Sigrid Undset ble født den 20. mai 1882 i Kalundborg i Danmark. Da hun var to år flyttet han til Kristiania, Norge. Da hennes far døde var hun nødt til å begynne å arbeide. Hun tok jobb som en på et kontor, som kontordame. Hun var meget misfornøyd med denne jobben, og all hennes fritid gikk til å skrive og lese. Hennes opprinnelige drøm var å bli maler, men denne drømmen var nødt til å vente, for nå var hun nødt til å jobbe for å kunne hjelpe sin familie økonomisk!

Sigrid prøvde seg som forfatter under sin tid som kontordame. Hun sendte inn romanmanuskripter til gyldendal, men responsen hun fikk var at hun ikke burde skrive historiske romaner. Tross denne dårlige responsen fikk hun sitt gjennombrudd i 1911 med romanen Jenny. I 1912 flyttet hun til Roma. Der møtte hun sin framtidlige ektemann, maleren Anders Svartstad. De fikk tre barn sammen, men Sigrid trivdes ikke i ekteskapet. Hun følte ikke at hun fikk nok tid til å skrive, i med at hun var nødt til å passe barn og sørge for husstellet om dagen, og da var hun nødt til å skrive om natten. I 1919 flyttet hun til Lillehammer, hun separerte seg fra ektemannen.

Det var der på Lillehammer, på Bjerkebæk Sigrid skrev den store historiske romantriologien Kristin Lavransdatter. Triologien innehold Kransen(1920), Husfrue(1921) og Korset(1922). Etter å ha skrevet Kristin Lavransdatter ble Sigrid innviglet diktergasje i 1922 av stortinget. Det var denne triologien som skulle vise seg å være hennes mest kjente verk. For dette verket og dobbeltromanen som Olav Audunssøn fikk hun tildelt Nobels litteraturpris i 1928, som den tredje, og siste i norsk historie. Sigrid fortsatte å skrive framtil hun døde, i 1949.

Sigrids forfatterskap deles inn i nåtids- og middelaldersromaner. Sigrid hadde opp gjennom sitt hele tiden sterke meninger om det som skjedde rundt henne. Da hun konverterte til katolisismen i 1924 ble bøkene hennes preget av dette. Hennes siste tid var sterkt preget av 2.verdenskrig og hun kjempet sterkt mot nazistene, hun uttrykte sin personlige meninger om krigen, noe som gjorde at hun var sterkt hatet av mange nazister.