Jeg kommer hjem en dag og setter meg ned foran tv’en. Tenker at nå skal jeg endelig få litt ro i sjelen. Jeg ”zapper” litt frem og tilbake, men hver kanal er fullstappa med reklame. Kjøp dette. Bruk den. Hvis ikke er du ikke like pen. Dama vil ha deg om du bruker den parfymen. Du blir med i gjengen av å drikke denne brusen. Jeg skrur av og tenker at dette er hull i hodet. Jeg skal ha meg litt ”snacks” så ser jeg ”chipsen” fra reklamen. ”Må ha den, bare må ha den”. Jeg vil også være kul. Stopp! Hva skjer med å ” tenke sjæl og mene”? Vi er alle frie individer, likevel kjøper vi det samme. Frihet til å velge? Reklamen velger for oss. Motsiende? Jeg blir påvirka til å ødelegge meg selv.

Kjendiser og retusjerte bilder. Vi vil være som dem. Men hvordan er det mulig uten veldig masse spenn? Plastiske operasjoner både her og der. Så kjøper vi dyre merkeklær. Ikke rart folk sier vi bruker mye ”cash”. På pengesløserfronten er vi aller verst. Hva skjer med penga til u-hjelp til de fattige i sør? De må leve hardt rammet under sur nedbør. Vi har olja. Så heldige er vi. Hvorfor tenke på CO2en? Hvorfor stoppe Goliat? Når Solheim vil redde kloden. SV og FrP. Får jeg aldri fred? Politikk og miljø. Det kommer bakerst i en kø. Hva er viktig for oss? Jo, å være kule.

Materialisme og egoisme. Hva har skjedd med sosialisme? Bare vi har det bra. Da sier vi hipp hurra. Men vi kan klage. Mobilen min er to måneder gammel. Jeg trenger en ny. Klærne mine er ut. Jeg må ha nye. Kan jeg få spenn? Sminken min er gammel. Kan jeg kjøpe ny? Ingenting er nok. Vi blir aldri tilfredsstilt. Markedet vet dette. Derfor lager det nye og bedre ting hele tiden. Reklamen får oss til å kjøpe dette. Vi tenker bare på oss selv. Vi driter i u-landsgjeld. Vi må være perfekt. Det er ikke alltid like kjekt. Men hvem bestemte det? Ikke du eller jeg. Men reklamen med sitt jerngrep. Den sier ”slavisk eller ei, jeg liker ikke deg. Om du ikke har de klærna som er in, stikk og forsvinn. Hør på meg, jeg vet best. Jeg vant jo årets test. Om du vil bli populær. Hør på meg og lær.”

Identitet. Hvem er jeg? Hva synes jeg om andre? De er ikke som meg? De er rare. De blir utstøtt. Vi skjønner oss ikke på dem. De som ikke blir påvirka. De som ikke ødelegger seg selv. Glem hvem du er. Vi må bruke samme klær. Slik blir vi alle like. Hva syns vi om innvandrere? Reklamen skaper fordommer som vi hører på. De ukjente liker ikke vi. De ble ikke født med ski. Vi har litt nestekjærlighet med flyktninger og de fra asyl. Mens FrP vil gi dem pryl. Vi er ikke mange i vårt land. Vi skaper ikke verdens gang. Vi må vise mot og stå for dem vi er.

Resultatet. Hvor ender dette opp? Skal ingen si stopp? Skal vi bare sitte å klage, mens vi ødelegger ozonlaget? Den unge generasjonen de er aller verst. Bimboen med smink og dyreklær. Uten egne meninger til besvær. Hva med data ”geeken” i hjørnet? Rett før han ”tørne”.” WOW-avhengig” med firkanta øyne. Er dette framtidens ledere? Reklamen er vår Gud og Herre. Snart synker utviklingen til hest og kjerre. Når olja tar slutt. Er vi uten krutt. Manipulerte hjerner, som ser mot ukjente stjerner.

Løsningen. Den er klar. Men er den vårt endelige svar? Et samfunn uten reklame. Å reparere oss selv. Kjendisidealer må bort. Fordommer må slettes. Reklame må i hvert fall testes. Vi må”tenke sjæl og mene”. Uten å ødelegge oss selv. Da har vi penger og ressurser. Vi kan hjelpe til med utdanning og skoledysjer. Utdanning er det beste våpen! Den fine fruen kan glemme pelskåpen. Vi må skape et samfunn hvor politikk og miljø, kommer fremst i en kø. Vi er på bedringens vei. Håper alle tenker som meg. Velstanden er bra. Så vi jubler hipp hurra. Vi har utdanning på lang vei. Likevel er mange skolelei. Framtidens ledere må få øynene opp. Slik at vi kan nå vær topp. Et samfunn hvor vi velger reklamen. Og hvor vi påvirker oss selv. Kanskje vi kan påvirke reklamen til å ødelegge seg selv?