I den oppgaven har jeg valgt forfatteren Henrik Ibsen for å fordype meg i en av hans mest kjente skuespill. Til slutt skal jeg svare på problemstillingen: Hvordan var kvinners rolle på 1800-tallet og hvordan var samfunnets syn på dem.

Stykket jeg har valgt er «Et dukkehjem». Årsaken bak mitt valg er fordi Ibsen er kjent både i Norge og mange andre land. I tillegg har skuespillene hans blitt spilt over hele verden, inkludert Midt Østen. Videre fikk jeg mulighet til å lytte på dette stykket på arabisk, i tillegg til norsk. Dette har vært en fordel for min oppgave og har hjulpet meg med å ha en større forståelse for tema. Stykket handler om kvinners rolle på 1800-tallet i Norge og hvordan de var undertrykket på grunn av plikter som samfunnet har forventet av dem.

 I «Et dukkehjem», ser vi gjennom Noras situasjon hvordan kvinner hadde det i den tiden. Nora bestemmer seg for å forlate sin mann og finne seg selv. I «Et dukkehjem» representerte Nora kvinner, både i Norge og andre deler av verden, hvor det fortsatt er tusenvis av kvinner som i dag lever som Nora. Dette stykket fikk skarp kritikk i samtiden. Av denne grunn skrev Ibsen skuespillet «Gjengangere» som ble betraktet som et svar til kritikken av «Et dukkehjem».  Med «gjengangere» viser han hvordan det hadde vært med Nora, dersom hun hadde gått tilbake til sin mann. Fru Alving i «Gjengangere» ble rådet av en prest til å beholde sitt ekteskap og akseptere sine plikter i samfunnet, men dette endte seg med at hun mistet seg selv og sin sønn også. 

Forfatterskapet og livet:

Henrik Ibsen ble født i Stockmannsdgården i Skien i 1828. Ibsen er en av Norges største forfattere og som ble kalt «dramas far». I perioden fra 1850-1899 skrev han 25 skuespill. Den litterære perioden han skrev i var nasjonalromantikken, en periode som varte fra 1800-tallet til 1850. Men da etter den perioden var det ny retning som ble kalt «realismen». Det varte fra 1850 til 1900-tallet og mest Ibsens verk preges av realismen. En periode hvor forfattere satte samfunnsproblemer under debatt. Ibsen fikk en stor suksess i hans verk om kvinnes rettigheter, men han skrev også om arbeidere og samfunnsklasse i den tiden.

 Ibsen var eldste av fem barn til Marichen og Knud Ibsen. Faren var en rik mann, men han gikk på konkurs da Ibsen var 8 år gammel. Moren var interessert i kunst og teater og hun lekte med dukkene selv om hun var voksen. Hun tok med Ibsen mange ganger i teater når Skien fikk besøk av omreisende teatertrupper. Det ble hevdet også at Ibsen arvet sine kunstneriske interesser fra mor.

 Den første reisen til Ibsen hjemmefra var da han var 15 år, fra Snipetorp i Skien til Kai i Grimstad. Der begynte en ny fase i Ibsens livet. Han arbeidet som lærling hos apoteker Reimann. I Grimstad hadde Ibsen et forhold med tjenestejente Else Sophie som var 8 år eldre enn ham. Else Sophie født et barn som hun ga navnet Hans Jakob Henriksen. Jenta ble sendt hjem og da Ibsen måtte sende barnebidrag til sønnen ble 14 år.

 «Catilina» var første skuespillet til Ibsen som ble utgitt i 1850. Stykket var inspirert av det latinpensumet som han leste i. I 1850 om våren reiste Ibsen til Christiania for å studere artium ved Heltbergs Studentfabrikk. Der skrev han skuespillet «Kjæmpehøien» som ble spilt på Christiania Theater. I 1851 fikk Ibsen en jobb som sceneinstruktør ved Det Norske Theater i Bergen. I den jobben måtte han skrive hvert år et skuespill. 

I 1857 ble Ibsen forlovet med Suzannah Thoresen. De giftet seg i neste år i 1858 og i 1859 Sønnen Sigurd. I 1864 etter at Ibsen fikk stipend fra staten, reiste Ibsen og familien til Italia. De flyttet senere også til Tyskland og bodde der til 1891. i 1891 flyttet de tilbake til Norge og bodde i Oslo. Ibsen fikk et slag i 1900, da han kunne ikke fortsette med å skrive. Så i 23.Mai 1906 døde han etter flere år lidelse med sykdom. 

