Teateranmeldelse av Vildanden

Anmeldelse av teaterstykket Vildanden som ble satt opp på Nationalteateret.
Sjanger
Anmeldelse (bok, film...)
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2006.02.08

Hjalmar Ekdal og Gregers Werle er to ungdomsvenner som møtes igjen i et middagsselskap hos faren til Gregers, grosserer Werle. Grosserer Werle har sponset Hjalmar ved å ha betalt fotografutdannelsen hans, og han har sørget for at han ble gift med Gina. Det viser det seg at Gina var tidligere ansatt hos grosserer Werle, men hun giftet seg med Hjalmar på omtrent samme tid som hun var gravid med Hedvig. Etter at Gregers Werle kommer til byen, skjønner han at hele ekteskapet til Hjalmar er bygget opp på en stor løgn. Gregers bryter med faren og får sin livsoppgave, det å få sannheten frem for enhver pris…

 

Skuespillet er både en trist og et fengslende tragedie om løgner og det at sannheten skal fram i lyset. Stykket tar opp problemene som kommer når man ser sannheten i øynene og hvordan man uten å ville det, svikter de menneskene som man er mest glad i.

 

Hele stykket er bygget opp av dialoger mellom de ulike rollefigurene og dette blir veldig interessant siden man også gjennom samtalene kommer tilbake til fortiden. Siden det ikke er noe fortellerstemme med, blir det hele mye mer realistisk.

 

Skuespillerne som spiller i forestillingen tolker rollene veldig bra og får frem både svakhetene og de sterke egenskapene til personene. Ettersom de spiller utrolig godt, blir det også morsomt og virkelighetsnært for publikum og det får deg til å bli engasjert i det du ser på. Kontakten og nærværet mellom publikum og skuespillere vokser ettersom forestillingen ruller framover og det føles nesten som om du er med i stykket ettersom man sitter så tett og intimt inntil skuespillerne.

 

Den langstrakte scenen er meget enkel og moderne og er bare innrammet av en gråmalt, naken vegg. Hvis det hadde vært flere detaljer på scenen kunne det blitt enda flottere, men trass i dette får man likevel innblikk i hvordan det skall se ut, og også handlingen blir mer konsentrert når det ikke er så mange effekter rundt skuespillerne.

 

Den litt knappe, men mystiske avslutningen får deg til å tenke over hele skuespillet og man reflekterer over både hendingene og tema etter det er slutt.

 

Stykket er absolutt å anbefale til andre som liker dramatiske, men fascinerende skuespill, for denne oppsetningen er virkelig framført på en førsteklasses måte.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst