Forestillingen om at språket vårt er en truet art som burde vernes, er nok sterkere nå enn tidligere. Folk flest undrer vel på om norsk språk vil overleve i nye tusen år. Det sies om hundre år vil det norske skriftspråket kun bli brukt i lyrikk og personlige meldinger. Forskere sier, utdanning og næringsliv vil skriftspråket være engelsk, og det vil være den globale situasjonen. Tidligere har det vært tysk og fransk som har gitt oss de fleste låneordene, men idag er det altså engelsk som gir oss flertallet. Påvirkningen fra engelsk skal visst ha startet i 1869 da engelsken kom inn som fag i norsk skole. De engelske ordene kommer nemlig fra mange forskjellige sider, og årsakene til påvirkningen står i sammenheng med hvordan vi blir påvirket.

«Musikk»

I ungdomsmiljøet er det lett å bli påvirket av engelsk. Pop artister synger som regel sangene sine på engelsk. Ungdommene lærer seg tekstene og bruker de engelske ordene videre i sitt dagligdagse talespråk. Nettopp fordi sangtekster får mange norske ungdommer en negativ holdning til norsk språk. Det å synge på norsk er teit og norsk er bondespråk etc.

«Reklame og medier»

Noen butikkjeder har funnet ut at ungdom kjøper mer klær hvis varene har engelske navn, for eksempel jeans, boots, shirts eller at ungdom spiser chips, snacks og burgers. Flere butikker og spisesteder heter noe på engelsk. Ord som for eksempel hot, happy, og fun blir ofte brukt for å gjøre setninger eller reklamen mer attraktiv.

«Film»

Før ble vanligvis alle titlene på engelsk språklige filmer oversatt til norsk. I dag er det ikke mye slik lengre. Selvfølgelig blir en del titler fremdeles oversatt, men filmbyrådene finner det ikke nødvendig så lenge det er enkle filmtitler som «Spy Game» eller «Enough».

«Vitenskap»

USA har vært ledene gjennom vitenskapelige forskning de siste tiår, og derfår blir nye oppdagelser, teorier lagt frem på engelsk, og nyhetene blir kjent under engelske navn. Det samme gjelder innenfor kunst og filosofi. For ikke å snakke om «Teknologien». Mengder av nye produkter og varetyper skapes i USA, og spres verden over med engelske navn. Den teknologiske utviklingen gir oss mange muligheter vi skal være glade for, men samtidig er det ingen tvil om at ny teknologi og nye medier representerer en risiko for små språksamfunn. Også lokale kulturaktiviteter og tradisjoner står i fare for å bli mer og mer ensartede i globaliseringens kjøvann. Informasjonens teknologi er en av de mest sentrale kildene til engelsk påvirkning. Da IT for alvor kom til Norge fantes det ingen norske ord på fenomenene. Det endte derfor med at man brukte de engelske. Dette ble jo selvfølgelig ikke korrekt ovenfor norsk som språk, og man fant ut at nye ord måtte lages.

«Massemediene»

Bare tenk på hvor stor innflytelse aviser har på nordmenn når vi er det folkeslaget i verden som leser flest aviser hver dag! Ikke bare aviser, men TV og radio er også en del av disse mediene som hver dag gir oss informasjon og underholdning. Det hender at et eller to engelske ord sniker seg inn i artiklene. Noen ganger bevvist andre ganger ubevisst fra journalisten. Amerikansk kultur har tydelig satt spor i norsk slang. Ikke minst gjennom stilarter i musikken.

«Omskrivning fra norsk til engelsk»

Noen engelske ord er tatt inn i det norske språket og gjort om til norske. Vi har hasj, finisj, klinsj, matsj, polisj, ransj, som har fått norsk skrivemåte med s-j. Derimot cash, dash, flash, smach har blitt beholdt slik de skrives på engelsk og ikke blir gjort om til norsk sj-lyd. En hel del engelske ord kan vi tilpasse til norsk uten store problemer. Det trenger ikke å være negativt å få engelske ord inn i norsk språk. På en måte er det jo en berikelse for språket vårt. Mange nordmenns språk er i dag sterkt preget av engelsk, både muntlig og skriftlig. Mange ungdommer synes det er kult å blande norsk og engelsk sammen som for eksempel. «Det var en random fyr som kom bort til meg».

Det kan også ha stor påvirkning for norsk språk. Jeg legger mer vekt på språket nå, enn fortiden. Fortid er fortid. Som en konklusjon på alt, ser man at det ikke finnes et enkelt svar på hvordan engelsk språk påvirker norsk språk. Hver dag blir vi påvirket av forskjellige grunner, enten det er medier, venner, skole eller jobb. Engelske ord vil nok alltid ha en stor påvirkningskraft på et relativt lite språk, som norsk. Og er det ikke engelsk, så vil kanskje fransk eller tysk. Man bruker engelsk ofte på internett, når man gjerne prater med mennesker verden rundt. I dag blir mobiltelefoner, fjernsynet og internett brukt til chatting, og dette har alt påvirket språket vårt. Engelsk språk blir stadig mer brukt i Norge, ikke minst i næringslivet. Mange ser dette som en trussel, ikke bare Norge men mange andre land. Siden begynnelsen av 1900-tallet har verden blitt utsatt for større og større globalisering. Hvordan kommer vi til å snakke i fremtiden? Det er så klart ingen fasit i dette spørsmålet enda. Selv om forskere har flerfoldige prognoser om hvordan språket vil utarte seg, så vil jeg påstå at den språklige utviklingen er bortimot umulig å forutsi. Språkets utvikling ligger hos ungdommene. Hos ungdommen ser man en kreativ evne til å utvikle bruken av ord, noe som beviser at det norske språk har en enorm tilpasningsdyktighet.