Innledning

I denne oppgaven vil jeg fordype meg i den samfunnskritiske romanen 1984 av George Orwell. For å kunne gjøre rede for den dystopiske sjangeren i sin helhet, har jeg i tillegg valgt å ta for meg romanen Massemenneske av Anders Malm. Dystre temaer som masseovervåkning, politisk kontroll og en uheldig samfunnsutvikling står sentralt i begge bøkene. 

Med vekt på boken 1984, vil jeg i denne oppgaven utforske den grunnleggende tematikken i romanene ytterligere, og vise til hvordan samfunnskritikken kommer til syne i de dystopiske samfunnene som skildres i romanene. Grunnen til at jeg har utpekt meg nettopp disse bøkene, er fordi de begge deler en tematikk som er høyaktuell i dagens samfunn. 

For å kunne forstå dystopienes underliggende motiv og budskap, er det nødvendig å se på romanenes aktualitet for samfunnet vi lever i. Problemstillingen i denne oppgaven blir derfor: Hvordan kan de oppdiktede, dystopiske samfunnene som skildres i romanene være aktuelle for samfunnet slik det er i dag?

Hva er dystopi?

Dystopi er et oppdiktet, fremtidig skrekksamfunn. Dystopiske samfunn kjennetegnes av at dårlige krefter har fått overtaket, for eksempel i form av diktatur, kriminalitet eller miljøsammenbrudd (Hamm, C, 2018). Begge romanene utspiller seg i et samfunn der diktatur, samfunnskollaps og totalitarisme på ulike måter legger grunnlaget for handlingen.

Forfattere

George Orwell

Eric Arthur Blair, bedre kjent under pseudonymet George Orwell, var en britisk forfatter, mest kjent for sine allegoriske, politiske romaner. Verkene hans kjennetegnes av klarhet, fokus på sosial urettferdighet, motstand mot totalitarisme og diktatur, og en forpliktelse og engasjement til demokratisk sosialisme.

Orwell sees på som en av de beste formidlerne av engelsk litteratur på 1900-tallet, og verkene hans har hatt stor innflytelse på både populærkulturen og politisk kultur. Gjennom litteraturen har Orwell etterlatt seg begreper og neologismer, direkte knyttet til ham som forfatter og til hans verk, blant annet begrepet «Orwelliansk», som brukes for å beskrive totalitære eller autoritære praksiser (Ukjent forfatter, 2021).

Kjente neologismer, eller «nye ord» med opprinnelse i Orwells litteratur er kald krig, Store Bror, tankepoliti, rom 101, dobbeltenking og tankeforbrytelse. Alle disse ordene kommer til syne i romanen 1984 (Lothe, 2020).

Anders Malm

Anders Malm er en norsk forfatter, født 14. August 1980. Malm studerte litteraturvitenskap, estetikk og idéhistorie ved Universitetet i Oslo, og har gått Aschehougs forfatterskole. Han debuterte som forfatter i 2009 med novellesamlingen Våkenetter, og har siden den gang utgitt tre romaner; Massemenneske (2012), Krysset (2016) og Svermen (2019) (Ukjent forfatter, 2021).

Om bøkene

1984

1984 er utpekt som en av de hundre beste bøkene på engelsk gjennom tidene. Boken er en framtidsroman av George Orwell, først utgitt i 1949 med tittelen Nineteen Eighty-Four (Lothe, J, 2020). Boken er satt i et dystopisk Storbritannia i årstallet 1984, og tar for seg supermakten Oceania, det altomfattende propaganda- og kontrollapparatet Partiet, og samfunnet rundt. 

Samfunnet er delt inn i tre supermakter – Oceania, Eurasia og Østasia, og romanen er preget av en konstant krigføring mellom disse. Styremaktenes mål er å utslette tanken om at det finnes noe som heter individ fullstendig, og bære frem et totalitært samfunnssystem. Masseovervåkning og omfattende menneskerettighetsbrudd finner sted, og da særlig den totale mangelen på privatliv.

I boken følger vi hovedpersonen Winston Smith; en opprørsk, men pliktoppfyllende arbeider som jobber med systematisk historieforfalskning for Partiet. I all hemmelighet har Winston fortsatt noe varmt og menneskelig i seg, noe som kommer særlig godt frem da han innleder et illegalt kjærlighetsforhold til Julia – en kollega han først mistenker for å spionere på ham, men som etterhvert viser seg å være like opprørsk som han selv.

Winston og Julia legger ut på leting etter likesinnede mennesker, men de må trå varsomt. For i et samfunn der individuelle tanker er forbudt, er sannsynligheten for at den øvrige befolkningen er lojale mot Partiet stor. Romanen tar en dyster vending når de en dag forveksler et høyt respektert medlem av Partiet med en alliert, og en mørk fremtid i hendene til Tankepolitiet venter dem.

Massemenneske

«Massemenneske er en uhyggelig og til tider morsom dystopi, om en manns kamp med seg selv og sine overordnede, i en ulevelig tilværelse. I boken følger leseren en navnløs hovedperson, som jobber for et stort konsern som samler forbrukerinformasjon om byens innbyggere. En dag oppdager han at han er i ferd med å bli usynlig, og plutselig utgjør han en trussel mot sin egen arbeidsplass og makthaverne». (Forlagets omtale)

Skildring av samfunnene

I denne delen av oppgaven vil jeg gjennomgå ulike aspekter ved samfunnsstrukturen, og vise til hvordan disse faktorene påvirker befolkningen. Selv om romanene deler den samme tematikken, er oppbyggingen av samfunnene og omgivelsene rundt ulike. Jeg har derfor valgt å beskrive de ulike samfunnene hver for seg.

Miljøskildring

Massemenneske

Handlingen i Massemenneske utspiller seg i et kaldt og grått finansdistrikt, der høye skyskrapere dominerer byen. På hvert hjørne er det plassert overvåkningskameraer som sporer befolkningens aktivitet, og lyden av helikoptre som overvåker byen kan høres konstant.

Hovedpersonen i boken jobber i finansdistriktet, og tilbringer arbeidsdagen i 66. etasje i en gjennomsiktig skyskraper. Dette viser seg å bli en utfordrende faktor i hovedpersonens forsøk på å skjule at han er i ferd med å bli usynlig. 

Nabolaget hovedpersonen bor i består av ni massive boligblokker, som strekker seg over 33 etasjer hver. Identiske, fargeløse leiligheter, og et totalt fravær av planter og trær, gjør nabolaget grått og følelsesløst, i likhet med resten av byen.

Heller ikke andre steder i byen finner man gressplener, planter og trær. Alt er tatt bort, og erstattet med hard asfalt og betong. Bakenfor bebyggelsen er det en stor, ubeboelig ørken, noe som medfører at gatene fylles med sand og støv. Detaljerte miljøskildringer som disse, gjør det mulig for leseren å visualisere det omfattende begrepet dystopi på en enkel måte.

1984

Handlingen i 1984 er lagt til en fiktiv fremtidsversjon av byen London, der konstant krigføring, masseovervåkning og dårlige levevilkår legger grunnlaget for omgivelsene. Byen domineres av fire massive bygninger, der de fire ministeriene som kontrollerer samfunnet holder til. 

I motsetning til i Massemenneske, er det lite direkte miljøskildringer i boken. Uten detaljerte miljøskildringer, overlates store deler av det visuelle ved omgivelsene til leserens fantasi.

Kun miljøskildringer som forsterker de politiske motivene i romanen blir tatt med. Blant annet får leseren vite at Storebrors ansikt pryder hele Oceania, i form av store plakater. Plakaten viser en bebartet og alvorlig mann, med slagordet «Storebror ser deg». Slagordet minner befolkningen på at de er under konstant overvåkning, og gjør det tydelig for leseren at Partiets propaganda dominerer omgivelsene.

En annen faktor det legges vekt på, er teleskjermen. Teleskjermene er overalt – på arbeidsplassen, i butikker, i alle hjem, og det er ikke mulig å skru dem av. Winston har likevel funnet et smutthull – et lite område av leiligheten hans faller nemlig utenfor teleskjermens synsfelt.

Selv uten direkte miljøskildringer, gjør teleskjermenes tilstedeværelse i seg selv at Winstons leilighet oppleves som uhyggelig og klaustrofobisk. Det er tydelig at han mistrives med denne overvåkningen, da han oppholder seg i teleskjermens blindsone store deler av tiden.

Sosiale forhold

Massemenneske

Som i mange andre samfunn, ble befolkningen delt inn i klasser. I dette tilfellet finansdistriktet, slummen og den øvrige befolkningen. De ulike sosiale klassene hadde lite å gjøre med hverandre. Hvis noen fra slummen befant seg i finansdistriktet ble de bortvist av politiet, og hvis en fra finansdistriktet beveget seg inn i de mindre velstående bydelene ville han bli fjernet, eller tilintetgjort av innbyggerne der.

Flertallet av befolkningen lever et isolert liv, og tilbringer mesteparten av tiden sin foran en skjerm. Nesten alt foregår digitalt, og sosiale samvær hører til sjeldenheten. Denne isolasjonen og avgrensningen fra omverdenen gjør befolkningen til passive og forutsigbare konsumenter. 

Den konstante overvåkningen bidrar til en tiltakende følelse av utrygghet og engstelse i befolkningen, noe selskapene som står bak disse tiltakene tjener på. Apatiske og passive mennesker er mindre villig til å ytre sine meninger og utøve kritikk, og konsernet som styrer samfunnet får derfor holde på uforstyrret.

1984

De sosiale forholdene i 1984 påvirkes i aller høyeste grad av det totalitære samfunnet menneskene lever i. Befolkningen er programmert til apatiske roboter uten kjærlighet til hverandre; kun til Partiet og Storebror. De går i like klær og omtaler hverandre som «comrade», noe som gir assosiasjoner til det militære.

Viktige faktorer i enhver relasjon som tillit, trygghet og kommunikasjon er ikke-eksisterende. Lojaliteten mot Partiet og Storebror trumfer alle nære relasjoner. Barn angir foreldrene sine til tankepolitiet, og ektefeller angir hverandre. Det er tydelig at nære relasjoner ødelegges av en ekstrem mistillit til hverandre. 

Hver dag arrangerer Partiet det de kaller for «tominuttershatet». Her samles befolkningen foran teleskjermer, for å hate partiets store fiende Goldstein i to minutter hver dag. Et kollektivt hat finner sted, der folk skriker, kjefter, og ting flyr vegg i mellom. Befolkningen deler en felles tanke om at «Partiets fiende er min fiende».

Det befolkningen ikke vet, er at Goldstein er skapt av Partiet. Ved å skape en fiktiv folkefiende, og arrangere tominuttershatet, dannes et sosialt samhold i befolkningen. Når man tenker over det, er kjærligheten til Partiet og hatet ovenfor Goldstein egentlig det eneste som binder befolkningen sammen.

Politiske forhold

Massemenneske

De politiske forholdene i Massemenneske fremstår som et indirekte diktatur, da store deler av befolkningen fremdeles tror de er en del av et demokrati. Befolkningen har tilsynelatende stemmerett og ytringsfrihet, men hovedpersonen i romanen avslører at dette ikke stemmer. Han stemte ikke når det skulle velges ny borgemester, for han visste at utfallet uansett var avgjort på forhånd. 

Ytringsfriheten fremstår også som en illusjon, da de få maktkritiske publikasjonene som fantes ble fjernet. To journalister som uttalte seg kritisk om borgemesteren ble skutt og drept, og det samme ble de «anonyme» kildene deres. Borgemesteren avviste at han hadde noe med dette å gjøre, og omtalte anklagene om delaktighet som grunnløse. Eksempler som disse bekrefter leserens oppfattelse av at demokratiet er en løgn. 

Forutbestemte valg, begrenset ytringsfrihet og drastiske konsekvenser av å stille seg kritisk til autoriteter, er faktorer som truer demokratiet flere steder i verden. I realiteten finnes det flere land som praktiserer disse begrensningene, men likevel omtaler seg som demokratiske land. Styresettet i Massemennesket spiller derfor en viktig rolle for aktualiteten i dag.

1984

De politiske forholdene er mer fremtredende og omfattende i 1984, og styresettet i romanen indikerer et klart diktatur. All makt ligger hos Partiet, og en fiktiv leder kalt Storebror er deres ansikt utad. Ved å manifestere seg i en fysisk person, vekker Partiet sympati, kjærlighet og frykt blant befolkningen.

Byen styres av fire ministerier – kjærlighetsministeriet, fredsministeriet, sannhetsministeriet og overflodsministeriet. Navnene på ministeriene er misvisende, da de i realiteten praktiserer det motsatte. 

Kjærlighetsministeriet er ansvarlig for gjennomføringen av avhør og tortur av tankeforbrytere. Fredsministeriet står bak den konstante krigføringen. Sannhetsministeriet driver med systematisk historieforfalskning, og overflodsministeriet sørger for hungersnøden som preger samfunnet.

Partiet utsetter befolkningen for uunngåelig propaganda, overvåkning og hjernevasking via teleskjermene, og Partiets tilstedeværelse er konstant. Det å være kritisk eller uenig med Partiet regnes som en forbrytelse, og tankepolitiet arresterer og straffer alle opposisjonelle.

Tankepolitiets brutalitet viser seg for alvor den dagen Winston og Julia blir arrestert. Winston rives bort fra Julia, og fraktes til kjærlighetsministeriet. Her utsettes han for tortur og hjernevasking i månedsvis. Winston viser en uvanlig resistens mot Partiets forsøk på å hjernevaske ham, og blir derfor tatt med til rom 101 – et torturkammer hvor mennesker konfronteres med sin verste frykt.

Torturen og hjernevaskingen som pågår i rom 101, når omsider Winstons tålegrense. Utsultet, nedbrutt og i ekstrem smerte, overgir han seg fullt og helt til tankepolitiet. Han har akseptert Partiet fullstendig, og har lært å elske Storebror. 

«Krig er fred, frihet er slaveri og uvitenhet er en styrke» (George Orwell i 1984)

 
Digitaliserte samfunn

Massemenneske

I Massemenneske står sporing av den digitale trafikken sentralt. Et stort konsern sitter på et enormt omfang av forbrukerinformasjon om byens innbyggere. Eksempler på informasjonen som innhentes er blant annet hvilke nettsider du besøker, hvor du og mobiltelefonen din befinner deg til enhver tid, når og hvor du bruker kredittkortet, og hvilke bomringer du passerer i hvilket kjøretøy. 

Ytringer som fremmes i sosiale medier, fotografier som deles, telefonsamtaler og e-poster som sendes, etterlater digitale spor, som konsernet oppbevarer på ubestemt tid. Alle knutepunkter for digital kommunikasjon er overvåket, og ingen digital aktivitet forblir usett. Konsernet har også tilgang til å hente ut bilder fra alle byens overvåkningskameraer.

Konsernet bruker denne informasjonen til å kartlegge befolkningens levevaner, tilpasse reklame og plukke opp avvikende atferd. Et samarbeid med det offentlige gir tilgang til sensitive personopplysninger som helseregistre, fingeravtrykk og utfyllende DNA-informasjon som tas av alle ved fødselen.

Flertallet av de som jobber for konsernet aner ikke hva informasjonen de innhenter brukes til. Byens øvrige innbyggere, vet ikke engang hvor omfattende informasjonsinnhentingen er. Men det de alle vet, er at konsernet sitter på stor makt, og har fullstendig kontroll på befolkningen.

«Alle skulle bli sett, bare ikke som mennesker» (Anders Malm i Massemenneske)

1984

I 1984 er det et krav om å ha minst en teleskjerm i hvert rom, og disse må stå på kontinuerlig. Ikke bare blir befolkningen tvunget til å se og høre på statens propaganda, som ville vært ille nok i seg selv. Teleskjermene er også utstyrt med overvåkningskameraer og sensitive mikrofoner, som plukker opp alt som skjer i rommet. 

Innholdet som vises på teleskjermene, har til hensikt å glorifisere Partiet og deres «prestasjoner». Feilaktig statistikk om minskende hungersnød, og uriktig informasjon om samfunnets voksende økonomi, er eksempler på den politiske propagandaen befolkningen utsettes for. 

Teleskjermene en viktig del av det omfattende propaganda- og kontrollsystemet. Ved å overvåke befolkningens atferd til alle døgnets tider, tvinges befolkningen til å opptre lojale ovenfor Partiet og Storebror.

Teleskjermen i 1984 fremstår som et symbol for Storebrors konstante tilstedeværelse og Partiets påtrengende natur. Orwells bruk av teleskjermen som et språklig bilde, visualiserer den omfattende overvåkningen befolkningen står ovenfor, og gir leseren en fornemmelse av dens fryktfremkallende funksjon i samfunnet.

Personskildring

Winston og den navnløse hovedpersonen jobber begge for de gruppene som styrer samfunnet. De deler en mistillitt og skepsis til deres arbeidsgivere, men forholder seg svært ulikt til dette. Mens Winston viser en rebelsk holdning ovenfor makthaverne, og stadig oppsøker den ubehagelige sannhet, velger den navnløse hovedpersonen å forbli ignorant, og gjør alt han kan for å forsvinne inn i anonymiteten.

Måten de på hvert sitt vis forholder seg til makthaverne, gir et innblikk i ulike måter vi mennesker forholder oss til diktatoriske samfunn. Noen ytrer klar misnøye og velger å gjøre opprør mot makthaverne, mens andre føler seg maktesløse, og tillater og aksepterer derfor den uretten de står ovenfor. Derfor blir personskildring en relevant del av oppgaven.

Winston Smith

Winston Smith er en middelmådig mann i 40-årene. Leseren får få skildringer av hvordan han ser ut, men svært mange skildringer av hva han mener. Han stiller seg kritisk både til samfunnet og til Partiet, men ser seg nødt til å skjule dette, da han lever i et samfunn hvor det å være kritisk til Partiet blir sett på som en tankeforbrytelse.

Som resten av befolkningen i Oceania, er Winston programmert til å være mistroisk til andre mennesker. Helt fra fødsel, blir befolkningen hjernevasket til å tro at Partiet er de eneste du kan stole fullt på. Men Winston vet at dette ikke er sant. Partiet kan ikke stoles på. De forfalsker historien, fører unødvendig krig og krenker befolkningens ytringsfrihet og privatliv.

Det at han sitter på denne informasjonen, gjør han til en trussel mot det totalitære samfunnet som Partiet ønsker. Winston fortsetter å søke svar, selv om han vet at sannheten er ubehagelig, og potensielt livsfarlig.

Winston fremstår som en dynamisk karakter, da hans standpunkt endrer seg drastisk mot slutten av romanen. Han går fra å være en motstander av Partiet, til å bli en frelst forkjemper for Storebror, Partiet og tankepolitiet.

Navnløs hovedperson

I Massemenneske er hovedpersonens navn uvisst, og det forekommer ingen beskrivelse av hvordan han ser ut. Det at hovedpersonens navn forblir ukjent gjennom hele boken, forsterker tanken om at enkeltindividet er uviktig. 

Hovedpersonen fremstår som vag og apatisk. I motsetning til Winston, har han ingen interesse for å oppsøke sannheten, eller skape en endring. Målet hans er å bli vurdert som fullstendig ufarlig, aldri true noens posisjon, og unngå søkelyset. Dette oppnår han ved å gjøre det han får beskjed om, unngå å fremme personlige meninger, og ikke stille kritiske spørsmål til ting som blir sagt og gjort.

  Hvordan kan de oppdiktede, dystopiske samfunnene som skildres i romanene 1984 og Massemenneske være aktuelle for dagens samfunn? 

I skildringen av samfunnene, har vi sett på ulike faktorer som eksemplifiserer et dystopisk samfunn. Miljøsammenbrudd, totalitarisme, eneveldig makt og digitaliserte samfunn, er overordnede årsaksfaktorer til romanenes uhyggelige omgivelser.

I denne delen av oppgaven vil jeg se på de dystopiske samfunnenes aktualitet for dagens samfunn, og vise til at de oppdiktede skrekksamfunnene og realiteten er skremmende like. For faktum er at totalitære regimer og diktatorer finnes, miljøkatastrofer er reelle, og vi lever i et overvåkningssamfunn. 

Miljø

En av faktorene som eksemplifiserer et dystopisk samfunn er miljøsammenbrudd. I disse romanene kommer ikke miljøsammenbruddet til syne i form av plutselige miljøkatastrofer, men snarere til den gradvise ødeleggelsen av miljøet, som følge av samfunnsutviklingen. 

I romanene skildres arealendringer som går hardt utover miljøet og naturen. Store naturområder destrueres til fordel for massive leilighetskomplekser, kjøpesentre og kontorbygninger. Her kan vi trekke paralleller til vår egen samfunnsutvikling gjennom de siste årene.

Miljøskildringene i romanene, er skremmende like flere storbyer rundt om i verden. Verdens største finansdistrikter domineres av høye skyskrapere, stadig mer av naturområdene forsvinner, og overvåkningskameraer finnes overalt. Dette gjelder også i Norge.

Oslo omtales som Europas nest-mest overvåkede by, på tross av det lave innbyggertallet i forhold til andre storbyer. Bare i Ring 2 finnes det rundt 1000 kameraer som overvåker Oslos befolkning til enhver tid, og det finnes svært få områder i Oslo sentrum som er fri for overvåkning (Plesser, H, 2009). Omgivelsene som skildres i Massemenneske kan derfor tenkes å være basert på de faktiske omgivelsene i Oslo.

Politiske forhold

Styresettet i de dystopiske romanene skildres som diktatoriske samfunn, der befolkningen har lite til ingen makt. De politiske forholdene i Massemenneske og 1984 deler en rekke fellestrekk, som begrenset ytringsfrihet, sensur av kritikk rettet mot staten, og inngripende innskrenkninger i privatlivet.

Slike styresett praktiseres flere steder i verden. To av de mest fremtredende diktaturene vi kjenner til er Nord-Korea og Cuba. Nord-Korea praktiserer et strengt militært regime, og en total avskjerming fra omverdenen. I Cuba utsettes politiske opposisjonsgrupper for trakassering, trusler og arrestasjoner. Disse landene gir assosiasjoner til styresettet som fremkommer i 1984.

Indirekte diktaturer er mer omfattende i dagens samfunn. De fleste land i verden omtaler seg som demokratiske – men er de egentlig det? For hva skjer med mennesker som fremmer maktkritiske ytringer ulike steder i verden? Dette er et stort og omfattende tema, men for å begrense oppgavens omfang har jeg valgt å kun trekke frem et par eksempler.

Land som Kina og Russland har flere tendenser som ligner det indirekte diktaturet i Massemenneske. Selv om landenes ledere tilsynelatende er folkevalgte, gjør mangelen på politiske alternativer at landenes ledere forblir ubestridte.

Befolkningen i disse landene har ikke i nærheten av den ytringsfriheten og demokratiet vi har i Norge. Maktkritiske publikasjoner blir fjernet, opposisjonelle blir arrestert, og befolkningens digitale aktivitet blir nøye overvåket.

Terror og andre nasjonale trusler har gjort overvåkningen av enkeltindividet til en selvfølge. Terrorgrupper som IS og Al-Qaida blir sett på som internasjonale folkefiender, og en rekke terroraksjoner begått av disse gruppene, har gjort at vi mennesker har en iboende frykt for nye terrorangrep.

Det er viktig å påpeke at overvåking ikke er utelukkende negativt. Overvåkningen av enkeltpersoners digitale aktivitet er en viktig del i arbeidet for å forebygge terror, og overvåkningskameraer bidrar til å avverge og oppklare kriminelle handlinger. 

Overvåkningsteknologien fremstår som negativ, fordi den brukes til å kontrollere og skremme befolkningen, fremfor å beskytte dem. Romanene belyser de farene som oppstår når slik teknologi først havner i feil hender, og farene ved å sentralisere makt. 

Digitaliserte samfunn

Overvåking, massepropaganda og sensuren som finner sted, er viktige bidragsytere til samfunnskollapsen som forekommer i de to romanene. Media fremmer ensidige synspunkter, feilaktig informasjon og politisk propaganda. Fremstillingen av de digitaliserte samfunnene gir leseren rom for refleksjon om teknologiens utvikling, og dens baksider.

Se for deg at du ble tvunget til å se på en TV til alle døgnets tider, uten muligheten til å skru den av. Du kunne skru ned volumet, men aldri skru den helt av. I tillegg var TV-en utstyrt med sensitive mikrofoner som plukket opp alt som ble sagt i rommet. Teleskjermen i 1984 er en klar kontrast til dagens TV-er. Men kan nåtidens mobiltelefoner sammenlignes med Orwells teleskjermer?

Forventningene om en konstant tilgjengelighet, kan assosieres med vårt forhold til mobiltelefonen. Den raske digitaliseringen av samfunnet, har ført til at de fleste av oss er helt avhengige av mobiltelefonen i hverdagen. For hva hadde skjedd hvis du la fra deg mobiltelefonen i en måneds tid? Viktige beskjeder ville gått tapt, dagligdagse gjøremål ville blitt mer tidkrevende og kommunikasjonen med venner og familie ville bli mer sporadisk.

Teknologien har helt klart effektivisert og forenklet mye. Men den har også nådd nye høyder når det kommer til overvåkning av enkeltindividet, medias makt og innhenting av personopplysninger. Informasjonshentingen som fremkommer i Massemenneske er skremmende lik realiteten.

Ved å akseptere cookies registreres nettsider du besøker, og disse opplysningene brukes blant annet til personrettet markedsføring. Aksepterer du stedstjenester, oppgir du hvor du og mobiltelefonen din befinner seg. Men vet vi egentlig hva disse opplysningene brukes til, og hvem som har tilgang på disse? Mange av oss tillater disse forespørslene, uten å vite hva vi egentlig samtykker til, og Massemenneske bidrar til å bevisstgjøre leseren på disse områdene.

Hvordan kommer samfunnskritikken til syne i de dystopiske romanene?

Selv om tidene har forandret seg fra da 1984 ble skrevet, er den teknologiske utviklingen som George Orwell uttrykket bekymring for høyst aktuell for dagens samfunn. 

Orwell kritiserer det totalitære samfunnet, overvåkningen av enkeltindividet, og massepropagandaen som befolkningen utsettes for. Han belyser også farene ved å sentralisere makt, og konsekvensene dette medfører. Malm kritiserer den økende innhentingen av personopplysninger, og oppbevaringen av menneskers digitale spor.

Alle disse temaene gjenspeiler seg i den samfunnskritikken som ytres i dag. Flere kritiserer medias bruk av skremselspropaganda, den økende sporingen av den digitale trafikken, og den gradvise utviskingen av enkeltindividets betydning for samfunnet.

Blir sunn skepsis sett på som paranoiditet?

Mennesker som offentlig kritiserer eller viser skepsis til staten, massemedia og legemiddelselskapene, blir gjerne sett på som konspirasjonsteoretikere eller motstandere. Ytringsfriheten gir folk rett til å mene hva de vil, men faktum er at stemmer som kritiserer myndighetenes bestemmelser, blir stilnet og undertrykt i massemedia.

Massemedia har til hensikt å fremme saker som er av betydning for allmenheten. Å vise til flere sider av en sak, er nødvendig for å kunne danne et nyansert bilde av enhver sak, men det kan også føre til forvirring og splittelse blant befolkningen. Media sitter på en enorm makt, og de holdningene som fremmes vil i stor grad gjenspeile seg i flertallet av befolkningen.

De fleste av oss velger å stole på at myndighetene vil oss vel, at sakene media fremmer er sanne, og at vårt digitale personvern ivaretas, på tross av overvåkningen som fremkommer. Vi mennesker har en grunnleggende flokkmentalitet, og finner det betryggende å ha noen som forteller oss hva vi skal tenke, mene og tro. Men denne flokkmentaliteten kan fort usunn, dersom vi mister evnen til å ta bevisste og selvstendige avgjørelser.

Avslutning

Orwell skrev 1984 i en tid der kommunismen hadde satt sitt preg flere steder i verden, og kritikere hevdet at boken ville minste sin relevans så fort kommunismen opphørte (Chakrabarti, M). I oppgaven har jeg kommet til den konklusjonen at romanen, 70 år etter sin tid, fortsatt er slående aktuell for dagens samfunn.

Boken er skrevet som en framtidsroman, og presenterer Orwells visjon for hvordan samfunnet kunne utvikle seg, på bakgrunn av de tendensene han så. 1984 alarmerer om et samfunnsproblem i utvikling, og dets potensielle utfall. I senere tid hylles Orwell for hans skremmende nøyaktighet om den teknologiske fremveksten, og overvåkningen vi nå står ovenfor.

Massemenneske derimot, ble skrevet i 2011, og teknologien som beskrives i romanen er derfor mer nøyaktig, sett i sammenheng med virkeligheten. Informasjonsinnhentingen som forekommer i romanen, retter søkelyset mot vårt eget samfunn. Opplysningene som konsernet sitter på er oppsiktsvekkende like sporingen av den digitale trafikken som foregår i dag.

Etter å ha lest de dystopiske romanene, stiller jeg meg kritisk til hvordan flesteparten av oss blindt velger å stole på media og staten. Hvordan kan vi vite at sakene som fremlegges av massemedia er sanne, eller at overvåkningen vi utsettes for er for vår egen sikkerhet, dersom vi unngår å stille kritiske spørsmål?

Samfunnskritikken slik den fremstilles i romanene, oppfordrer mennesker til å selv verne om egen integritet, ved hjelp av en kritisk tankegang. De dystopiske romanene beskriver på mange måter en ekstrem versjon av vår egen samfunnsstruktur, og bidrar i høy grad til å forebyggge overgrep mot enkeltindividet og privatlivet.

Jeg velger å avslutte denne oppgaven med et sitat fra George Orwell til ettertanke.

«It is quite possible that we are descending into an age in which two plus two will make five when the Leader says so» (George Orwell)