Så fort en runder 10 år er man i en risikosone for å bli det som kalles ”fjortis”. Det kalles fjortis fordi de som rammes ofte er fjorten, selv om de enda oftere er yngre. ”Fjortis” er et begrep som innebærer noe helt annet enn å bare være fjorten år. Det er en tilstand og en væremåte. Det finnes flere ”kategorier” innenfor fjortisuttrykket. Fjortisene samler seg i flokker. Personene i flokkene kategoriseres i to grupper: Ledere, og diltere. Det er ofte interne ledere blant dilterne. Hvem dette er avgjøres av hvem hovedlederen virker til å like best. Lederen er den som går dit den vil, og dilterne følger etter. Hva som gjør lederen til leder vet jeg ikke riktig. Som oftest er det vel den som har mest først av det obligatoriske fjortisutstyret; Klærne, filmene, CD’ene osv. Leder-og-dilter-prinsippet finner du i alle fjortiskategorier. Dette er skjelettet i en fjortisflokk.

Fjortiskategoriene er faste. Fjortisstadiet begynner gjerne ved 10-årsalderen. Enkelte stadier kommer før andre. For eksempel kommer Disney-fjortis før Fylle-fjortis. Jeg skal prøve å forklare hva de vanligste kategoriene innebærer så godt jeg kan.

Disneyfjortis (10-12)

Disneyfjortisen er den første som oppstår. Hvorvidt disse er fjortiser eller ikke kan selvfølgelig diskuteres. Men blant personer av samme alder som ikke er rammet blir de i alle fall ansett for å være nettopp dette. En Disneyfjortis har for lengst mast frem Disney Channel ut av foreldrenes lommebok. De siste 15 minuttene av skoledagen går med til å diskutere dagens episoder med de andre Disneyfjortisene i klassen episoder. (Disse episodene er for øvrig er sendt i USA, slik at de kan presse ut det de har av engelskkunnskaper til å google fram informasjon om disse episodene). De gjør seg klare til å dra tidlig, slik at de kan løpe hjem etter skolen og se på Hannah Montana og Jonas Brothers. Du vil jo ikke miste to timer med middelmådige dubbede sangeres fiktive hverdagsliv? Etter å ha sett episodene springer de til laptopene sine, og diskuterer episodene med de andre i flokken på MSN. Disney-fjortisene er mer aktive på MSN og piczo enn på Facebook. Dette skyldes deres lave alder og minimale behov for diskusjon rundt faktiske hendelser. En hver fjortiskategori har sin internettstil­­. Disneystilen på nett medfølger ofte bruk av Z-er i stedet for S-er, i tillegg til en unødvendig bruk av tall og H-er. Om en bokstav skrives stor eller liten er viktig, men det som er viktig er at de er forskjellige, iKkE hV0r dE eR.

Brunkremfjortis (13-17)

Brunkremfjortisen er kanskje den som ansees å være ”stereo-fjortisen”. Tilstanden kan oppstå når som helst i alderen 13 til 17 år. Når den først oppstår kan den også vare helt ut. En brunkremfjortis viser seg ikke uten å ha sminket seg med en helsemessig usunn mengde brunkrem, solpudder, eyeliner, rouge og maskara. Den vil heller ikke gå ut uten at det ser ut som at man har hatt en intens omgang med håret sitt. Du vet om du ser en brunkremfjortis på gata. En brunkremfjortis er ofte helt utgjort. Faller man i denne fella faller man helt ned, for å si det sånn. Språket, tankegangen og all generell adferd endres drastisk, i et desperat forsøk på å finne seg selv, der man egentlig bare finner den tydeligste stereotyp som finnes. Når man er brunkremfjortiss later man til å bli utsatt for et stort kutt i ordforrådet. Ordet ”liksom” brukes mer av disse enn av noen andre. ”Brunkremfjortis” er en av kategoriene med tydeligst Leder-dilter-prinsipp. I akkurat denne kategorien er det tydeligere enn i noen annen, siden du aldri ser dem uten at de har kroket armene sammen. Den som går i midten og ikke ser på de andre er lederen. De andre er selvsagt diltere.

Brunkremfjortisen har kanskje den mest karakteristiske internettstilen. De er veldig aktive på Facebook. Faktisk, så er Facebook det eneste de driver med når de ikke putter alt håret i en slags haug rundt hodet, dypper ansiktet i en god blanding av alle sminkeprodukter man kan finne på markedet, går til skolen og dilter på lederen og holder hender og ser på de andre.

Så hva er det de gjør på Facebook? Jo – de tar først et bilde av seg selv, helt skjevt selvsagt, hvor de lager en trutmunn kraftigere enn noe du har sett tidligere, skyver kameraet 20 cm ned, slik at man ikke får med noe annet av ansiktet enn trutmunnen som symboliserer lyst på tilfeldig sex (dette er de nok ikke klar over, de bare gjør som alle andre), Det viktigste å få med er de stakkars puppene som er klemt sammen av skuldre og en push-up BH. Bildet skal også tas i et støvete speil med en mobiltelefon som lyser et blitz-lignende lys. Etter etthundreogtjuefire forsøk på å få et bilde hvor puppene virker så store som mulig er bildet klart for redigering på Picasa. Her legger man på en sepiaeffekt som skjuler at brunkremjobben egentlig er er ganske middelmådig. Da er bildet klart for publisering. Man legger det ut på Facebook, og skriver som kommentar på sitt eget bilde ”Åååå, jeg er såå stygg!! x(( skulle ønske jeg var like fin som dere janne,annicken,beate,liseogcaroline puzzene miiinee<33”. Dette er den klassiske metoden førsteklassinger bruker for å få andre til å si at tegningene deres av Harry Potter er pene. ”Se så stygg tegningen min er, Harald.” ”Nei det er ikke stygg, da, Per” Svarer Harald. Per er fornøyd. På samme måte blir brunkremfjortisen fornøyd, når Beate, Annicken, Lise og Caroline (Ikke Janne, hun er leder og kan ikke tillate seg å late som om hun beundrer andre enn seg selv) fastslår at hun ikke er stygg i det hele tatt, men at hun er det vakreste de har sett, og at det er de som er stygge. I realiteten ser de helt like ut, fordi alle bruker prøver å se helt like ut, og klarer det ganske bra. Ja, brunkremfjortisen er utspekulert type, og nesten like åpenbar.

Det som kjennetegner en emofjortis er først og fremst klærne og håret. Svart og grått med litt rødt er fargene som benyttes. En Emofjortis følger etter alle de andre som ikke vil følge etter andre. Altså, dobbeltmoralen er i sentrum. De liker å gi inntrykk av at de har det helt forferdelig. Ja, det er jo forstålig. Livet kan jo ikke bli stort verre når man har lekser til dagen etter. ”Life is pain. I’ve got homework. I suffer the knife of life.” Ikke-emoer ser på fjortisemoene som sippeunger uten liv. Det stemmer ganske bra. Eller – de tror de ikke har et liv, men egentlig er det bare velferden de tror er smerte. ”Mom asks me to take out the trash. She wants me to eat dinner.. Life is so painfull..”. Emofjortisenene er sammen alene i friminuttene. Det vil se de er sammen, men liker å tenke seg at de er alene. De ser ned i bakken og røyker. Når de kommer hjem hører de på Three Days Grace, My Chemical Romance og Evanescence mens de kutter seg til døds med en linjal. Altså, de før noen røde merker, som representerer deres smerte.

Fyllefjortis (13-16)

Fyllefjortisen er nært beslektet til brunkremfjortisen. De drar på fester og prøver å virke så fulle som mulig. Det ultimate mål er å bli avbildet mens man leker full, slik at man kan kommentere bildet på Facebook dagen etter å påstå at man ikke husker noen ting. Med på bildet bør også rusbrusen være, slik at andre ser hvor sinnsykt mye de har drukket. Appelsinjuicen ved siden av bør helst ikke være med.

Selv har jeg aldri vært fjortis. Fjortiser er så sinnsykt teite, de er så teite liksom. Life is pain. Så mange fjortiser.. I suffer the pain of the fjortisknife.