Analyse av «Et dukkehjem»:

«Et dukkehjem» er et realistisk drama som ble utgitt i 1879. Stykket handler om Nora som redder sin manns liv fra en dødelig sykdom. Hun låner penger med en forfalsket underskrift fra banken uten å fortelle om det til sin mann, Torvald Helmer. De reiser til utlandet og mannen blir frisk igjen. Torvald blir etter hvert en banksjef og i den tiden får Nora besøk av sin gamle venninne, Kristina. Hun håper at Torvald og Nora kan hjelpe henne med å få en stilling i banken. Torvald ansetter Kristina i banken, men for å ansette henne, sparker han en av ansatte, Krogstad. Krogstad var personen som Nora har lånt pengene av. Han avslører den hemmeligheten etter at han mistet sin jobb. Torvald reagerer forferdelig og blir sint på Nora. Stykket slutter med at Nora forlater mannen og barna.

Vi møter gjennom skuespillet med fem personer, hver av dem har egen funksjon i konflikten. Nora er hovedpersonen som tar opp temaet i dramaet. Tema er kvinnefrigjøring i en tid hvor man hadde full makt og kvinne måtte være underlagt mannen. I den første akten er Nora en lykkelig gift kvinne og beskrives som en idealhustru på 1800-tallet. Det som er veldig tydelig at hun er veldig materialistisk og opptatt av penger. Hun framstår som et barn da hun plager mannen om å få flere lommepenger. Nora har ikke sin egen stabile karakter fordi hun oppfører seg ifølge sin manns vilje. F.eks. Torvald forbyr henne å spise sukkerbiter, han tenker at hun skal få stygge tenner av det. Det er noe som var typisk i den tiden at mann var bare opptatt av kvinnens skjønnhet og hennes utseende. Av den grunn er skuespillets tittel «Et dukkehjem» der Nora er bare en dukke til mannen. Etter hvert beskrives Nora som en klok og omsorgsfull kvinne. Hun klarer å jobbe og skaffe seg penger for å tilbakebetale lånet. På slutten av dramaet oppdager hun at Torvald var ikke den ekte mannen som hun har forventet. Hun bestemmer å løsrive seg fra dukkehjemmet og begynne på nytt som en selvstendig kvinne. Den slutten ble kritisert og i Tyskland måtte Ibsen skrive en alternativ avslutning hvor Nora ikke forlater mannen og barna.

 Den andre viktige personen er Torvald Helmer, mannen til Nora. Han er advokat og ble nettopp banksjef. Han framstår i stykket en tradisjonell mann som forsørger sin familie. Han tenker fornuftig når det gjelder økonomi, men på slutten av stykket er han egoistisk og svært opptatt av samfunnets syn i stedet for å ta hensikt til Noras kjærlighet. Torvald representerer det dominerende mannlige samfunnet som Nora vil opprøre mot. 

Vi har også sakføreren Krogstad, han er enkemann og jobber i banken for å forsørge sine to barn. Han framstår i hele stykket sur og synes at alt i livet går mot ham. Krogstad har en stor funksjon i stykket, det er han som setter konflikten i gang når han sender brevet til Torvald. Tvert imot har vi en person som demper konflikten i stykket, Kristina, hun overtaler Krogstad til å trekke brevet tilbake. Kristina er enke og har jobbet for å forsørge sine brødre. Kristina var forelsket i Krogstad, men hun giftet seg med en gammel rik mann på grunn av dårlig økonomi. Kristina tenker annerledes enn det Nora gjør og hun alltid setter plikter foran alt. Slik hun sier til Nora når Nora forteller henne om pengelån «en kone kan jo ikke låne uten sin manns samtykke». Gjennom dette kan vi si at Kristina var svært opptatt av å følge det som er tradisjonelt for kvinner. 

Vi møter også Doktor Rank, en gammel venn til familien Helmer. Han er haverdagsgjest hos dem og er hemmelig forelsket i Nora. Dr. Rank har en dødelig sykdom og symboliserer til slutten av ekteskapet til Nora og Torvald. Videre møter vi barnepike, Anne Marie, hun tar seg av barna og hjelper Nora med husarbeid. 

Komposisjon i dette skuespillet er oppdelt i tre akter. Historien fortelles i kronologisk rekkefølge og foregår i løpet av få dager. Gjennom pynting av juletreet får vi vite at tiden er julaften. Noe som var en typisk teknikk i Ibsens drama, er retrospektiv eller tilbakeblikk. Eksempler på dette, når Kristina kommer til Nora, får vi vite at hun er enke «NORA (sakte). Stakkars Kristine, du er jo blitt enke». I tillegg forteller Nora om noe som skjedde for neon år siden som hjelper oss for å forstå hvorfor hun har lånt penger «NORA. Men han måtte jo nettopp ikke vite noe! Herregud, kan du ikke forstå det? Han måtte ikke en gang vite hvor farlig det sto til med ham. Det var til meg lægene kom og sa at hans liv sto i fare; at intet annet kunne redde ham enn et opphold i syden». Dette er et sterkt virkemiddel som gjør at leseren får se tilbake for å vite det som er årsaken til nåtidens konflikt. Samtidig gjør handlingen mer fengende, effektiv og mindre kjedelig.

