Kan arkitekter og entreprenører gjøre som de vil?

Klage til den forferdelige arkitekturen nå til dags.
Sjanger
Artikkel
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2003.02.02
Tema
Miljø

Mennesker har til alle tider blitt påvirket av omgivelsene de lever i. Omgivelser med storslått natur, som høye fjell eller vakker skog preger menneskene som bor der. På samme måte preges vi av bybildet rundt oss og den arkitektur som finnes der. Vi har alle et behov for å oppleve skjønnhet og tilhørighet med omgivelsene rundt oss. God arkitektur spiller derfor en svært viktig rolle for oss mennesker, og det hviler derfor et stort ansvar for arkiter alle som er med på å forme bybildet.

 

Opp gjennom historien har arkitektur satt sitt preg på omgivelsene på den tidsepoken den representerte. Arkitektens oppgave var og er fortsatt, etter min mening, å avspeile menneskets skjønnhetstrang. Det finnes heldigvis utallige vakre byer i verden, som har fått stå i fred, men dessverre har mange byer også blitt ødelagt av uvettig riving og dårlig arkitektarbeid og rask profitt.

 

Den menneskefientlige byggekulturen vi har i dette landet er i ferd med å ødelegge så ufattelig mye, ikke bare i byene, men overalt. Det er så trist å se en bygning reise seg og oppdage at dette blir feil. Der skal den stå tiår etter tiår og bare være stygg. Det tas overhode ikke hensyn til at mennesker skal trives eller at den må passe inn i omgivelsene omkring. Helheten i et eksisterende miljø ødelegges, praktisk talt. Det  virker som om det ikke finnes en eneste byplan som fungerer.

 

Dette skyldes ikke bare arkitekten, men har det selvfølgelig noe med penger å gjøre. Entreprenørene får det som regel som de vil. De skal tjene penger, det er hovedsaken for dem. Protester og klager har i hvert fall ingen effekt, enten de kommer naboer, velforeninger eller fra selveste byantikvaren. Byantikvaren har ingen myndighet til å stoppe en utbygging, hans myndighet er dessverre bare rådende. Bystyret har utrolig nok mer makt enn han! Hvilken estetisk sans politikerne til enhver tid måtte ha, er det ingen som kan vite noe om. De er også mest opptatt av pengene.

 

Gamle, æreverdige bygninger søkes revet for å gi plass til stygge boligblokker eller kontorblokker. Er det ikke herlig! Nydelige, gamle villaer som står på aktrative tomter, kjøpes opp for å stå og forfalle. Byantikvaren protesterer, men hva hjelper det? Entreprenørene kan trenere vedlikehold helt til bygningene er så forfalne at de ikke lenger kan reddes. Eller hva med en liten brann? Det er ikke særlig risikabelt. Det rives også i nattens mulm og mørke, før rivningstillatelsen er godkjent. I verste fall får utbyggerne en symbolsk bot, men den svir aldeles ikke.

 

Det er ikke mange løkker eller friområder igjen i Oslo. Det var her barna kunne leke fritt og boltre seg, spille fotball, ake, eller gå på ski. Kort sagt var disse løkkene viktige møteplasser og steder hvor barn kunne leke. Særlig i Oslo er det et stort problem at de gamle løkkene forsvinner. Dette er min by, og her har jeg vokst opp. Jeg er glad i byen min. Det er bare så forferdelig trist å se at den lider under arkitektenes og utbyggernes brutale framferd!

 

Eksempler kryr det av, det er alt for mange av dem. Man kan gå i hvilken som helst bydel, og en vil finne utallige eksempler overalt. En tenker i sitt stille, hva er det de har gjort her, så ufattelig stygt og kjedelig det har blitt her, hva er det de tenker på? Hvem har ansvaret for at det har blitt så menneskefiendtlig her?

Selv bor jeg i en bydel som er en av de best bevarte i Oslo. Bygårdene er stort sett bygget fra 1880-årene og frem til 1920-30-årene. Disse klassiske bygardene er i dag veldig ettertraktet, fordi de er så vakre. Her er det mange detaljer å oppdage. Når en går inn i en av disse, ser en den flotte oppgangen som fører opp til brede inngangsdører. Innefor døra er det store rom med god takhøyde med gipsornamenter og praktfulle rosetter. Det er god plass i disse leilighetene. Bygårdene her fremstår som harmoniske og balanserte. Noen skrekkeksempler finnes også her i denne bydel, men stort sett er det aller meste bevart, heldigvis!

 

Fortetningen i bykjernen er nådeløs. Attraktive tomter får ikke stå ubebygget og i fred. Her er det penger å tjene! Noe av grunnen til tettbebyggelsen er at markagrensen ikke får røres. Den er hellig. Dette syns jeg er meningsløst. Det ville vært da vært mye bedre for folk å bo i nærheten av naturen, og at man bygger på en måte som gjør at det er lett å trives. Dette er en politisk sak som trolig sitter langt inne, av en eller annen merkelig grunn. Vi har da så utrolig mye natur rundt byen at det med tomter ikke skulle være noe problem? Jeg tror neppe folkeviljen rår i denne saken. Folk vil jo gjerne bo i den flotte marka vår, rundt byen. Man kunne vel utvide markagrensen litt i alle retninger. Slik ville man få plass til mange nye boliger, som forhåpentligvis bygges sånn at menneskene kan trives der. Det vil allikevel være masse plass igjen av marka til naturopplevelser, som å gå på ski og på tur.

 

Jeg tør ikke å tenke på hvordan Vestbanetomta vil bli seende ut! Vinnerutkastet her ser like menneskefienlig ut som Galleri Oslo gjør. Galleri Oslo er et sted en ikke ønsker å besøke. Fort, fort forbi, for her er det ikke til å leve. Nå står Tjuvholmen for tur, det ser ikke lovende ut. Ingen av arkitektutkastene ser noe særlig hyggelige ut. De ser alle nokså like ut. De er kjedelige, og formene deres  altfor rette og ensformige. Her trengs det å tenke nytt og se bort i fra den kjedelige moderne stil, som jeg er sikker på at de fleste egentlig ikke liker.

 

Det er i hvert fall uppmuntrende at folk på TV og i avisartikler begynner å ta opp disse problemene. Folk har begynt å protestere, de vil ikke lenger ha denne moderne arkitekturen overalt.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst