I Teksten «Jeg er Zlatan» og utraget fra «Tante Ulrikkes vei» Finner vi flere likheter. En av disse likhetene er at begge bøkene sentrerer minoritetsgrupper, identitet og kulturmøter. «Jeg er Zlatan» er en selvbiografi som forteller om en svensk fotballspiller i møte med ulike kulturer. I boka prøver Zlatan å tilpasse seg kulturen i Barcelona og samtidig prøver han å ikke miste seg selv.

Du kan si at temaet er sentralt identitet fordi begge historiene handler om det å være litt annerledes enn resten av samfunnet. Historien handler om det å passe inn i samfunnet selv om du har en annen bakgrunn. Historien «Jeg er Zlatan» handler om Zlatan som prøver å ikke miste seg samtidig som han prøver å passe inn. Bøkene vektlegger det å ikke være helt «normal». I «TUV» Møter vi to karakterer som har lignende bakgrunn og vi ser at de allikevel har helt ulik holdning, allikevel er identiteten deres en viktig del av hvem de er.

Språket i tekstene gir et sterkt inntrykk og spiller en viktig rolle i begge bøkene. Fra «TUV» er Jamals språk skrevet på kebabnorsk, og språket til Mo er skrevet på «korrekt» norsk. I «Jeg er Zlatan» er språket skrevet på en enkel og direkte måte som får oss til å føle at det er Zlatan som snakker. Det at Jamals språk er skrevet på kebabnorsk og at Zlatans språk er så enkelt gjør at vi føler oss nærmere. Dette får også teksten til å virke mer personlig. Jeg tror også at Mo sitt «riktige» språk framhever at Jamal ikke snakker som alle andre. Jeg føler det gjør et større inntrykk fordi man kan se kontrastene på språket.