Spenningskurven er relativt lav og vi merker at det bygger seg opp litt i de to siste aktene. Vi møter med høydepunkt som gjør stykket spesielt spennende. Eksempel på det, Når Nora prøver å holde mannen fra å åpne postkassen, tenker vi at nå skal alt avsløres. Videre har vi på slutten av stykket et vendepunkt som setter hele dagliglivet og ekteskapet til familien Helmer på hodet. 

Dialogen er realistisk og dagligspråk. Gjennom dialogen får vite fortidige hendelser og karaktertrekk til hver enkel person av dem. Dialogen forteller mye om personens egenskaper og tanker, f.eks. Torvald kaller Nora alltid med mange kjælenavn som lerkefugl, ekorn, lille Nora og sangfugl. Når han kaller henne lerkefugl og ekorn kan disse tolkes som små søte dyr, mens sitt lille kan tolkes som at han ser på henne som sin dukke eller en pyntegjenstand. Dialogen mellom Nora og Torvald utvikler seg hele stykket. I siste akt blir Noras språkbruk mer seriøst og bestemt i forhold til første akt. Hun snakker direkte til Torvald uten å begrunne eller forklare noe. Her er et eksempel på det «NORA: Gå nå, Torvald! Du skal gå fra meg. Jeg vil ikke alt dette». Vi merker også at Nora alltid snakket om det «Vidunderlige». Det var for henne sin urealistiske og umulige drøm om ekte kjærlighet.

Regibemerkning om scenens utseende er også et sentralt virkemiddel. Ibsen var veldig opptatt av å beskrive nøyaktig miljøet som skuespillet foregår i. Gjennom beskrivelsen vet vi at det er et typisk pent hus for middelklasse. Framstilling av stua som har flere dører gir oss også assosiasjoner til tittelen på stykket, «Et dukkehjem». 

Uteseende til personer også speiler mye av deres personlighet. Vi ser at beskrivelsen av utseende går i kontraster for eksempel Nora har blondt hår, kler på seg lyse klær og er lykkelig, mens Kristina har mørkt hår, kler på seg mørke klær og er en ulykkelig enke som arbeider for å få penger. På slutten, begynner Nora å kle på seg mørke klær og blir ulykkelig. 

Symbol er et annet virkemiddel som er brukt. Det er mange symboler, et av dem er juletreet i stua som er grønn på begynnelsen og visner med slutten av ekteskapet. Juletreet er et religiøst symbol som betyr fred, lykke og kjærlighet. Treet symboliserer her til kjærligheten mellom Torvald og Nora.

 Mange av Ibsens verk er full av budskap og i dette drama hadde han et klart budskap som er at kvinner kan bli selvstendige og kan jobbe på egen hånd. På 1800-tallet var det Norge et standssamfunn med store forskjeller mellom kvinner og menn. Mann styrte alt, økonomiske og politiske avgjørelser. Kvinner var umyndige og hadde ikke rett til å stemme og de ble sett på som dukker. kvinner i den tiden hadde ikke rett til å skille seg heller. Den retten var kun for menn. Derfor ble «Et dukkehjem» møtt med sterke negative reaksjoner av publikum og avslutning av stykket var uakseptabelt for dem. En del også var redd for at Nora vil bli en rollemodell og mange kvinner vil følge Noras vei. Noras avgjørelse med å forlate mannen betraktet som et opprør mot viktige normer og plikter for en kvinne. I datiden forventes av kvinner å være underlagt mannen og ta seg av sine barn, slik som Torvald sa til Nora når hun ville dra fra ham «Helmer: du er først og fremst hustru og mor». 

Under dette stykket satte Ibsen søkelys på kvinnes rolle og rettigheter. Han prøvde å få fram med dette skuespillet at det er mange ulykkelige kvinner i ekteskapet som Nora. Med slike verk som «Et dukkehjem» viste forfattere kvinner hvilke rettigheter de har. Etter hvert begynte kvinnelige bevegelser å vokse i årene frem mot 1900-tallet og kvinner ble mer og mer i arbeid. Videre i 1913 fikk de allmenn stemmerett.

Til slutt vil jeg si at jeg likte mye dette stykke etter jeg har forstått hvor viktig tema det innebærer. Stykket er utrolig spennende og svært viktig for kvinners likestilling. Jeg ble veldig imponert over den stilen som Ibsen valgt, brudd med gamle samfunnets normer. Hvis forfattere ikke skrev om slike historier, kanskje hadde det fortsatt mange rettighetsløse kvinner.

Kilder:

Boka «biografien om Henrik Ibsen» til Stein Erik Lunde

https://snl.no/Henrik_Ibsen

https://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen

https://www.nb.no/tilgjengelig/OmIbsen/biografi/

http://www.daria.no/skole/?tekst=9918