Introduksjon

Vietnamkrigen startet i løpet av siste halvdel av 1950-tallet da Nord-Vietnam infiltrerte og etter hvert invaderte Sør-Vietnam for å samle det under kommunistisk styre. Egentlig kan man si at krigen begynte rett etter 2. verdenskrig.

Dominoteorien sto sterkt hos den amerikanske regjeringen. De fryktet at dersom kommunismen seiret i Vietnam, ville den spre seg over hele Sørøst- Asia. Derfor involverte USA seg etter hvert sterkt på sørvietnamesisk side.

Krigen førte til om lag 5 millioner døde, 3 millioner av disse var sivile. Rundt 58 200 amerikanske soldater ble drept, og 61 % av dem var 21 år eller yngre.

På Nord- vietnamesisk side var det FNL, Kina, Nord- Korea og Sovjetunionen. På Sør- vietnamesisk side var det USA, Sør- Korea, Thailand, Australia, Filippinene og New Zealand.

OVERSIKT

1945 – 1954, Konfrontasjoner mellom Frankrike og Vietnam

Vietnam var før andre verdenskrig en del av kolonien Fransk Indokina (det nåværende Vietnam, Laos og Kambodsja). I 1941 ble landet okkupert av japanerne. Allerede da japanerne okkuperte Vietnam, ble det dannet en frigjøringsbevegelse som jobbet for landets selvstendighet. Gruppen sympatiserte med Sovjet og kommunismen.

Da japanerne trakk seg ut, erklærte lederen av Det Vietnamesiske Kommunistparti, Ho Chi Minh, landet selvstendig 2. September 1945. Minh ble også utropt til president på Nord- Vietnamesisk side.

Da Frankrike ville gjenerobre makten I 1945 ble det krig mellom Minh sine soldater og Frankrike. Etter at Frankrike led et endelig nederlag i 1954, ble Vietnam midlertidig delt i to etter fredsforhandlinger i Genève. I nord fikk kommunistene makta og i sør styrte en gruppe generaler, under statsminister Ngo Dinh Diem, som hadde støtte fra USA.  

Frankrike trakk seg ut i 1954, mye pga hjemlig motstand.

I Genève ble det avtalt at det innen to år skulle holdes et fritt valg som skulle være grunnlag for en samling av landet. Men de militære urolighetene sluttet ikke i sør. Den sørvietnamesiske regjeringen nektet å gjennomføre valgene på grunn av den militære uroen.

1954 – 1964, USA kommer inn i krigen

Da Frankrike trakk seg ut, hadde Nord- Vietnam en stor sjanse til å oppta ønsket om en kommunistisk stat ved å vinne valget. Dette bekymret USA, og i 1954 gikk de inn i krigen, selv om USA aldri deklarerte ”krig”. På samme tid foregikk en blodig krig i Korea, og USA kunne ikke la kommunismen ekspandere fra to områder.

For å prøve å stabilisere situasjonen støttet USA den sørvietnamesiske regjeringen, men dette ble ingen suksess. Generalene i sør og USA var redde for at kommunistene ville vinne valget, derfor ble det aldri gjennomført noe valg i sør. Generalstyret ble etter hvert mer og mer diktatorisk og korrupt. På grunn av dette oppstod det etter hvert en frigjøringshær i Sør-Vietnam, FNL. FNL ville at de to delene i landet skulle slå seg sammen igjen og da de gjorde opprør i 1959, ble de støttet av kommunistregimet i nord og av mange i sør.

USA var veldig redde for at kommunistene skulle ta makta. I 1961, under president Kennedy, begynte de å sende soldater og krigsutstyr til Sør-Vietnam i tillegg til såkalte ”militære rådgivere”.

Etter at Lyndon B. Johnson tok over som president, ble USA involvert for fullt.

1964 – 1975, USA setter inn bakkestyrker

Årene 1964- 1966 skjedde en voldsom militær opptrapping i USA. Det amerikanske militære ble trukket inn i en utmattelses- og geriljakrig mot de nord- vietnamesiske styrkene og geriljabevegelsen FNL.

I 1964 kom også styrker fra blant annet Thailand, New Zealand og Australia på sør- vietnamesisk side. Så lenge USA unnlot å bombe Nord- Vietnam var de relativt trygge på at det ikke skulle bli noen sovjetisk eller kinesisk invasjon.

Sovjet og Kina sto forholdsvis sterkt både militært og økonomisk fra ganske tidlig av. Da USA satt inn marinestyrker i 1964, minket sovjets støtte noe, trolig fordi Kina ble mer aktiv.  På dette tidspunkt hadde forholdet mellom Kina og Sovjet begynt å kjølne.

2. august 1964 blir det skuddveksling mellom amerikanerne og nordvietnamesere i Tonkinbukta. Amerikanerne hevdet at de var i nøytralt område, mens den andre parten hevdet at de var innenfor grensene til Nord-Vietnam. Amerikanerne bruker denne hendelsen som et påskudd for å gjennomføre militære operasjoner inne i Nord-Vietnam.

I februar 1965 begynner amerikanerne ”Operasjon Rolling Thunder,” som gikk ut på å bombe områdene i nord for å tvinge Minh til å avblåse planene om å ta over Sør-Vietnam. Amerikanske bombefly slapp i perioden 1965-68 dobbelt så mange bomber over Vietnam som det ble sluppet under hele andre verdenskrig. En amerikansk politiker sa at: ”landet skulle bombes tilbake til steinalderen.”

Fra vietnamesisk side var krigen en geriljakrig, soldatene slo til og trakk seg raskt tilbake i jungelen. For at det skulle bli lettere å finne soldatene, brukte amerikanerne kjemiske midler for å utrydde jungelen soldatene gjemte seg i. De brukte også napalmbomber. Denne bomben inneholder geléaktig og klebrig bensin. Bensinen brenner med en temperatur på 2000 grader, kleber sterkt og er veldig vanskelig å slukke.

FNL, også kjent som Viet Cong, ledet kampen mot amerikanerne. Disse soldatene kjente landet sitt godt og kunne derfor føre geriljakrig. Blant annet bygde de tunneler på kryss og tvers under jorda, som gjorde det mulig å dukke opp brått og forsvinne fort. Det tok tid før amerikanerne skjønte hva som skjedde.

Under den såkalte Tet-offensiven i 1968 drepte FNL og nordvietnamesiske soldater mange tusen mennesker som de mistenkte for å samarbeide med amerikanerne. Tet -offensiven flyttet krigen inn i byene og områder som amerikanerne hadde erklært sikre. Amerikanerne slo like grusomt tilbake ved å utslette hele landsbyer de mistenkte for å stå i ledtog med FNL. Det er sagt at Tet-offensiven var et vendepunkt i krigen der USAs krigslykke snudde.

Richard Nixon, president i USA fra 1969, omgjorde taktikken fra angrep til forsvar av amerikanskkontrollerte områder.

Med dette startet USA også tilbaketrekningen, og i 1973 var alle amerikanske styrker ute av Vietnam. Årsaken til at amerikanerne trakk seg ut var først og fremst hjemlig motstand. I hjemlandet ble motstanden intensivert rundt november 1969 i tillegg til den mislykkede My Lai – massakren. I denne aksjonen skulle amerikanske soldater føre en jakt etter Vietcong- soldater, men endte i stedet opp med å likvidere 500 sivile vietnamesere.

1975, Fredsavtalen blir inngått

I 1975 ble en fredsavtale inngått. Nord-Vietnam, ved Vietcong, sto som vinner, og USA måtte se seg slått. Selv om Nord-Vietnam og deres allierte ikke vant med en overveldende seier, var det allikevel en politisk seier. Gjennom denne offensiven skjønte amerikanerne at de ikke kom til å vinne krigen med de økonomiske, militære og menneskelige midler de var villige til å ofre.

Saigon, hovedstaden i Sør- Vietnam ble nå omdøpt til Ho-Chi-Minh–by etter Nord- Vietnams første leder. Den gjenforente staten Vietnam het nå Den Sosialistiske Republikken Vietnam.

Motstand

Vietnamkrigen fikk en enorm mediedekning både via tv, aviser og radio. Mange tusen amerikanere satt hjemme i stuene sine og var vitne til disse forferdelige grusomhetene.

Hippiebevegelsen opptrådte som en protestantbevegelse mot krigen. Den oppsto først og fremst i USA rundt 1968, og spredte seg etter hvert over resten av verden – deriblant Norge. Det er få kilder som forteller om norsk deltakelse i selve krigføringen. Profilerte motstandsgrupper hevder de stilte med spionfly på amerikansk side, men motstanden var nok sterkest her i landet.

Motstanden var størst i USA. Vi kan nevne grupper og personer som blant annet Students for Democratic Society, Free Speech Movement, Jerry Rubin, Abbie Hoffman, Youth International Party og Chicago Seven.

En rekke populære idoler gikk også foran for å uttrykke sin protest mot Vietnamkrigen, deriblant John Lennon, Bob Dylan og John Kerry.

.