I flere hundre år har vi mennesker skjeldent hatt noe som har kunnet forent oss i undring. Og vi har nesten aldri hatt noe som har stilt oss så mange spørsmål som Nebbdyret. Nebbdyret noen visse særtrekk som skiller seg ut fra resten av pattedyrene. Den ser ikke ut til å være beslektet med et eneste pattedyr slag , faktisk ser den ut som en slags sammenslåing av flere ullike dyr, flere av dem utenfor pattedyr grupperingen.

Nebbdyr legger egg. Dette er noe ingen andre pattedyr noen av oss drar kjennskap til gjør. det kombinert med dyrets smømmeføtter og dets «nebb» gjør at den ser ut som om den er en slags fugl. Nebbdyret har også flere andre særtrekk, som det faktum at hannene har en giftspole på bakbenet, at det har en beverlignende hale (en flat hale) og at den har særdeles småe bein og armer i forhold til mange andre pattedyr. det er også noe annet spessielt med nebbdyret, det er at de ikke har sine leveområder utenfor oceania. Dette er noe som også skiller seg fra mange andre pattedyr. mange pattedyr kan en finne i forskjellige kontinenter, slik som ulver og elg, disse dyrene kan vi finne i flere ullike deler av verden. Dette er nokk en ting som får nebbdyret til å skille sef ut. Og det spørsmålet som nå har oppstått, nemlig «hvorfor?» kommer jeg til å besvare i denne teksten der vi kommer til å snakke om akkuratt hvorfor og hvordan nebbdyret endte opp som det nå er. 

Livets opprinnelse:

For åbesvare spørsmålet jeg stilte i forrige avsnitt, altså «hvordan og hvorfor nebbdyret ser ut som den gjør i dag» må vi finne ut av hvordan alt liv oppssto. Dette må vi, i og med at nebbdyret er en del av dette livet, og at livets opprinnelse dermed også er en essensiell del av nebbdyrets opprinnelse. 

Det er umulig å vite helt sikkert hvordan livet oppsto, tross alt var det ingen mennesker som levde på den tiden. Likevel kan vi lage teorier basert på det vi allerede vet. Vi har solide bevis på at det eksisterte liv for minst 3,5 milliarder år siden, disse bevisene er i form av fossiler. (£) flesre forskere mener det er svært sannsynnelig at liv har eksistert så tidlig som 4,8 mill år siden. Dette er noe de tror, basert på det faktumet at fossilet var mer avansert enn det vi anntar den tidligste livssformen var (altså hadde det utvikklet egenskaper fra hva vi anntar at det første livet hadde). Grunden til at det er såpass langt mellomrom mellom en ganske enkel livssform og den første livssformen, mens vi mennesker ser helt annerledes ut enn det vi gjorde for flere hundre tusener av år siden? Det er noe jeg kommer til å forklare i større omfattning senere, men inntil det kan jeg gi en nokså enkel forklaring. Det er store forskjeller mellom hvordan livet kopierte seg mellom den tid og nå, før kunne livet bare kopiere seg, noe som førte til en nokså treg utvikling av livet. Når meiose først skjedde endret alt dette seg og utvikling gikk fortere. Noe som forklarer tids forskjellen. En annen viktig del av livets opprinnelse er hvordan det skjedde. Vi vet at dna, som er hva alt livet kommer fra består blant annet av hydrogen, karbon dioksid, nitrogen, metan og ammonia. For å få disse grundstoffene til å reagere med hverandre trenger vi h2o (vann), i tillegg til at noe måskje for at disse stoffene skal ende opp i nærheten av hverandre (det finnes flere teorier, men de er irrelevante). Derfor vet vi at livet startet i havet, noe som «nylig» hadde kommet til jorda på denne tiden etter flere tusen år med nedbør som hadde samlet seg opp. Dettte er noe vi kan vite fordi (£). Uansett reagerte grunnstoffene sammen og ble til dna og sannsyneligvis også en cellle som kunne beskytte og huse dnaet og de adre vitale delene for ivareta livet, slik som rna.  slik En annen ting når det kommer til livet er at det trenger energi for å lage å vokse og til lage kopier av seg selv. Den energien må livet ta opp, nebbdyret får energi ved å hovedsakelig spise virvelløse dyr (snegler, larver og slikt) den kan finne på bunnen av vannet i dets habitat som inneholder sukker, oksygen og andre stoffer som dyrets celler omdnner til atp, via celleånding. Atp er en beoucliivnida scid som kroppen senner rundt til celler som trenger energi (alle celler hele tiden), energien trenger de til utgjøre sine oppgaver og med det holde nebbdyret i livet. De første cellene hadde ingen celler som inneholdt energi som de kunne bryte ned via denne metoden, derfor gjorde de slik som planter gjør, som er å lage sin egen energi. Dette gjorde de ved kjemike prosseser som også endte med atp. Dette betydde at livet hadde en måte å fortsette å eksistere på. Men hvorfor og hvordan endte vi opp med et nebbdyr, det virker jo som om livet hadde det nokså greit og at det ikke trengte å endre seg? For åsvar på det må vi finne ut av hva dna er. 

Hva er dna?

Dna, eller hynbonuclek syre fungerer som instrukser for alt slags liv. Det betyr at dnaet bestemmer hvordan alt i et liv, slik som nebbdyret skal være. Alt fra øyenfarge til, hva slags celler kroppen lager og alt immellom bestemmes av dnaet. På en annen måte kan vi si at dnaet bestemmer nebbdyrets egenskaper, altså hva som gjør nebbdyret til nebbdyret. Det stiller et annet spørsmål, hvordan? Det finnes flere ulike typer av aminosyrer ( 20 , for å være presis). Hver av dem har forskjellige størelser og former. Det som er så fint med dem er at de kan bli satt sammen på alle slags ulike måter, slik som lego, eller et annet byggesett. Når satt sammen danner de ullike aminosyrene noe som kalles et protein, alle celler består av proteiner, i tilleegg forteller disse proteine kan også sende signaler om hva som skal skje i kroppen og hvor, å send esignaler til celler at de skal gjennomgå meiose. Den kan også gi signaler slik at grupper av celler kan kobles sammen og bli til et orfgan, bein eller en annen del av nebbdyret. Det er millioner av ullike typer proteiner, selv om det bare er 20 typer aminosyrer. Dette er fordi at det kan lages utroliig mange kombinasjoner med disse aminosyrene, disse kombinasjonene / rekkefølgene er hvorfor to proteiner som inneholder de samme aminosyrene kan ha helt ulike funksjoner. Årsaken til dette er at aminosyrenes plass bidrar endrer på formen til proteinet, noe som endrer på dets funksjon. Det er vannskellig å fårestille seg, men det er som et byggesett. La oss si at du har kjøpt to byggesett, selv om du har har helt like byggeklosser i begge settene , kan utseende til det du bygger med klossene i det ene settet være ullikt det fra utseende du får med en tilfeldig kombinasjon av klossene i det andre settet. Og dermed hva du kan gjøre med det, det ene kan se ut som et fly, mens det andre kan se ut som en bil selv om de har samme anntall byggeklosser, og dermed kan vi si at de forskjellige kombinasjonenes funksjoner kan varrigere basert på den kombinasjonen/rekkefølgen en setter sammen klossene. Dnaet har noen andre funksjoner (£) men den viktigste og mest kjente funksjonen er at det fungerer som en instruks som forklarer hordan proteinene og dermed alt av nebbdyret skal være.