En kvinne gjennom livet
Forord
Vi valgte å jobbe med oppgaven ”En kvinne gjennom livet”, der vi selv har bestemt problemstillingen og innholdet. Etter samtale med lærer bestemte vi oss også for å samordne de to fagene naturfag og biologi, slik at oppgaven kunne bli så omfattende som vi ønsket.
Grunnen til at vi ønsket å arbeide med denne oppgaven er i hovedsak at vi ønsket å lære litt mer om de aspektene ved livet en kvinne ofte må igjennom.
Vi har også valgt å presentere denne oppgaven svært personlig. Dette er fordi vi synes det er viktig å vise at det finnes ansikter bak alle sykdommer, og det er altfor sjeldent man får dette inntrykket når man leser tekster om medisin.
Innholdsfortegnelse
1. Innledning
2. Et barn blir til
2.1. Svangerskapet uke for uke
3. Lise i barndommen
3.1. Lise er 1 år
3.2. 2-åringen – i utviklingskrise
3.3. 3-åringen – en humorist!
3.4. Den eventyrlige 4-åringen
3.5. Den harmoniske 5-åringen
3.6. 6-åringen og den tøffe fasen
3.7. 6-12 år
3.8. 8-11 år
3.9. 12-18 år
4. Allergi
4.1. Allergisk reaksjon
4.2. Årsaker til allergi
4.3. Forebygging
4.4. Produkter og hjelpemidler
4.5. Allergisk anfall
5. Lise kommer i puberteten
5.1. Fysiske forhold
5.2. Menstruasjon
5.3. Psykiske forhold
5.4. Prevensjon
5.5. Alkohol
5.6. Tobakk
6. Lise blir gravid
7. Brystkreft
8. Overgangsalderen
9. Lise blir gammel
10. Lise dør
11. DNA
12. Etterord
13. Kilder
Innledning
Dette er en fortelling om Lise og hennes familie. Lise er hovedpersonen, men familien spiller en viktig rolle i menneskets liv og vi har derfor valgt å ta med familiemedlemmer der det er viktig. Vi skal følge Lise fra det øyeblikket hun blir skapt, til den dagen hun dør. Du vil få en grundig innføring i de psykiske og fysiske prosessene som befinner seg i løpet av livet hennes.
Vi har valgt en kvinne til denne oppgaven fordi vi er kvinner selv og det er lettere å relatere til dette livet, og problemene som oppstår. Kvinner har også en del kjønnsbestemte sykdommer, samt menstruasjon og graviditet. Alle bilder er tatt tilfeldig fra internet.
Et barn blir til
Naturfag
På bildet til venstre ser du Bente, moren til Lise. Lise er enda ikke født, og Bente er 29 år. Bente er gift med Per, og sammen har de en datter på 4 år som heter Sarah. De ønsker seg nå et barn til, og hvordan Lise blir til kan du lese om på de neste sidene.
Befruktningen
Selve eggløsningen styres bl.a. av kvinnens hormoner fra hypofysen som er et lite organ i hjernen. Spesielt det follikkelstimulerende hormonet (FSH) og lutein-hormonet (LH) som dannes i hypofysen medfører at egget modnes og støtes bort fra eggstokken. LH-hormonet øker markant ca. 34 timer før eggløsningen og er en god indikator på om kvinnen ovulerer. På apoteket kan man kjøpe en LH-stix som dyppes i urinen og viser om man snart vil få eggløsning.
LH-stix er dog ganske dyre, så en billigere metode er å måle temperaturen om morgenen. Kvinnens morgentemperatur stiger nemlig ved eggløsningen.
Når og hvordan måles morgentemperaturen
Kvinnens morgentemperatur - målt i endetarmen - ligger på ca 36,5 C når hun nettopp har våknet og før hun står opp av sengen. Ved eggløsningen stiger kvinnens morgentemperatur til ca. 36,9 til 37,1 C. Hvis man vil bruke morgentemperaturen som indikator for eggløsningen, må man ta temperaturen hver eneste dag i en menstruasjonssyklus før man står opp av sengen. Temperaturen kan deretter føres i en kalender eller et temperaturskjema.
Når er det mest gunstig med samleie
Mannens sædceller lever i ca 72 timer, men de er selvfølgelig sterkest og mest mobile i de første timene etter utløsningen. Derfor er det best med samleie dagen før eller samme dag som eggløsningen. Sædcellene finner veien selv gjennom livmorhalsen og livmoren for så å ende i egglederen hvor befruktningen finner sted.
Svangerskapet uke for uke
Det skjer i nødvendigvis noe spesielt i alle ukene i svangerskapet, vi har derfor valgt å hoppe over de ukene som ikke gir noen nødvendig informasjon om svangerskapet og barnets utvikling.
1 uke:
Et samleie mellom Lises fremtidige mor og far fører farens sædceller inn i kroppen til mor. Der kan de lagres i 24 timer og vente på at et egg skal komme, hvis det ikke allerede er der.
12-24 timer etter eggløsningen skjer befruktningen, sædcellen til far trenger seg inn i mors eggcelle. Og Lise er et faktum.
Ca 1000 sædceller når frem til egget. Av fars milliarder av sædceller er det bare en som kommer frem.
Eggcellen kan bare leve i 24 timer, mens sædcellen kan leve i opptil 96 timer.
Farens sæd inneholder kjønnskromosom som bestemmer kjønnet til barnet, som blir hunnkjønn i dette tilfellet. Alle kroppscellene våre inneholder 46 kromosomer. 23 fra far og 23 fra mor. Sæd og eggcellen inneholder bare halvparten, 23. når de to smeltes sammen får vi antallet 46.
Det befruktede egget vandrer gjennom egglederen mot livmoren. I starten er fosteret bare en celle, men det utvikler seg ved at egget deler seg kontinuerlig til stadig flere celler. Dette kalles celledelingsperioden (embryonalperioden). Denne perioden varer frem til uke 8 i svangerskapet.
Fosteret er nå en slags skive og ut i fra denne skiven dannes det tre kimblad, som alle organer og vev skal utvikle seg fra.
Etter tre dagers vandring kommer det befruktede egget frem til livmoren. Fjerde og femte dag begynner morkaken sin utvikling, som fra nå av er bindeleddet mellom mor og barn. På den sjette og syvende dagen, fester egget seg til livmorsveggen.
Fosterets lengde vil frem til uke 12 oppgis fra hode til rumpe, den såkalte Crown Rump Length, CRL.
Uke 2:
Barnets oppholdsrom skapes og celleklumpen som er fosteret begynner å utvikle egenskaper som senere skal bli dets organer.
Uke 3
I slutten av denne uka begynner det lille hjertet og slå. Fosteret er 2 mm langt. Den lille stilken fra morkaken knytter seg nå til fosteret og blir senere det vi kaller navlestrengen.
Det er på dette tidspunktet mange mødre finner ut at de er gravide.
Uke 4
Fosteret er 6 mm stort og har tydelige tegn til hjerne og ryggrad. Hjertet begynner å pumpe blod gjennom den lille kroppen.
Uke 5
Anleggene til hender og føtter er nå små knopper, og ved enden av de kommende hendene er det små furer som skal utvikle seg til fingre. Hodet vokser mye denne uken fordi hjernen er i rask vekst. Lengden på embryoet er nå ca. 10 mm.
Uke 6
Armene og hendene utvikler seg nå raskt og man kan se antydninger til tommel og fingre. Føttene vokser til, og i slutten av denne uken synes små ”fotplater”. Små hevelser på siden av hodet viser at anlegget til det ytre øret er på plass. Øynene er dekket av hud, som senere blir til øyelokk.
Embryoet er nå litt mindre enn 2.5 cm langt og veier 1 gram.
Uke 7
Det lille embryoet beveger seg nå forsiktig, men du kan dessverre ikke merke det ennå. Hodet er stort i forhold til resten av kroppen. Flere kroppsdeler er nå gjenkjennelige: fingrene er tydelig til stede, men de henger sammen som på en vifte. De ytre kjønnsorganene begynner å tre fram, men det er fremdeles umulig å bestemme kjønnet med ultralyd
Uke 8
Ansiktet på fosteret er nå bredt og øynene ligger langt fra hverandre og øynelokkene er fremdeles sammenvokste. Ørene sitter lavt på det store hodet, som utgjør nesten halvparten av den totale lengden. Bena er korte, men lårene er lengre enn leggene. Det ser rart, og nesten litt skummelt ut.
Uke 9
Fosterets hodeform er rundere og øyelokkene er dannet. I løpet av denne uken dannes negler på fingrer og tær. De vokser nokså sakte og når fingertuppene først i uke 32, og tåspissene i uke 36.
Produksjon av urin begynner en gang mellom denne og 12. uke. Den vil bli utskilt i fostervannet, og siden svelger fosteret det igjen. Risikoen for misdannelser avtar nå, likeledes faren for abort.
Uke 10
Fosteret er nå om lag 8,5 cm langt.
De forskjellige organene som er anlagt er ikke i stand til å fungere utenfor livmoren, men fosteret modnes og vokser trygt inni deg. Det er festet til morkaken via navlesnoren og flyter i fostervannet i fosterhulen. Den kan bevege overleppen og svelger fostervann.
Kjønnet kan bestemmes ved hjelp av ultralyd, men ofte er det ikke så lett å si noe om dette med 100 prosent sikkerhet. Du er kanskje ikke så ivrig på å få vite om det er gutt eller jente før fødselen uansett.
Uke 11
Fosteret har nå hår på hodet og øyenbryn. Fram til 16. uke vokser det svært raskt. Hodet er ikke så stort i forhold til resten av kroppen.
Hjertet ditt må jobbe hardere for å forsørge dere begge med nok oksygen.
Uke 14
Fint dun vokser på kroppen til fosteret.
Det er nå 16 cm langt og veier omkring 135 gram. Musklene blir sterkere og trenes hver dag.
Uke 15
Fosteret reagerer på lyd utenfor kroppen din, selv om hørselen ikke er fullt utviklet før rundt uke 28. Det hevdes at nyfødte kan gjenkjenne musikk som ble spilt for dem under graviditeten. Kanskje vil du allerede begynne å spille hyggelig musikk for den lille.
Huden til fosteret er tynn og gjennomsiktig og uten underhudsfett. Det vifter med tærne og øver på pustebevegelser.
Uke 16
Suger på tommelen og er 20 cm lang
Uke 17
Nå vokser ikke fosteret fullt så fort lenger, kroppsproporsjonene ligner nå mer på en nyfødts.
Brunt underhudsfett, som er spesialisert på varmeproduksjon er i gang med å dannes.
De blivende tennene dannes nå bak knoppene som allerede er utviklet for melketennene.
Uke 20
Får døgnrytme. Er 28 cm langt.
Uke 21
Fosteret legger mye på seg. Fingerneglene er nesten ferdig utviklet.
Uke 22
Lungene er ikke ferdig utviklet enda, men barnet kan overleve en for tidlig fødsel.
Uke 23
Fosteret er mer aktivt og knoklene blir hardere
Uke 24
Fosteret begynner å reagere på ting utenifra. Lyder musikk osv. Mor og fars stemme. Også fysisk.
Uke 25
Kan åpne øynene og reagerer på lys.
Uke 26
1 kg og 38 cm langt. Har gode overlevelses muligheter ved tidlig fødsel.
Uke 28
Lærer seg å puste. Tisser og drikker ca 0,5 l vann om dagen.
Uke 30
Fosteret har ferdige proporsjoner og har 90 % sjanse til å overleve ved fødsel. 40 cm. 1500 g. Beveger seg mye.
Uke 31
Barnet ligger nå med hodet ned
Uke 32
Hjertet slår med 120-160 slag pr minutt og har begynt å hikke.
Uke 33
44 cm langt og veier 2.5 kilo
Uke 34
49 cm ned og glir nedover i bekkenet
Uke 38
Barnet kan legge på seg opptil 30 g om dagen
Dette er Bente i sine siste uker som gravid. Barnet der inne er lille Lise, og utenfor står Sarah spent mens hun holder mamma på magen. Hun håper at hennes nye søster snart kommer til verden.
Ni måneder ut i svangerskapet får Sarah ønsket sitt oppfylt, hun er endelig blitt storesøster! Bente har blitt mor til et velskapt lite barn på 3482 g.
Lise i barndommen – barndommen steg for steg
Biologi
Lise er 1 år
Lise har vokst mye siden vi først ble kjent med henne. Hun reagerer på sitt eget navn og vet godt hvem mamma og pappa er. Dersom man ber Lise gi deg en gjenstand, er hun fullt kapabel til det på dette stadiet.
Hun liker godt og tegne, men finmotorikken er ikke på sitt beste helt enda, men fargerike streker klarer hun da! Favorittleken er en boks med ulike hull og gjenstander som man skal putte i det riktige hullet.
Hun bruker nå lyder som ligner på ord og klarer nå og si: stol og mat. Ved denne alderen er det ikke vanlig med kombinering av flere ord enda, Lise har mer enn nok med å lære seg hva alle tingene heter. Lise har øvd seg i herdig og klarer nå med litt øvelse å stå helt av seg selv, men foreløpig holder hun seg i en stol for å trekke seg opp. Det blir noen knall og fall, men hun lærer raskt. Når hun blir noen måneder eldre vil hun nok begynne å gå, det er vanlig å begynne med dette rundt 13-16 måneders alderen og rundt halvparten av barna klarer å gå på dette stadiet.
Lise er veldig nysgjerrig på dette punktet og mye nytt skjer i denne alderen, men det gjelder at mamma og pappa passer godt på, for nå går det fort i svingene etter hvert. Leker og farger stimulerer sansene hennes.
Lise veier nå 10.5 kg, noe som er helt normalt for hennes alder. Hun er 80 cm høy, som også er helt normalt.
Når Lise blir 15 mnd gammel skal hun på helsestasjonen og sette MMR-vaksinen. Denne sprøyta vil gjøre litt vondt, men den beskytter henne mot meslinger, røde hunder og kusma. Mamma Bente vil sikkert holde henne i hånden.
Etter vaksinen føler ikke Lise seg helt på topp og har litt feber, men dette er helt normalt. Ettersom vaksinen gir henne en liten ”smak” av sykdommen et par dager etter.
Lise begynner å bli mer sikker og synes det er moro å løpe fra mamma og pappa for å være litt vågal. Hun tester stadig ut grensene for hvor langt bort hun tør å gå, men mammas fang er fortsatt trygt og godt å ha innimellom.
Når Lise er 17 måneder gammel har hun endelig forstått det rare ordet ”nei” som alle bruker. Det er ganske moro å lære seg dette ordet og se hvordan de rundt henne reagerer når hun sier det. Ordene kommer på rad og rekke nå og Lise har lært seg å si mange ord på dette året.
2-åringen - fra en harmonisk tilværelse til utviklingskrise
På dette året får hun sterk kroppsbeherskelse og armene og beina som hun da hun var baby ikke visste at hun hadde en gang, kan brukes til stadig morsommere og av og til overraskende vonde ting.
Lise fikk en trehjulssykkel til 2 års dagen sin og hun prøver den ut stadig vekk. I begynnelsen var dette en merkelig gjenstand som var vanskelig å bruke, men det går lettere etter hvert og snart vil hun sykle som en vind. Musklene hennes og samspillet mellom dem går stadig bedre og hun blir sterkere for hver dag.
Lise spør spørsmål i tide og utide og er opptatt av å lære mest mulig, men noen ganger bestemmer hun at hun ikke vil noen ting og da er hun ikke alltid lett å ha med å gjøre. Hun har egne meninger og kan faktisk føre en samtale med andre. I løpet av tiden fra 2-3 år vil hun forstå at hun heter Lise og å kunne si navnet sitt i forbindelse med seg selv.
Lise forstår at tallene er noe vi bruker for å beskrive en mengde, men hun forstår ikke i hvilke forhold tallene faktisk skal brukes. Lise kan ofte bruke tallet to, uansett hvor mange eller få gjenstander det er snakk om. Det er akkurat det samme når det gjelder forståelse av dager. For toåringen og i 2-3 år fremover eksisterer fortid, nåtid og fremtid som: I går, i dag og i morgen. Alt som har skjedd før er i går, alt som skjer i fremtiden er i morgen.
Hun har begynt å kle på seg selv og er meget opptatt av å ”klare selv”. Hun klarer å bruke fingrene sine bedre og finmotorikken blir mer avansert for hver dag som går.
I denne alderen er Lise veldig opptatt av å hjelpe mamma Bente med absolutt alt. De begynner å komme i alderen da de er opptatt av at mamma ikke klarer seg uten dem. Lise skal hjelpe til med alt fra oppvask til klesvask og også her er hun opptatt av å klare selv.
Når noen faller og slår seg er Lise ute med en gang for å trøste. Hun forstår hvordan det er å ha det vondt selv og føler seg veldig voksen og uunnværlig i denne alderen. Uten dem ville ikke noe gått slik som det skulle.
Lise har begynt i barnehagen og fått seg to nye venner, Amanda og Martin, de tre er uatskillelige og leker godt sammen. Når Lise kommer hjem fra barnehagen er det mye prat om hva de tre gjør sammen og det er en av de viktigste tingene for Lise på dette stadiet. Deling er fortsatt en vanskelig ting å forstå seg på og det er ikke alltid greit å dele den gildeste leken.
De fleste 2-åringer kan:
Hopper og løper godt.
Sparker og kaster ball.
Går opp og ned trapper, men setter fortsatt begge bena på samme trappetrinn.
Bygger tårn med 6 klosser.
Snakker 50 ord (variasjon er normalt). Kan gjøre seg forstått (ca. halvparten).
Kombinere to ord.
Mater dokker.
Kan ta på et plagg. Eks: Lue.
Barn på 2 1/2 år kan hoppe opp fra underlaget med begge bena samtidig
Barn på 2 1/2 år klarer å tre store perler på en tykk snor.
Barn på 2 1/2 år kan som regel skille mellom noen farger.
I denne alderen er kommer den første av tre trassaldere. Lise kan plutselig bli veldig sint uten at noen forstår hvorfor, og det er veldig vanskelig å bestemme seg for hva hun egentlig vil. Trassalderen er en slags identitetskrise. Plutselig etter 2 år med masse læring, føler du deg som en verdensmester, men en dag finner du faktisk ut at du ikke forstår så mye av det som foregår rundt deg. Hvorfor i alle dager skal Lise og mamma reise i butikken mens Lise har mest lyst til å være hjemme å leke? Ting er ikke så trygt og godt som før og barnet takler forandringene i livet dårlig.
Gjennomsnittelig vekt og høyde ved 24 mnd. alder for jenter
Vekt: 10-14 kilo
Høyde: 80-90 cm
3-åringen - en humorist!
Språk og kompleks forståelse
Lise snakker nå flytende språk og er lettere å føre en samtale med enn noen gang. Bøker er veldig morsomt og er favoritt aktiviteten. Lise er fortsatt opptatt av å lære seg nye ord og kan sitte stille lenge om gangen for å overhøre samtaler mellom mor og far.
Spørsmålene kommer oftere nå enn noen gang og Lise nøyer seg sjeldent med å spørre bare en gang. Hun nøyer seg ikke alltid med svarene og er opptatt av å vite ”hvorfor”.
Hun forstår at hun føler seg trøtt, sint, sliten, glad osv. Det begynner også å demre for henne at ting er oppå, under, ved siden av osv, som er en avansert videreutvikling for henne selv.
Mamma og pappa er litt mer til å stole på og det er som regel ganske greit at de går. For hun har begynt å skjønne at de kommer tilbake. Noe som før var litt av et prosjekt er nå ganske greit så lenge hun her sammen med mennesker hun kjenner. Når Lise kommer i barnehagen forteller hun ganske greit til mamma Bente at hun kan reise nå. Lise klarer seg selv helt fint i følge seg selv.
Bæsj tiss og promp er favorittspøkene i denne alderen og veldig mye er morsomt. De morsomme prompe-sangene kommer fra barnehagen og er en festlig måte å tøye grenser på.
Gjennomsnittelig vekt og høyde ved 3 års alder for jenter:
Vekt: 11-17 kilo, snitt på
Høyde: 85-100 cm, snitt på 93 cm
Den eventyrlige 4-åringen
En fireåring spør også spørsmål, men de er mye mer komplekse enn tidligere. Lise kan spørre om ”hvorfor spiser vi mat?”, ”hvorfor må jeg gå i barnehagen?”, ”hvor bor morfar når han er død” osv.
De fleste 4-åringer kan:
- Tegne et ansikt
- Bruke gaffel og skje riktig
- Pusle et puslespill opp til 12 brikker
- Gå på do selv
- Ta i mot en ball
- Identifisere 6 farger og 3 former
- Stable mer enn 10 klosser
- Tre store perler på en snor
- Snakke i hele setninger
- Kan telle til 7
- Kjenner sitt navn, alder og bosted
- Gjenkjenner noen bokstaver
- Forstår konseptet med å vente på tur (Eks. vente på tur til huska blir ledig)
- Knyter skolisser og forsøker å knappe knapper
Gjennomsnittelig vekt og høyde ved 4 års alder for jenter:
Vekt: 13-21 kilo, snitt på 16 kilo
Høyde: 93-108 cm, snitt på 100 cm
Lise har begynt å virkelig skjønne hva som er rett og galt i denne perioden. Før kunne hun vite ting hun ikke hadde lov til ved hjelp av foreldrene som sa det til henne. Men nå kan hun stå oppi en ny situasjon som hun vet er riktig eller gal. Noen barn får fantasivenner i denne alderen, men det har ikke Lise fått. Det er helt vanlig for barn i ulike aldere for å ha en venn å skylde på, en å identifisere seg med eller bare en å leke med når alt er kjedelig.
Tempoet hos Lise er også høyere enn noen gang. Ting går raskt og hun har uante kilder til energi. Det blir ofte vanskelig for mamma og pappa og følge med på alt som skjer, og orke å løpe opp akebakken for nte gang.
Den harmoniske 5-åringen
En behersket kropp
Nå lærer Lise bedre enn før å beherske kroppen sin. Hun kan avanserte ting som å plystre, ta i mot en ball, hinke, hoppe tau/strikk, stå på rulleskøyter, sykle sykkel med to hjul osv. Hun er igjen i en periode der det er lett å overdrive egen evne. Knall og fall er slettes ikke uvanlig i dette året og mange nye ting blir prøvd ut.
Søvn er viktigere enn noen gang. Lise sover ofte 10-11 timer på en natt for å hvile ut etter det høye tempoet dagen før. Dette søvnbehovet er høyere enn tidligere år og blir lavere i de eldre år.
Å bruke saks er en helt ny ting, det er noe av det mest avanserte hittil. Samspillet mellom hjerne og muskler i denne kombinasjonen er helt nytt. Finmotorikken kommer for fullt i denne perioden og det er en ny opplevelse med alle de nye tingene å gjøre.
Å dele er en lett sak for Lise nå. Leken generelt for 5 åringer blir mye enklere fordi de i større grad forstår andre mennesker og fordelene ved å dele.
Vennskapsbåndene er viktigere enn noen gang og bestevenner begynner å fremtre over lengre perioder enn tidligere. Noen barn knytter i denne alderen vennskap som holder livet ut.
I femårsalderen er det harmoniske i sentrum. Selv om Lise kan bli sint og lei seg, er hun alt i alt mye roligere enn noen gang. De forstår seg mer på hva som skjer rundt dem og med økt forståelse kommer også økt toleranse. Sinneanfallene fra 2-3års alderen er et ukjent faktum for mamma og pappa nå. Noen forskere mener at i femårsalderen er mennesket ved sitt mest harmoniske stadium av hele livet.
De fleste 5 -åringer kan:
Femåringen forstår 13.000 ord. Snakker i 5-8 ord setninger
Kan tegne mennesker og dyr
Forstår ulikheter
Kan telle til 10 og kan noen bokstaver
Kan konsentrere seg i lengre perioder.
Forstår begrepet tid.
Forstår forskjellen på rett og galt
Husker historier og kan gjenfortelle dem
Gjennomsnittelig vekt og høyde ved 5 års alder for jenter:
Vekt: 14-24 kilo, snitt på 18 kilo
Høyde: 99-107 cm, snitt på 108 cm
6-åringen og den tøffe fasen
Vokser mye!
Lise vokser utrolig mye i denne alderen. Voksesmerter i armer og bein er ikke alltid like greit. Den fantastiske kroppsbeherskelsen hun hadde i femårsalderen er ikke tilstedeværende dette året. Fordi alt vokser så fort blir kroppen vanskelig og håndtere og at Lise mister en tallerken eller dulter bort i stuebordet er ikke en uvanlig ting. Det er sjeldent at et skrubbsår eller blåmerke rekker å forsvinne før det kommer et nytt.
Å bli seks år er nesten like vanskelig som å bli 3 år og vi får livets andre og store identitetskrise. Kroppen er ikke lenger like håndterlig som før og er mer besvær enn noe annet. Lise går gjennom en periode der det er vanskelig å vite om noen egentlig bryr seg. ”ingen er glad i meg” kan være normale kommentarer fra henne i denne alderen. Grunnen til dette er at hun er i full forandring og ikke kjenner igjen seg selv lenger. Dette gjør det vanskelig å tro at noen andre gjør det heller.
Lise har lært mer siden hun blir født enn de fleste av oss lærer resten av livet. Det er vanskelig å ikke være verdensmester da? Men denne perioden viser henne på nytt at hun ikke vet alt. Nye ting som dilemma, vinnerlysten og andre vanskelige ting kommer inn som er tøft å forholde seg til. Dette blir en alder der Lise igjen prøver å finne seg selv og lære så mye som mulig.
Dette året skjer også en ny forandring i Lises liv, hun begynner på skolen, men det var egentlig like greit, for barnehagen begynte å bli litt kjedelig. Hun og mamma har nok kikket på alfabetet på forhånd hjemme og Lise stortrives på skolen. Hver dag følger mamma Bente henne dit og hun henter henne etterpå. Alle jentene i klassen går på turn, så da begynner Lise også. Hverdagen blir plutselig full av ting som skjer og det er ofte vanskelig å finne tid til å slappe av midt i alt kaoset. Nye venner, besøk hele tiden, turntrening, skolen, lekser, middag, mange av disse tingene er nye for Lise. Plutselig blir også læreren og vennene en stor del av livet hennes og i de neste årene er hun ofte mer på skolen enn hjemme. Skolen består litt i lese- og skrivetrening, men for det meste er det ganske likt barnehagen. Mange timer er satt av til lek og moro, men timene der de leser bøker og lærer seg bokstaver er nok de morsomste synes Lise.
Dette er skolen som Lise går på. Det er en liten barneskole som ligger på Føynland i Tønsberg, på skolen går det rundt 150 elever fra 1-7 klasse.
Helhetsbilde kommer først i slutten av seksårsalderen, det er ikke alltid like lett å se ting i sammenheng, men det kommer nok etter hvert.
Gjennomsnittelig vekt og høyde ved 6 års alder for jenter:
Vekt: 17-28 kilo, snitt på 20 kilo
Høyde: 105-123 cm, snitt på 114 cm
6 - 12 år
Ettersom de fleste og viktigste fasene kommer fra 0-6 år og i puberteten for barn og ungdom har vi derfor ikke lagt så stor vekt på årene etter. Vi har kun laget små oversikter over hva som skjer i disse periodene for å få en viss idé om hva som skjer mellom 6 års krisa og puberteten.
De fleste minnene er positive og glade.
Barnet er ikke lengre så adaptivt. Vaner og mønstre utvikles i denne perioden.
Barnet klarer å organisere seg selv, og mestrer hverdagen stort sett på egen hånd.
Sosiale ferdigheter og egen identitet utvikles.
Likeverdige mellommenneskelige forhold er barnets nøkkelrelasjoner.
”Merkelapper” blir en del av barnets identitet (tykk, venstrehendt, innflytter).
Det er viktig for barnet å være flink i noe. Mestring er viktig for identitetsbyggingen.
Barnet er opptatt av verden rundt det.
Konkurranse gir barnet mulighet til å evaluere seg selv
Det er vanlig at likemenn blir barnets rivaler
Kjønnsforskjellene blir ofte kjønnsbarrierer
Barnet kan virke både snill og ondskapsfull
Erting mellom kjønnene er viktig for barna slik at de skal kunne sette grenser
Når Lise er 8 år og går i tredje klasse får hun poliovaksinen hos helsesøster.
Når Lise er 11 år får hun stivkrampevaksinen og helsesøster prater også med elevene i klassen om puberteten og hva som skjer.
Sosial og moralsk utvikling
Lise får MMR vaksinen i 7. klasse.
Når hun er 14 år og går i 9.klasse får hun BCG vaksinen og det blir tatt en pirquet prøve hos helsesøster. Helse søster prater også med klassen om røyking og rusproblemer.
Når hun er 15 år får hun poliovaksinen og helsesøster prater om kjønnssykdommer, prevensjon, graviditet og sex.
Tenåringene vil gjerne ha de andres tillit
Utbryterfase, opprør mot foreldre
For å vurdere ditt barns oppførsel er det viktig å ta hensyn til ytre forhold som stress, foreldres måte å oppdra på og miljø i tillegg til de faktorene som vi har listet opp ovenfor. Glem heller ikke at et hvert barn har sitt eget temperament og sine genetiske forutsetninger. Har barnet ditt store avvik, er det nødvendig å teste det for lidelser og sykdommer som hyperaktivitet, hormonproblemer og kostholdsømfintlighet.
Allergi
Naturfag
Denne delen av prosjektet faller hovedsakelig under naturfag.
Da Lise var tre år utviklet hun plutselige anfall av utslett på enkelte deler av kroppen, spesielt rundt albuen.
Bente tok henne med til legen for å finne årsaken til dette. Legen så på utslettet og anbefalte en allergitest.
Det ble utført en såkalt RAST-test (Radioallergosorbent test) på Lise. Dette går ut på at man tok en blodprøve fra Lise, som man senere tilsetter forskjellige matekstrakter. Deretter måler man mengden av IgE-antistoffer. På den måten kan man avgjøre hvilke allergier pasienten har.
Det viste seg at Lise var allergisk mot husdyr (hund, katt osv), husmidd/husstøv, samt pollen (burot og bjørk). Allergi vil si at kroppens immunforsvar reagerer på stoffer som egentlig ikke er farlige for mennesker. Disse stoffene kaller vi antigener. Når kroppens immunforsvar reagerer på disse, vil det dannes antistoffer i kroppen vår som fører til allergiske reaksjoner som for eksempel utslett.
Lise vil trenge medisinering i pollensesongen, men hennes pollenallergi er ikke såpass sterk at hun vil trenge tilrettelagt miljø på skole osv. Hustøvet vil være ubehagelig i forbindelse med vasking av veldig støvete steder, men vil ellers ikke være noen plage som vil kreve medisinering. Det samme gjelder husdyr, ettersom familien ikke har noen husdyr, vil dette ikke bli et stort problem.
Hva er en allergisk reaksjon og hvorfor forekommer den?
Allergi skyldes kroppens normale forsvarsmekanisme.
Det skjer en immunologisk reaksjon som forårsaker de ubehagelige reaksjonene.
Allergen er en spesiell type antigen (et stoff som oppfattes som fiendtlig mot kroppen) og dette antigenet sørger for produsering av antistoffene. Allergen er stoffet som fremkaller den allergiske reaksjonen. Det første leveåret til et barn er det mest kritiske i fasen av denne utviklingen. Immunforsvarets reaksjon på et allergen kalles sensibilisering. Risikoen for å bli allergisk er avhengig av stoffets egenskaper, mengden av stoff man utsettes for og hvor gammel man er når man blir utsatt for stoffet. Allergi er bevist arvelig og det er fire forskjellige grupper over risikoen:
· Dersom ingen av foreldrene er allergiske er det 13 % sjanse for at barnet utvikler allergi
· Dersom en av foreldrene er allergiske øker sjansen til 20 %
· Dersom begge foreldrene er allergiske øker sjansen til 43 %
· Dersom begge foreldrene har samme type allergi som f. eks husdyrallergi, eksemplager osv er risikoen så høy som 72 %.
Hva skjer ved en allergisk reaksjon?
Når et allergifremkallende stoff kommer inn i kroppen blir det angrepet av antistoffet: IgE. De finnes overalt i kroppen både innvendig (i slimhinner) og utvendig (på huden)
Det allergifremkallende stoffet ødelegger mastcellene og signalstoffene strømmer ut. Dette vil i løpet av få minutter sørge for en allergisk reaksjon som eksem, tett nese, rennende øyne osv.
Årsaker til allergi
Det blir fortsatt forsket på området, men noen faktorer er allerede påvist at flere faktorer spiller inn. Allergien oppstår som regel av et samspill som skjer i miljøet rundt personen som får allergien. Tobakksrøyking, forurenset luft, fuktige hus, kjemiske stoffer er noen av faktorene som spiller inn på allergi risikoen i følge med arvelig betingelser.
Forebygging av allergi
Forebygging av allergi kan skje på ulike måter, en av de viktigste forebyggende faktorene er amming. Dersom det første leveåret er det mest kritiske er det viktig at spedbarn ikke får i seg for mye av annen mat. For stor introdusering av ulike matvarer for tidlig vil ofte føre til allergi. Når barn får morsmelk får de for det første i seg en rekke antistoffer av moren som styrker immunforsvaret, samt at det er et ensidig kosthold som beskytter kroppen til barnet for utfordringer den lille kroppen ikke er klar for. Dersom barnet blir fullammet i 4 måneder eller lenger vil risikoen for allergi være sterkt redusert. Morens kosthold under amming og graviditet er også en faktor som teller inn for risikoen for å utvikle allergi.
Hvorfor blir vi mer og mer allergiske?
Ingen annen sykdom er så utbredt blant norske barn som allergi, hvert tredje barn har allergi. Økningen kom fra tidlig på 70 tallet og senere. Grunnen den økte mengden av allergi er sterkt påvirket av den økte forurensningen i lufta, samt flere tilsettningsstoffer i maten enn tidligere. Dette er faktorer som kan i stor grad påvirke om vi blir allergiske eller ikke. Industriutslipp kan være en faktor å tenke på også. I byer der det har vært høye industriutslipp kan man se eksplosjoner av astma og allergisykdommer. Inneklimaet kan i visse tilfeller være livsfarlig å oppdra en familie i pga alle stoffene som kan finnes der mugg, sopp, store mengder av farlige stoffer finnes i enkelte hus og gjør det ulevelig for en allergiker, men kan også være en medfølgende faktor til at flere av barna utvikler allergi.
Hva må vi gjøre dersom barnet blir allergisk?
I småbarnsfamilier der det er høy risiko for allergi må familien kvitte seg med husdyr som hund, katt o.l. Dersom barna blir allergiske og husdyrene ikke fjernes kan barnet utvikle en hyperallergi, som vil være ødeleggende i stor grad. Barnet kan utvikle en allergi som gjør det livsfarlig å spise visse matvarer, eller så ille som å ikke kunne spise noe som har vært i samme bolle som det allergifremkallende stoffet.
Det er også viktig å få huset gjennomgått av en fagmann for å lokalisere eventuelle allergifremkallende stoffer, som kan gjøre barnet sykt uten at noen vet hvorfor. Dersom det ikke utøves kan det risikere å øke allergien kraftig. Dersom barnet kun er allergisk mot stoffer det sjelden eller aldri utsettes for er det lite man behøver å gjøre. Hvis barnet har pollenallergi vil det i de fleste tilfeller være nødvendig med medisinering som tabletter, nesespray eller øyedråper for å gjøre plagene så små som overhodet mulig.
I tilfeller av matallergi eller matintoleranse er den eneste muligheten
å eliminere de matvarene som forårsaker reaksjonen fra barnets kosthold.
I visse tilfeller kan dette føre til at barnet vil tåle matvarene ved et senere tidspunkt, mens i de tilfellene matvarene fortsetter å bli inntatt vil det føre til en forverring og nye mulige allergier.
Hvordan fungerer medisineringen?
Stoffet histamin er et av stoffene som fremkaller den allergiske reaksjonen. Medisineringen blir da gitt i form av antihistaminer som demper symptomene.
Hvilken type allergi er mest utbredt?
Om lag 40 % av Norges befolkning har en type allergi eller flere. Pollenallergi er den typen allergi som er mest utbredt i Norge i dag. Det er mye fordi det er denne faktoren vi alle ufrivillig er utsatt for fra april til oktober og det finnes mange ulike typer pollenallergi. Bjørk og burot er en av de mest vanlige pollenallergiene. Matallergi og matintoleranse er ikke spesielt utbredt i Norge
i dag, men det har kommet en økning de siste årene som kan virke urovekkende.
Produkter og hjelpemidler for allergikere
For 10 år siden fantes det nesten ingen matvarer i butikkene for allergikere, men nå bugner det av laktosefri melk, soya produkter, glutenfrie produkter til baking av brød, kaker osv, de store merkevarerestaurantene som McDonalds, Peppes osv tilbyr glutenfrie produkter i sine lokaler. Dette er en sterk pekepinn på økningen av allergi de siste ti årene. Medisinering gis med blå resept for allergikere som er en resept som er sterkt redusert i pris, dersom medisinene er nødvendige i tre måneder eller lengre. Pollenkalendere og pollenvarsler er overalt på værmelding, i aviser på radio osv, som viser hvor stor del av oss som sliter med pollenallergi.
Hvordan føles et allergisk anfall?
For Lise selv vil hennes allergiske reaksjoner utarte seg på måten som er beskrevet under. Vi har tatt høyde for Victorias allergiske plager når vi har skrevet dette avsnittet:
Lises allergier er: Pollenallergi (bjørk og burot), samt husdyr allergi (hund, katt o.l.) og husstøvmidd allergi.
Disse allergiske reaksjonene arter seg rimelig likt for Lises vedkommende. Når hun er i kontakt med husdyr, vasker på et sted fullt av støv eller i pollensesongen tar det ikke mange minuttene før hun kan kjenne at nesa begynner å bli tett.
Nesa blir tettere og tettere alt ettersom hvor lenge hun er i kontakt med årsaken til den allergiske reaksjonen. Dersom årsaken til allergien er tilstede over flere timer vil det forekommer feber, slapphet, kvalme, kaldsvette og rennende øyne. r. Når alt dette skjer på en gang føles det enormt utmattende og ubehagelig. Når Lise har fjernet seg fra årsaken til allergien kan det fortsatt ta mange timer før den er over.
Dersom hun reagerer på pollen tar hun medisiner i form av tabletter og nesespray og dette sørger som regel for at plagene avtar nesten eller helt. Hun bruker ingen medisinering for de øvrige allergiene.
Alt i alt er ikke allergien en plage i hverdagen til Lise. Men hun vil gjerne ha en hund, så dette kan ofte være litt trist.
Lise kommer i puberteten
Naturfag
Puberteten er den tiden der den lille jenta forandrer seg fysisk og mentalt til å bli en kvinne. Mange nye prosesser skjer i kroppen og det kan virke som en skremmende tid for mange. Man får et behov for å utforske nye ting, noe lignende som man hadde som småbarn. Bare denne gangen kan utforskningen får langt mer alvorlige konsekvenser.
Fysiske forhold
De kroppslige forandringene i puberteten kan oppleves som ganske brutale. De første tegnene på at man har kommet i puberteten er ofte at man vokser i høyden, legger på seg og begynner å utvikle pupper. Lise kom i puberteten da hun var 11 år. Hun var en av de første i klassen. Dette er ikke så rart, da puberteten kan komme så sent som i 15-års alderen.
Illustrasjon av hvordan ei jente i puberteten forandrer seg til å bli en voksen kvinne:
Etter som puppene til Lise utviklet seg ble de svært ømme. Dette er helt normalt, og det går over etter en tid. Ofte kunne Lise også oppfatte at det ene brystet var større enn det andre, noe som også er helt normalt. I mange tilfeller retter dette seg ut med alderen, men det finnes også voksne kvinner med ett bryst som er større enn det andre. Heldigvis er det sjeldent noen andre enn en selv som legger merke til dette.
Det begynte også å vokse hår under armene og i skrittet til Lise. Hun vokste hele 10 cm på kort tid, og la på seg noen kilo. Formene hennes begynte å bli mer kvinnelige, og hoftene ble bredere. Huden hennes ble mer uren, og hun fikk sin første kvise.
En dag oppdaget Lise noe vått i trusen sin. Hun trodde først at hun hadde fått mensen, og løp på do. I trusen var det verken blod eller urin, men derimot en hvit væske. Det var utflod. Utflod er ikke noe farlig, men derimot et godt tegn på at skjeden din holder seg ren. Skifter derimot utfloden farge, eller begynner å lukte, kan det være et tegn på en underlivssykdom. Man må da oppsøke lege.
Menstruasjon
Menstruasjonsyklusen er den perioden fra første dagen i forrige menstruasjon, til første dag i neste. Svært ofte går denne syklusen over 28 dager, men det er heller ikke unormalt at det er ett par dager mer eller mindre. Ofte kan faktorer som stress, frykt for graviditet og voldtekt innvirke på menstruasjonen slik at den kommer senere eller tidligere enn vanlig.
Dette skjer med kroppen i løpet av en 28 dagers menssyklus:
Dag 1
- Modningen av egget starter
- Produksjonen av østrogen øker
- Livmorslimhinnen vokser
Dag 14
- Eggløsningen skjer ved at ett egg frigjøres fra eggstokken, og fanges opp av
egglederen
- Livmorslimhinnen blir stimulert til å ta imot et befruktet egg
Dag 28
- Egget fester seg ikke til livmorslimhinnen fordi det ikke er befruktet
- Livmorslimhinnen avstøtes
- Du får menstruasjon
- Syklusen er igjen på dag 1
I dagene før Lise venter menstruasjonen opplever hun ofte store humørsvigninger. Dette kalles PMS, som står for Premenstruelt Syndrom. Omtrent 85 % av alle kvinner blir plaget av dette syndromet i større eller mindre grad. Noen kan til og med bli deprimerte i tiden før menstruasjon. Det er antatt at PMS er et resultat av de hormonelle svingningene i kroppen rundt dette tidspunktet i mensturasjonssyklusen.
Psykiske forhold
Man definerer ofte puberteten som den perioden man skal ”finne seg selv”. Man skal velge identitet. For noen kan denne prosessen gå relativt enkelt, mens det for andre kan bli svært problematisk og det er ikke sjeldent at tenåringer blir deprimerte.
Puberteten er også en tid for selvstendiggjøring. Man skal frigjøres fra avhengigheten av foreldrene, og bli ett voksent menneske med evne til å ta vare på seg selv. Denne rivløselsen fører ofte til at man går til opprør mot foreldrene, og de grensene som har blitt satt. Mange føler heller ingen sterk tilknytning til foreldrene, det er venner som er viktig.
Dette fører dessverre ofte til krangler som kan være sårende for begge parter, kanskje særlig for foreldrene. I de fleste tilfeller vil dette være over da tenåringen blir 16-17 år, siden man da som regel er over den verste perioden og har modnet en del.
Prevensjon
Lise fikk seg kjæreste da hun var 15 år. Da de begge i en alder av 16 år ønsket å ha seksuelt samvær med hverandre, gikk Lise til helsesøster for å forhøre seg om prevensjonsmidler. Da det ble klart at Lise hadde fast følge med en gutt, anbefalte helsesøsteren at Lise skulle begynne på p-piller.
P-piller selges kun på resept, og kun leger kan skrive ut disse. Lise dro derfor til fastlegen sin der hun fikk sjekket blodtrykket sitt, samt at hun hadde en gynekologisk undersøkelse. Deretter skrev legen ut en resept på p-pillen Yasmin til Lise.
I Norge har vi i skrivende stund et godt velferdstiltak for jenter mellom 16 og 19 år. Pga den økende abort mengden har regjeringen gjort et vedtak om at denne gruppen skal på p-piller gratis av staten.
P-piller er et svært sikkert prevensjonsmiddel for å sikre mot uønsket graviditet, da de forhindrer eggløsningen som er avgjørende for at man skal kunne bli gravid. Derimot beskytter det ingenting mot kjønnssykdommer. Man bør derfor bruke kondom ved tilfeldige samleier. Hvis man ønsker å bruke p-pillen som eneste prevensjonsmiddel er det lurt at begge parter undersøker seg for kjønnssykdommer først.
Det tas en p-pille hver dag i 21 dager. Så har man ett opphold på 7 dager, der man har en menstruasjonslignende blødning. Går det mer enn 36 timer mellom to p-piller, eller man har oppkast og/eller diaré reduseres sikkerheten drastisk. Man bør derfor bruke annen prevensjon i alt fra en til to uker, avhengig av hvilket merke man bruker.
Etter Lise startet med p-pillene opplevde hun at seksuallysten ble dempet, hun gikk opp i vekt og brystene hennes ble ømme. Dette er helt vanlige, og ufarlige bivirkninger som ofte går over etter en stund. Hvis ikke, bør man vurdere å skifte merke.
En mer alvorlig bivirkning fra p-piller er blodpropp. Dette skjer heldigvis bare med ca 0,03 % av kvinnene som går på p-pillen.
Alkohol
Dessverre er det i noen miljøer også vanlig med hjemmebrent. Dette kan være svært farlig, da hjemmebrenten kan inneholde det farlige stoffet metanol, som kan gjøre at du mister synet eller i verste fall dø.
Da Lise var 17 år begynte hun å være sammen med gutter som var et par år eldre enn henne. De var alle glad i en fest, og en kveld Else og Per var bortreist gikk hun med på å komme til festen. Der ble hun tilbudt alkohol, og for ikke å virke sær eller pysete takket hun ja. Etter to eller tre øl lå hun rett ut over toalettet, temmelig beruset.
Dette er en vanlig episode blant ungdommer som ikke er vandt til å drikke. De kjenner ikke sine egne begrensninger, de tåler ikke så mye alkohol og blir fort for fulle og dermed dårlige. Heldigvis for Lise hadde hun med seg en venninne som passet på henne og tok henne med hjem. Det er ikke å legge skjul på at mang en jente har blitt utnyttet seksuelt, og til og med voldtatt under slike omstendigheter.
Dette har sannsynligvis en sammenheng med at alkoholrusen svekker dømmekraften og dermed ofte fører til at man gjør ting man vanligvis ikke ville tenkt på å gjøre. Jenta kan derfor ofte virke likegyldig til guttens seksuelle tilnærmelser. Dette kan bli en ubehagelig situasjon for jentene det skjer med og kan ha en sterk innvirkning på sexlivet og psykiske forhold.
Alkoholen i seg selv er ikke helseskadelig i små mengder. I store mengder derimot, kan det skade leveren og i ekstreme mengder kan det også være dødelig. I tillegg kan alkohol være svært så avhengighetsskapende, og undersøkelser viser at kvinner har lettere for å bli avhengig av alkohol enn menn.
Siden alkoholen svekker oppfatningsevnen og minsker kontrollen over bevegelsene dine er det også svært farlig å kjøre bil beruset. Promillegrensen i dag er på 0,2 promille. Hvor mye dette er, avhenger av hva du drikker, om du har spist og vekten din.
Tobakk
Samtidig som Lise begynte å drikke, begynte hun også å røyke. Disse to tingene holder dessverre ganske ofte sammen. Hun hadde prøvd det noen få ganger tidligere, men røyket nå på en daglig basis. I begynnelsen gikk dette helt greit, hun kunne godt gå uten røyk i en dag eller to hvis dette var nødvendig. Men etter noen måneder begynte hun å kjenne abstinenser når hun ikke fikk tatt seg en sigarett. Hun ble aggressiv og følte seg desperat. Hun hadde ikke lenger kontroll over røyksuget.
Årsaken til disse abstinensene er at tobakk er avhengighetsskapende, enkelte påstår faktisk at det er like avhengighetsskapende som heroin og kokain. Stoffet som gjør deg avhengig av tobakken er Nikotin. Nikotin blir produsert av tobakksplanten Nicotiana, men finnes også i svært små mengder i for eksempel potet og tomat. Disse små mengdene har ingen påvirkning på oss.
Nikotin er et svært giftig stoff; i ren form vil en dose på bare 60mg vil drepe et menneske på få minutter. Gjennomsnittlig inneholder en norsk sigarett ca 0,8 mg nikotin. Grunnen til at nikotin er avhengighetsskapende er at det øker mengden av dopamin i hjernen. Dopamin er ett stoff som gir en avslappende følelse og en følelse av tilfredshet.
Etter hvert vil hjernen produksjonen av dopamin reduseres, selv med samme inntak nikotin. Det er derfor mange røyker flere sigaretter, gjerne med høyere nikotininnhold, ettersom de har røkt en stund.
Tobakk inneholder også flere andre giftstoffer, særlig det vel omtalte innholdet av tjære som er svært skadelig for lunger og luftveier. Faktisk så mye som 80-90 % av lungekrefttilfeller skyldes røyking. I tillegg er røyking ofte en årsak til strupekreft, munnhulekreft, kreft i spiserør, urinblæren, livmorhalsen og i bukspyttkjertelen. Ved alle disse krefttilfellene øker risikoen ved mengde tobakk per dag.
Andre bivirkninger ved røyking kan være tidligere overgangsalder for kvinner, høyere risiko for beinskjørhet samt at huden eldes tidligere. I tillegg øker man risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag.
Røyking fører i veldig mange tilfeller til dødsfall. Det anslås å være ca 7500 nordmenn som dør av røyking. Forbausende nok er dette flere enn de som dør av alkohol, narkotika, bilulykker, branner, mord, selvmord og Aids til sammen!
I løpet av de ti siste årene har antall menn som røyker daglig sunket fra 36,7 % i 1993,0 % i 2003. Antall kvinner som røyker daglig har sunket fra 32,4 % i 1993 til 27,7 % i 2003. Tallene viser røyking i aldersgruppen 16-74 år.
Da Lise hadde røkt i 2 år, bestemte hun seg for å slutte. Hun ønsket ikke lenger å føle seg avhengig av røyk, og dessuten skortet det på pengene. Lise røkte ca 10 sigaretter hver dag, noe som kostet henne over 11 tusen i året!
24 timer etter at Lise tok sin siste røyk har nivået av karbonmonoksid og oksygen i blodet normalisert seg. I tillegg har risikoen for hjerteinfarkt sunket. Etter 48 timer blir smaks- og luktesansene hennes bedre, og etter 72 timer øker lungekapasiteten.
I løpet av 1-9 måneder vokser det ut nye flimmerhår i luftveiene hennes, og faren for luftveisinfeksjoner blir mindre. Etter 3-9 måneder avtar hosten, og Lise får bedre pusteevne.
Ett år senere er tilleggsrisikoen for hjerteinfarkt halvert og etter ti år er risikoen for at Lise utvikler lungekreft halvert i forhold til om hun hadde røkt fortsatt. Femten år senere er risikoen for hjerteinfarkt lik som hos en som aldri har røkt.
Lise blir gravid
Biologi
Lise er nå 26 år, og har vært gift med Thomas i 2 år. De har begge fast jobb, og de har nettopp kjøpt seg nytt hus. Lise og Thomas ønsket seg nå et barn for å gjøre alt komplett. Etter å ha tenkt godt over det bestemmer de seg for at Lise skal slutte på p-pillen. Når man har brukt p-piller tar det ofte 2-3 måneder før man blir gravid, og det gjorde det også med Lise. Etter tre måneder uteble menstruasjonen og Lise kjøpte en graviditetstest, og den viste positivt!
Det ble full ståhei med planlegging, tanker og bekymringer som det så ofte gjør når så store forandringer er i ferd med å skje i livet ditt. Lise var nå i uke 5 av svangerskapet og den karakteristiske morgenkvalmen meldte seg fort. Brystene hennes virket ømme, og det var plutselig ikke uvanlig at hun tisset minst en gang i timen.
I den åttende uken begynte Lise å få anfall av svimmelhet. Dette skyldes som regel bare at blodtrykket faller et lite øyeblikk. Rundt 9ende uke begynte morgenkvalmen også å gi seg og brystene hennes begynner å vokse så smått. I uke 12 er den mest kritiske fasen av graviditeten over, og Lise kan puste lettet ut! Hun begynner også nå å vokse, og det begynner å bli vanskelig å skjule det lenger. Lise og Thomas bestemmer seg derfor for å bringe den gledelige nyheten på bordet, til stor fryd for både fremtidlige besteforeldre, tanter og venner.
Lise er nå kommet til uke 14 i svangerskapet. Brystene hennes vokser veldig nå, og brystvortene hennes mørkner. Hun legger også merke til en mørk stripe på magen, fra navlen og ned. Denne kalles fødselsstripen.
Rundt uke 16 fikk Lise plutselige smerter i lysken. Hun ble redd og oppsøkte legen sin som kunne berolige henne med at det ikke var noe fare med verken henne eller barnet. Årsaken til de voldsomme smertene er at båndene som holder livmoren på plass strekkes fordi livmoren vokser.
Uke 17 og på tide med ultralyd! Endelig kan Lise få en liten titt på det nye vidunderet som skal komme til verden. I 17.-19. svangerskapsuke får alle gravide kvinner i Norge tilbud om ultralyd. Hensikten med ultralyd er å finne ut hvor langt man eksakt har kommet i terminen, om det eventuelt er flere barn eller om barnet har store misdannelser. Man kan selvfølgelig prøve å finne kjønnet på barnet, selv om dette er vanskelig så tidlig i svangerskapet.
I fjerde måned begynner Lise å kjenne barnet sparke i magen hennes. Hun begynner også å få mer overskudd, noe som skyldes de kvinnelige hormonene i morkaken.
Når Lise er i 7ende måned merker hun at hun begynner å bli stor. Hun må nå være ekstra forsiktig når det gjelder tunge løft eller andre kraftige anstrengelser. Selv om barnet nå er såpass stort at det hadde hatt sjanser til å overleve dersom det skulle skje en fødsel, er ikke dette særlig ønskelig. Lise merker også at hun blir mer tungpustet, siden fosteret presser oppunder mellomgulvet.
Det siste går imidlertid over ca en måned før fødselen, da magen nå faller ned igjen.
Mens Lise gikk gravid gikk hun regelmessig til svangerskapskontroll. Frem til uke 32 i svangerskapet (8. måned) gikk hun en gang i måneden. Etter dette gikk hun hver 2. uke til det var to uker igjen av svangerskapet. Da gikk hun hver uke. Jevnlig svangerskapskontroll er absolutt til det beste for deg og barnet. Førstegangsfødende, som Lise, anbefales å ha 11-12 kontroller. De som har født tidligere trenger som regel ikke flere enn 8. Alle svangerskapskontroller er gratis i Norge. Det er derfor absolutt ikke noen grunn til at man ikke skal oppsøke lege dersom man lurer på noe, eller har mistanke om at noe er galt.
Under svangerskapet var Lise også svært opptatt av kostholdet sitt. Hun spiste et variert kosthold med sunne og næringsrike ingredienser. Grovt mel, kornprodukter, grønnsaker, ferskt kjøtt og fisk og melkeprodukter. Hun passet også på å ikke ”spise for to”, som mange kan innbille seg at er riktig.
Før Lise ble gravid var hun aktiv i trening. Etter konsultasjon med legen fikk hun beskjed om at det var helt greit å fortsette treningen som før, ved mindre det ble komplikasjoner i svangerskapet. Heldigvis hadde Lise sluttet å røyke før svangerskapet, og hun hadde ikke problemer med å kutte ut alkoholen mens hun gikk gravid.
Midt i uke 40 av svangerskapet begynte Lise å få rier. Hun hadde hatt grundige samtaler med jordmor om dette, og var derfor godt forberedt. Hun fikk Thomas til å måle tiden mellom riene. Dette er for å vite om riene har satt ordentlig i gang, og for å vite når hun skulle dra til sykehuset. Lise hadde fått beskjed om å vente til riene kom med 5-6 minutters mellomrom. Dette er fordi det er første gang hun skal føde, og da tar gjerne fødselen lengre tid. De som har født før bør dra til sykehuset når det er ca 10 minutter mellom riene.
Går fostervannet før riene kommer med det riktige mellomrommet, skal man selvfølgelig dra til sykehuset med en gang og ikke vente. Dette gjelder også hvis man får små blødninger eller andre komplikasjoner. Fødselen varte i 16 timer, noe som ikke er unormalt for en førstegangsfødende. Lise fødte et velskapt lite guttebarn på nesten 4 kg, som senere ble døpt Martin.
Brystkreft
Denne delen av prosjektet faller under arvelige sykdommer og naturfag.
Man regner med at mellom 5 og 10 % av brystkrefttilfeller skyldes arv. Dette er ikke mye, og man trenger absolutt ikke utvikle brystkreft selv om for eksempel mor eller søster har hatt det. Dersom det er høy risiko i familien for at sykdommen er arvelig blir du oppfulgt på rikshospitalet i Oslo på avdelingen for medisinsk genetikk.
I de tilfellene der det oppstår arvelig brystkreft skyldes dette en genefeil som blir overført fra en av foreldrene. Feilen finnes i det genet som skal kontrollere veksten i brystvevet.
Kroppen vår består av to kopier av hvert gen, ett fra far og ett fra mor. Si du får overført denne genfeilen fra en av dine foreldre. Når du da får et barn vil det arve kun ett av de to kopiene du har. Sjansen er derfor 50 % for at barnet ditt ikke arver genet med genfeilen.
Lise fulgte morens oppfordring og oppsøkte lege. Bare 9 av 10 kuler som oppdages i bryst er ondartede kreftsvulster. Likevel blir man nesten alltid sendt videre til mammografi, og det var ingen unntak for Lise.
Mammografien foregår slik at du kler av deg på overkroppen og tørker av rester fra deodorant og lignende. Radiografen, han som utfører mammografien, legger brystet ditt på filmplaten og presser det sammen. Prosedyren skal ikke ta mer enn noen få sekunder, og skal normalt ikke gjøre vondt. De fleste vil likevel oppleve det som ubehagelig.
Lises mammografiundersøkelse avdekket en mistenkelig knute. Denne måtte undersøkes med en gang, for å klarere om det var en kreftsvulst eller ikke. Dette ble gjort ved at det ble utført en finnålsaspirasjon, eller en celleprøve med andre ord.
Finnålsaspirasjonen utføres ved at man fører en liten nål inn i knuten og tar en liten celleprøve. På denne måten kan man avgjøre om det er en knute, eller en cyste. Prøven tar kun et par minutter, man trenger ikke bedøvelse og man får resultatet samme dag. Lises prøve viste unormale celler, og neste trinn i prosessen var nå Biopsi.
Ved biopsi bruker legen en større nål enn ved finnålsapspriasjonen og fjerner et 2,5cm langt vev fra brystet. Ved dette inngrepet er det vanlig å få lokalbedøvelse.
Den siste prøven viste at Lise hadde brystkreft. Brystkreft er kort forklart en ondartet kreftsvulst som oppstår i brystet. Ca. 8 % av kvinnene i Norge får brystkreft i løpet av livet, hele 2400 kvinner hvert år. Brystkreft forekommer vanligvis hos kvinner. Bare 10-15 menn blir diagnostisert med brystkreft i Norge i året. Man vet svært lite om årsaken til brystkreft per i dag.
Det finnes flere forskjellige typer brystkreft. Lise ble diagnostisert med typen Invasiv brystkreft. Det vil si at kreften vokser ut av melkegangen eller kjertelen. Flertallet av brystkrefttilfellene er av denne typen.
Siden Lise var så heldig å ha oppdaget kreften så tidlig, i tillegg til at den var av Invasiv type, fikk hun mulighet til å bevare brystet. Man fjerner knuten, mens man samtidig tar vare på det meste av brystvevet. Slik kirurgi kalles brystbevarende operasjoner. På denne måten kunne Lise fortsette å leve et normalt liv etter operasjonen.
