Det var en gang en gutt som het Knut. Han var yngst i familien sin. Han bodde med moren og faren sin. Knut hadde også to store brødre som han hadde et litt bittert forhold til. De pleide å plagen han fordi de var missunnelige på at han var så smart. Familien levde sammen i en vakker liten by som het Lykkeby. Alle i familien hadde forskjellige oppgaver. Moren pleide å ta seg av huset, mens faren tok av seg økonomien. De to storebrødrene til Knut pleide som oftest å jobbe med dyrene. Men Knut var for ung til alt dette. Han er bare 10 år. Men han er ikke som alle andre barn. Han var nemlig for smart for skolen. Knut pleide å spørre læreren spørsmål som lærerne ikke kunne svare på. Derfor ble han kastet ut av skolen. Så istedenfor å gå på skole sitter han som oftest med avisen på terrassen og drikker kaffe.

Det var en helt vanlig dag. Solen skinte gjennom vinduet og inn til kottet til Knut. De hadde nemlig ikke plass til Knut i sengen pågrunn av hunden Rudolf som hadde tatt plassen hans. Men Plutselig kom en fugl flyende inn vinduet hans. Fuglen hadde et brev i nebbet. Fuglen slapp brevet ved siden av Knut. Knut ble veldig overasket over at en fugl hadde kommet med et brev til han. Han trodde fugler bare var noen dumme dyr. Men det var de tydeligvis ikke. Han åpnet brevet forsiktig. ”Du har fått ett oppdrag om å redde verden fra det grusomme trollet som bor i Svigersundfjellene .Trollet har allerede overtatt hovedstaden i Sverige. Belønningen er 100 000 blanke kr. Nå er det opp til deg å redde verden”

Knut la fra seg brevet. Det var ett problem. Han visste ikke hvor Svigersundfjellene var. Men han tenkte at han måtte finne det vis han gikk sørøst for solen. Knut elsket utfordringer og tenkte at dette kunne bli en perfekt mulighet å bli berømt på.

Knut gikk inn i huset for å spise frokost. Foreldrene til Knut hadde sett på nyhetene og hørt om brevet som Knut fikk. ”Vi syntes det er uansvarlig å la deg begi deg ut på et sånt oppdrag”, sa faren. Knut så veldig skuffet ut. ”Hvis, du ikke har med matpakke!”, sa moren. Knut jublet og sprang inn i kottet for å pakke alle sakene sine. Moren hans sto på trappa med matpakken klar. Han hadde fått noen brødskiver med en bitte liten smørklump ved siden av. Nå var Knut klar til å gå. ”Lykke til da.. har du pakket alle tingene?”, spurte moren. ”Jada, jada.. ha det bra”, sa Knut

Knut hadde gått i flere timer i skogen, og det begynte å bli skumring. Han begynte å tvile på om han hadde gått riktig vei. Men plutselig fikk han øye på ei gammel kjerring som hadde satt seg fast i gjørma. ”Hei, kan du veien til Svigersundfjellene”, sa Knut. ”Å nei og nei. Det er der det forferdelige trollet bor”, sa kjerringa. ”Ja jeg er klar over det. Men kan du veien dit”, spurte knut igjen. ”Ja så klart jeg kan det. Jeg har en lang kompetanse på kart”, sa hun stolt. ”Men før jeg gir deg veien, så må du hjelpe meg opp av gjørma. Jeg har stått her i over 40 år”, sa kjerringa. ”Jeg skal hjelpe deg”, sa Knut og hjalp henne opp av gjørma, og dermed fikk han veien videre.

Nå var Knut på god vei, og kunne nå se fjellene på en lang avstand. Men nå var han sulten så han satte seg ned for å spise maten sin. I det han satte seg kom en ulv mot han. ”Gi meg matpakken din, ellers spiser jeg deg!”, brølte ulven. ”Bare pust heeeelt rolig, ta det med ro”, sa Knut og ga han en brødskive. ”Unnskyld for at jeg brølte sånn på deg”, sa ulven. ”Det går helt fin vet du”, sa Knut. De satte de sammen og spiste maten. Knut fortalte hvor han skulle og de hadde en trivelig samtale sammen. ”Da må jeg gå Mr. Ulv”, sa Knut. ”Ok. lykke til og takk for maten”, sa ulven høflig.

Nå var Knut bare 200 meter ifra målet. Han kjente han ble mer og mer nervøs. Men plutselig sto en bjørn i veien. Han var bodyguarden til trollet. ”Stopp, du der.. hvor er det du har tenkt deg a!”, brølte bjørnen. Hva skal jeg gjøre nå! Tenk, tenk, tenk. ”Oi, se der! Et enormt og saftig kjøttstykke”, sa Knut. ”Hæ hvor, hvor, hvor, hvor, hvor, hvor?” Og sånn forsatte bjørnen. Dermed løp Knut forbi inngangen og mot fjellet.

Nå var han der. Det var en diger mørk inngang. Det luktet forferdelig overalt. Knut holdt på å besvime. Han begynte å lure på om trollet hadde sluppet en. Men plutselig fikk han ett digert sjokk. Han var inne i munnen på trollet! Han prøvde desperat å løpe ut av munnen og rakk det akkurat. Han var utrolig lettet. Men det varte ikke lenge. Idet han rakk å komme til seg selv igjen, våknet trollet. Trollet reiste seg opp. ”Hahahaha. Er det du som skal drepe meg?”, lo trollet. ”Det stemmer”, sa Knut litt nølende. Knut tok, sats klatret oppover på trollet helt til han stod på hode til trollet. Det Knut ikke hadde tenkt på var hvordan han skulle drepe trollet. Men plutselig kom det den samme fuglen som hadde gitt han brevet tidligere, med et gullsverd. Det var så vidt at Knut kunne holde sverdet. Det måtte veie flere hundre kilo. Han samlet kreftene og stakk sverdet alt han hadde i hodet på trollet. Idet Knut hoppet ned deiset trollet rett ned i bakken. Knut trodde ikke sine egne øyne. Han hadde drept trollet og vunnet 100 000 kr. Det var fantastisk. Knut løp så fort han kunne hjem.

Da han var kommet helt tilbake til Lykkeby, sto alle og jublet. Fuglen hadde informert verden om den utrolige historien. Knut hadde reddet verden. Ingen hadde trodd at en 10-åring kunne gjøre noe så fantastisk. Knut fikk en stor klem av hele familien. Inkludert brødrene hans.

Knut og familien kjøpte et større hus for pengene og den snille fuglen flyttet inn hos Knut. Familien levde lykkelig resten av sine dager.