Tidslinje - Den kalde krigen

Tidslinje for den kalde krigen, som fulgte etter 2. verdenskrig.

Sjanger
Faktaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2012.01.23

1945: i februar møtte Sovjetunionens diktator Josef Stalin, USAs president Franklin D. Roosevelt og Storbritannias statsminister Winston Churchill. Stalin krevde store grense endringer i Europa, slik at Sovjetunionen ble større. Møte foregikk på Jalta.

 

Han krevde også at han skulle ha kontroll over de østeuropeiske landene. Til en viss grad godtok Roosevelt og Churchill disse kravene fra Stalin, men de ville at landene skulle være demokratiske. Dette brydde Stalin seg ikke noe om. Han sørget for at kommunistene fikk maktene i de østeuropeiskelandene. Dette kunne ikke USA og Storbritannia godta. Derfor økte mistenksomheten og frykten ovenfor Sovjetunionen i USA og andre vestlige land.

 

De tre landene var også uenige om hvordan de skulle behandle Tyskland. Sovjetunionen var opptatt at Tyskland skulle betale en stor krigserstatning, men USA og Storbritannia var mer opptatt om at Tyskland skulle gjenoppbygges etter krigen.

 

Tyskland ble delt inn i fire soner: en britisk, en fransk, en amerikansk og en sovjetisk. Hovedstaten ble også delt inn i 4 soner, selv om den lå midt inni den sovjetiske sonen. Kommunistene tok makten i den sovjetiske sonen, og dette reagerte USA, Frankrike og Storbritannia på. I 1948 slo disse tre landene seg sammen til en sone som ble kalt Vest-Tyskland, eller Forbundsrepublikken, mens den sovjetiske sonen ble kalt Øst-Tyskland, eller DDR. Slik ble Tyskland delt i to.

 

Ofte var det stor fare for krig. Mange vestlige land som Norge, gikk inn i NATO. Alle land i NATO skulle hjelpe hverandre hvis det ble krig. Sovjetunionen og de andre kommunistiske landene dannet Warszawapakten. NATO, hvor USA var sjef og Warszawapakten, hvor Sovjetunionen var sjefen, sto mot hverandre. De hadde så mange atomvåpen at de kunne ødelegge jorden mange ganger.

 

1945: et lyspunkt i den kalde verden var FN, som ble dannet i 1945. Alle verdens selvstendige land kunne bli medlem av FN, og her skulle man arbeide for å sikre fred.

 

1948: Berlin blokaden der sovjet blokkerte alle veier inn til Vest-Berlin, fordi de ville sørge for at Tyskland var i nød siden sovjet led så mye under krigen. USA, Frankrike og Storbritannia (vest maktene) ville imidlertid hjelpe. De sørget for nok mat og andre ting de trenger ved hjelp av fly. Skyter sovjet ned flyene blir det krig.

 

1949: Revolusjon i Kina. Kommunistpartiet tar makten med Mao i spissen. USA var lite fornøyd med dette. Kina hadde veldig strengt diktatur. I et Diktatur er det bare en enehersker, en som bestemmer absolutt alt.

 

1953: Korea krigen. Nord-Korea starter krigen. Etter 1945 deles Korea i to (Nord og sør). Sovjet innfører kommunistisk styre i Nord Korea. Sør Korea får hjelp av USA fordi de vil bekjempe kommunismen, diktaturet i sør. Nord Korea angrep Sør Korea i 1950; noe som førte til Korea krigen som varte til 1953.

 

1953: den sovjetiske diktatoren Josef Stalin døde brått 73 år gammel. Men den kalde krigen fortsatte.

 

1953: opptøyer i øst Berlin.

 

1956: opprør i Ungarn

 

1956: der folket ville ha mer demokrati og frihet. Sovjet går til motstand bruker tanks og andre væpner. Sovjet slår ned opprøret.

 

1961: Berlin muren bygges. Østtyskerne var utestengt fra sitt eget land.

 

1962: Cuba krisen. Fidel Castro kommer til makten i Cuba. USA handelsboikotter Cuba (Sukker). Sovjet kjøper sukkeret. Sovjet installerer atom raketter på Cuba. USA sender ut krigsskipene og setter de foran Cuba og venter på Sovjet. USA truer med å bombe øya hvis de ikke fjerner atom rakettene. Sovjet trekker seg tilbake i siste liten og de fjerner atombombene på Cuba, men da måtte USA trekke seg helt ut av Cuba. Cuba blir fortsatt kommunistisk. En tredje verdenskrig ble unngått.

 

1963-1965: Vietnam krigen. Japan og Frankrike hadde en kort krig. Frankrike måtte trekke seg ut. Vietnam deles i to (Nord-Sør). Kommunistene tar makten i Nord og USA støtter sørvietnamesiske generaler. Kommunistene lager en motstandsbevegelse i Sør Vietnam. Det oppstår en lang varig krig. Kina støtter nord Vietnam med våpen. 2 millioner vietnamesere dør, over 60 tusen amerikanere dør. Amerikanerne gir opp til slutt, på grunn av stor motstand internt i USA. Mange krigsveteramerblir narkomaner eller har krigstraumer. Vietnam blir helt kommunistiske igjen. 

 

1968: Store troppestyrker fra Sovjetunionen og andre østeuropeiske land marsjerte inn i Tsjekkoslovakia fordi Sovjetunionen ikke stolte på lederen i landet.

 

1970-1980: var sovjet preget av krise. Folk hadde liten tro på fremtiden.

 

1979: Sovjetunionen angrep Afghanistan. En krig de til slutt tapte. Mange sovjetiske soldater døde.

 

1979: Polakken Karol Wojtyla valgt til pave, og som pave tok han navnet Johannes Paul 2. Etter det fikk kirken enda større makt i Polen.

 

1980: brøt det ut streiker i Polen, disse organiserte seg under navnet Solidanitet. Kommunist partiet i Polen var i ferd å mistet  til slutt kontrollen.

 

1981: Døde den Jugoslaviske herskeren, Tito.

 

1985: kom Mikhail Gorbatsjov til makten i Sovjetunionen. Han ville gi innbyggerne større frihet. Men selv om friheten ble større så ble økonomien dårligere for folk flest. Streiker og uroligheter spredde seg.

Gorbatsjov og den amerikanske presidenten Ronald Reagan, startet forhandlinger om nedrustning av atomvåpen, noe som førte til langt bedre forhold mellom USA og Sovjetunionen. Det ble slutt på det voldsomme våpenkappløpet. Den kalde krigen var over.

 

1989: brøt det kommunistiske systemet sammen i alle østeuropeiske land, det ene etter det andre. Berlin muren ble revet og Tyskland var igjen samlet. Berlin ble den nye hovedstaten.

 

1991:ble Sovjetunionen oppløst. I stedet for et stort Sovjetunionen fikk vi nå 15 nye og selvstendige stater. Den største var Russland og den nest største var Ukraina. Øst-Tyskland og Vest-Tyskland ble samlet til en stat.

 

1992: Jugoslavia går i oppløsning.

 

Fakta

Polen var det nest største kommunistiske landet, etter Sovjetunionen. De ble tvunget til å ha kommunistisk styre etter krigen, men det var noe de aldri ønsket.

 

I årene etter kommunismens fall hadde folk i de gamle kommuniststatene noen svært vanskelige år. Prisen økte, arbeidsløsheten steg til himmels og de som enda hadde arbeid hadde måtte ofte vente i månedsvis før de fikk lønn. Noen få mennesker ble styrtrike men folk flest fikk det bare verre. I dag er forholdene bedre. Russlands president Vladimir Putin, har ryddet opp i mange av de verste forholdene i det landet. Men demokratiet, som Russland etablerte etter kommunismens fall er truet.

 

De fleste andre av de kommunistiske landene er nå demokratier, med frie valg, frie debatter og en fri presse. Noen av dem, for eksempel de baltiske statene Estland, Latvia og Litauen, har hatt stor økonomisk fremgang. De fleste nye demokratiske landene i Øst er blitt med i EU og NATO. De får stor økonomisk hjelp fra rike EU-land.

 

Jugoslavia besto av Serbia, Kroatia, Slovenia, Bosnia, Makedonia og Montenegro. Jugoslavias historie var preget av mye strid mellom folkegruppene, men det var også perioder med fred og større tillit. Jugoslavias hersker etter krigen het Tito. Han slo kraftig ned på rivalisering mellom de ulike folkegruppene. Han døde i 1981. I 1992 gikk Jugoslavia i oppløsing.

 

Resultatet av alt dette var tre ødeleggende kriger med svært mange drepte mennesker.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst