Vi fekk rom her

Diktanalyse av "Vi fekk rom her". Vgs-1, Kar: 5+
Sjanger
Analyse/tolkning
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2000.05.15

"Vi fekk rom her" er et dikt skrevet av Ingebjørg Kasin Sandsdalen (82) og ble utgitt i diktsamlingen "Aldrande Jord" fra 1987.

 

Diktet handler om en skog der noen av trærne er ranke og rette, og andre er kronglete, bøyde og misdannede. De feilfrie trærne i skogen ser ned på de skjeve. Men også de mislykkede trærne føler lykke og kjærlighet. De er også nyttige og kan brukes ("ein herleg bøyg til dørkarm" og "ein skjenande sledemei").

 

Trærne i skogen er en metafor på mennesket. Det Sandsdalen prøver å fortelle oss er at alle mennesker er svært forskjellige.

 

Diktet er skrevet på nynorsk og er moderne bygget opp, noe vi hører da det er uten rim og rytme.

 

"Vi fekk rom her" er delt inn i tre strofer. Den første og den tredje er korte med 5 og 7 vers, mens den andre er litt lengre med 13 vers. Man kan se på dette som en slags innledning, hoveddel og slutt. I første strofe er det de vellykkede trærne som referes, mens i andre er det de mislykkede. I den siste strofen er det fortelleren som sier sin mening. Hun bruker: "fuglens vengjeslag", "solbogars varme" og "vindens fingre" som alle er metaforer for det "gode liv".

 

Diktet inneholder en rekke språklige virkemidler. Besjeling er hyppig brukt, noe som gjør det lettere for oss å forstå at trærne egentlig er mennesker ("også dei mislykka tre hører", "syng det kring dei" og "det mislykka skyr vi snur oss bort frå").

 

Sandsdalen har valgt mange sterkt ladde ord ("mislykka", "bøygt og skakt" og "silkeblank"), ofte i sammenheng med kontrastene hun har brukt. Alle kontrastene i diktet gjør det lettere for oss å skjønne budskapet. Trærne (menneskene) deles kun inn i to forskjellige grupper; de mislykkede og de vellykkede, noe som gjør det enklere for oss å skille dem fra hverandre. Eksempler på kontraster er: "bøygd" mot "rak" og "jamnlange" mot "knutar og fasongar". Sandsdalen synes ikke at noen av trærne er mislykkede, men bruker ordet for å forsterke ulikheten.

 

Temaet i diktet er menneskeverd. Sandsdalen vil fortelle oss at alle er like mye verdt, at alle har forskjellige egenskaper og er nyttige for menneskeheten. Vi skal ikke tro vi er så mye bedre enn andre. Dessuten mener hun at vi ikke skal se ned på de som ikke er helt "perfekt", for vi har ikke nok innsikt i hvordan deres tilværelse er.

 

Diktet er meget aktuelt i dag pga. rasisme, nasjonalisme og andre diskriminerende ideologier.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst