At hverdagen vår har blitt mye enklere i løpet bare noen tiår, er ikke til å overse. Vi er omringet at høyteknologi som skal gjøre ting lettere å utføre, at vi sparer tid og at vi har det mer komfortabelt. Men teknologien hatt stor påvirkning på måten vi har utført arbeid på gjennom tiden, og hvordan utdanningen er. Før i tiden var det få som hadde utdanning, for det var ikke nødvendig. Men etter teknologien kom ble den helt nødvendig. Det hele begynte på 1800-tallet, takket være den industrielle revolusjonen.

 

Før i tiden var valgene og hverdagen enklere når det gjaldt yrkesvalg. Da utgjorde bøndene størstedelen av befolkningen og de fleste drev selvbergingsjordbruk. Der dyrket de alle de nødvendigste matproduktene de trengte. Handelen var liten, og den foregikk mest blant kjensfolk i bygdene. Kvinnenes oppgave var å renholde huset, passe barna og lage mat. Mennene var de som var ute og jobbet med fysisk, hard arbeid på gården eller andre steder.

 

Befolkningen økte fort på 1700- og 1800-tallet, og behovet for større matproduksjon ble nødvendig. På 1850- tallet ble det første damplokomotivet laget, og en ny transportmulighet ble innført. Den industrielle revolusjonen var i gang. Inspirasjonen kom fra England, som allerede på slutten av 1700-tallet hadde startet industrialiseringen av landet. Blant annet tømrer yrket ble nå forenklet, for nå kunne tømmeret bli transportert av tog istedenfor av elvene. Transporteringen av mat, som korn, ble enklere når de ikke trengte å transportere det med hest og kjerre.

 

Det ble laget store fabrikker i byene, blant annet dampsagbruk på 1860-tallet og spinnefabrikker, som kom av etterspørselen av billige klær for den raskt økende befolkningen. Kvinnene fikk en større rolle i arbeidslivet når de fikk muligheten til å kunne begynne å jobbe på spinnefabrikkene. Dermed var kvinnenes arbeid forandret.

 

Folk trakk seg mot byene i håp om å få jobb på de nye fabrikkene. Antall bønder minket, og de som var igjen måtte nå produsere mat nok til seg selv, samt folkene som bodde i byene. Jordbrukerne måtte nå ta i bruk mekaniserte redskaper, og muskelkraft ble erstattet med maskiner og andre redskaper som gjorde produksjonen mer effektiv. Arbeidslivet for den enkelte ble forandret. Kvinnene fikk delta mer i arbeidslivet og mennenes yrker gikk fra å være bønder til å jobbe på store produksjonsfabrikker og sagbruk. Nå jobbet folk samlet i fabrikkene, i motsetning til den selvstendige jobbingen som foregikk på gårdene. Men forskjellen mellom kvinnens og mannsyrker var ennå stor, for det var kvinnene som dominerte på spinne- og tekstilfabrikkene og mennene i tungindustrien.

 

Men de nye arbeidsplassene åpnet dørene for negative sider også. På grunn av mangel på arbeidslover kunne arbeidsdagene bli lange, opp til 14 timer for kvinner og barn også. Barnearbeid ble ikke sett på som ulovlig på denne tiden, og mange barn jobbet i helsefarlige områder og fabrikker. Det skulle et halvt århundre til før dette ble gjort noe med. På 1930-tallet begynte utviklingen av lover som gjorde blant annet barnearbeid ulovlig, kravet på pause ble innført og miljøet på arbeidsplassene forbedret.

 

Når elektrisiteten kom, ble hverdagen veldig forandret. Damp- og kulldrevne maskiner ble erstattet med elektriske maskiner, noe som forandret arbeidsplassene mye. Istedenfor at kanskje 10 menn stod og skyflet inn kull i en maskin, trengtes det når bare en for å styre den. Utdanningen ble forandret, for kravene for å kunne operere med slike maskiner var mye høyere enn tidligere. Arbeidsplassene innenfor tungindustrien ble færre, og nødvendigheten av arbeidere sank. Men antallet av yrker økte stort, for flere og flere fabrikker ble laget.

 

Tiden gikk og transportmulighetene vokste. Vi fikk bil, motoriserte båter, elektriske tog og fly. Kommunikasjonsmulighetene vokste også, og dermed også yrkene. Telegrafen kom, telefon, radio og TV. Det ble nødvendig med folk som jobbet med disse tingene, og valgene av utdannelser vokste. Det ble krevd flere års utdanning for å kunne drive de nye apparatene.

 

Arbeidsplassene ble flyttet fra store fabrikker til små kontorer, der noen av arbeidsoppgavene gikk ut på å styre maskiner eller utføre skriftlig arbeid ved bruk av datamaskiner. Det fysiske arbeidet ble mindre, men utvalget større. Gjennom tiden har også kvinnene stått mer frem i arbeidslivet, og det har blitt mer likhet mellom kjønnene innenfor yrkene. Flere og flere kvinner velger å ta arbeid innen mekaniker yrket, industrien og flere har fått høye sjefsstillinger. Kvinner som før var undertrykt av menn har i løpet av de siste tiårene fått sjansen til å bli mer likestilt med dem innen jobb. På grunn av teknologien trenger man ikke være en kraftig, sterk mann for å kunne jobbe innenfor for eksempel metallutvinning. Nå styres mye av maskiner, som kan bli operert av begge kjønn.

 

Den nye teknologien i dag forandrer nødvendigheten av forskjellige yrker, som for eksempel posthusarbeidere. Mesteparten av den skriftlige kommuniseringen skjer over internett, via e-post eller chatte - sider. Men den gir også tilgang til flere nye, der teknologien har gjort arbeidet lettere. Innenfor jordbruket har vi i dag melkemaskiner, traktorer og skurtresker. Produksjonen blir lettere og arbeidet mindre krevende når vi har maskiner til å utføre det for oss.

 

Vi mennesker er blitt erstattet med maskiner. De er utholdene, kan som oftest ikke feile, har ikke menneskelige svakheter eller trenger pause. Til og med jobben til en lege har noen steder blitt erstattet med maskiner. Istedenfor at leger utfører operasjonen, overvåker de den mens en maskin utfører oppgaven. Teknologien har virkelig forandret arbeidslivet vårt.

 

Utviklingen fra 1850 til i dag har vært stor. Vi gikk fra å være selvstendige bønder, til et produksjonssamfunn der mye av arbeidet går ut på å ha evnen til å kunne operere en datamaskin. Vi omgir oss av teknologi som gjør arbeidet vårt lettere, og hele tiden blir det funnet opp nye ting. Vi er blitt avhengig av den i arbeidet og hverdagen. Jeg syns vi er blitt for avhengig av teknologien. Hvis utviklingen fortsetter slik, vil vi mennesker kanskje være overflødige i en verden fylt av maskiner.