Lise kommer i overgangsalderen
Biologi
Da Lise var 50 år mistet hun menstruasjonen. Hun var kommet i overgangsalderen. Dette kan være tungt for mange. Man er ikke lenger fruktbar, og begynner å bli ”gammel” i vår kulturs syn. Mange kan føle seg deprimerte og enkelte føler seg ikke lenger attraktive for det andre kjønn.
Overgangsalder er hele perioden kvinnen går gjennom, mens menopausen er menstruasjonen som forsvinner.
Ting som kan forekomme i overgangsalderen i form av kroppslige plager:
· Kraftige blødninger
· Hetetokter
· Svettetokter
· Hormonforandringer
· Tørrhet i skjeden og tynnere skjedevegger
· Inkontinens eller andre urinale problemer
· Smerter
· Beinskjørhet
· Hjertesykdommer
· Nedsatt eller fraværende sexlyst
Overgangsalderen er overgangen fra en fruktbar til ikke-fruktbar alder.
Denne perioden er på mange måter som puberteten og trassalderen for en kvinne, det skjer en rekke kroppslige prosesser som du må finne deg til rette med og finne løsninger på. Dette er også for mange kvinner prosessen fra ”ung til gammel”, selv om man ikke er gammel når man er 40-50 år. Men mange kvinner vil føle det sånn.
Noen kvinner gleder seg til å bli ferdig med menstruasjon, PMS og andre plager de kan ha hatt i forhold til underlivet sitt, men andre kvinner føler seg ensomme, ubrukelige, trøtte og lite tiltrekkende.
Selv om dette er en tøff alder for mange kommer de fleste seg ut av den tøffe perioden og kan leve et bra liv etter overgangsalderen.
Den gjennomsnittlige alderen for å nå menopausen er i 51 år. Noen kan begynne tidligere og andre senere. Kvinner som røyker har en stor sjanse for å komme i en tidlig overgangsalder, arv har også en del å si.
Dersom man av ulike grunner fjerner eggstokker, vil man bli kastet inn i en umiddelbar overgangsalder, men den ”normale” overgangsalderen vil komme mer krypende med stadig nye symptomer.
Lav kroppsvekt og alkoholproblemer kan også føre til en tidligere overgangsalder, dette kan også føre til økte plager i perioden (gjelder røyking, lav kroppsvekt og alkoholproblemer).
Pga svingninger i hormoner vil de fleste kvinner oppleve denne fasen i livet sitt som tøffere mentalt enn fysisk. De kan føle seg sinte, lei seg, oppgitte og ”tomme, alt på en gang. Store endringer i livssituasjon kan bli påvirket av overgangsalderen. Skillsmisse, at barna flytter bort fra hjemmet, tap av jobb eller venner er ting som kan gjøre overgangsalderen vanskeligere for kvinner og i verste fall at de blir sendt tidligere inn i menopausen.
Plagene som kan forventes under en ”normal” overgangsalder er mer og mer uregelmessig menstruasjon, problemer med konsentrasjon, endring i seksuallyst, hetetokter osv. Disse plagene kan være veldig frustrerende og kan komme alene eller alle samtidig og det er ikke alltid like lett å oppdage dem som symptomer på overgangsalder. Noen kvinner kan ha plagene som følger med menopausen i 10-12 år, mens det mest vanlige er 1-2 år. Selv om det er vanskeligere å bli gravid i menopausen betyr slett ikke at det er umulig. Mange kvinner har sluttet å bruke prevensjon da menopausen inntrer og får seg en overasskelse.
Hetetokter er bølger av varme som kan vare fra 1-5 minutter. Raske endringer i hormonnivå i blodet er forklaringen på at dette oppstår. Hele 75% av kvinnene i overgangsalderen har disse plagene. Hetetoktene kan også komme om natten og blir da kalt nattsvette. 50% av kvinnene har disse anfallene hvert døgn, mens 20% har flere i døgnet.
Hva skjer med kroppen?
Eggstokkenes produksjon av østrogen avtar gradvis. Ettersom kvinnen blir eldre avtar antall eggløsninger. Det andre kvinnelige kjønnshormonet: progesteron avtar dermed også. Muligheten til å oppnå graviditet blir redusert. Kvinnens eggstokker produserer også til en viss grad det mannlige kjønnshormonet: testosteron som bl.a. påvirker seksuallysten. Testosteronproduksjonen avtar dermed også gradvis og dette er grunnen til at kvinner kan miste sexlysten når de blir eldre.
Inkontinens
Inkontinens er ufrivillig urinveislekkasje primært hos kvinner. Det er beregnet at mellom 200.000-300.000 personer i Norge har inkontinens i dag. Inkontinensen inntrer som oftest i forbindelse med overgangsalderen.
Lidelsen rammer oftest kvinner i alderen 40-49 år og kvinner som nettopp har født barn.
Det finnes behandlingsmetoder for dette og en av de enkleste og beste utveiene er å trene musklene i underlivet (bekkenmusklene). Ved å knipe sammen skjedeåpningen trener du musklene og vil dermed få muskler som klarer å holde urin tilbake, men mange kvinner gjør disse øvelsene feil og får ingen virkning. Øvelsene vil også virke som en piff på seksuallivet.
En annen grunn til inkontinens er at i overgangsalderen slutter kroppen å produsere det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Østrogenet stryrer mange prosesser i kvinnekroppen og kan innvirke på evnen til å kontrollere vannlating. Andre prosesser østrogenet styrer er kjønnsmodningen, graviditet og amming, menstruasjonssyklusen og lignende. Østrogenet styrer at slimhinnene i blæren og urinrøret er tykke og hjelper musklene i bekkenbunnen å holde seg sterke. Primært er det kvinner som har blodpropp eller stor risiko pga familiære forhold vil ikke kunne bruke hormoner under overgangsalderen.
Inkontinensen vil inntreffe i situasjoner der kvinnen anstrenger seg (hoppe, løpe, løfte osv). Trykket som kommer vil ikke kunne holdes tilbake av de stadig svakere musklene og urin vil lekke ut i store eller mindre mengder. Dette vil oppleves som meget ubehagelig og ydmykende i sosiale situasjoner. Inkontinens typen kalles for stressinkontinens og er den vanlige typen for kvinner i overgangsalderen.
Inkontinensen vil tre i kraft etter avsluttet menstruasjon.
Det er derimot en enkel måte å behandle problemene på. Men det fungerer ikke for alle. Det finnes et tilskudd av østrogen som man må ta for å opprettholde balansen av stoffet i kroppen. Det kan taes i tablettform, plasterform eller med stikkpiller/krem i skjeden. Det får kjøpes resept fritt på apoteket eller i helsekostforretningen.
Du burde ta en tur til legen din og prate om hvilke muligheter du har. Selv kan du redusere inntak av alkohol, kaffe, te og andre vanndrivende drikker, samt å ha hyppige toalettbesøk.
Beinskjørhet
Beinskjørhet, eller osteoporose, skyldes tap av kalk, mineraler og beinvev fra skjelettet. Hos kvinner er det kjønnshormonet østrogen som sørger for at knoklene inneholder nok kalk. I overgangsalderen vil produksjonen av østrogen gå drastisk ned, og kvinner i denne alderen er derfor svært utsatt for beinskjørhet.
Andre faktorer kan også spille inn sjansen for å få beinskjørhet. Dette kan være hvis du røyker, er veldig tynn, beveger deg lite eller kommer i overgangsalderen veldig tidlig. Enkelte sykdommer krever også at man må da medisiner med høyt kortisoninnhold. Kortison er en faktor som øker sjansen for å få beinskjørhet.
Så mange som hver tredje kvinne over 50 år i Norge får beinskjørhet, selv om vi i Norge er svært flinke til å drikke melken vår. Det er ingen store forskjeller på land som drikker mye melk eller lite i forhold til hvor mange som får beinskjørhet. Det er derfor liten tiltro til myten om at du får beinskjørhet hvis du ikke drikker melk. Trolig dekker man behovet for kalsium gjennom andre matvarer.
At man har beinskjørhet vil si at man har ”svake” bein i kroppen. Det betyr at du lettere brekker ben i kroppen. Armer, ryggvirvlene og lårhalsen er spesielt utsatt. I noen tilfeller kan knoklene brekke selv om man bare så vidt slår seg.
De som har fått påvist beinskjørhet får behandling ved en kombinasjon av kalsium og D-vitamin. Aerobic, stepp og styrketrening anbefales for forebygging av beinskjørhet.
Lise blir gammel
Biologi
Når aldringen av nervesystemet slår inn for fullt er det lett å glemme alt som før var rimelig elementært. Menneskene rundt Lise må ofte si ting til henne mange ganger og hun spør ofte mye om det samme. Men dette er helt normalt i den alderen Lise befinner seg i.
Det finnes ulike hukommelser som korttidshukommelsen, langtidshukommelsen, evne til å gjenkjenne, evne til å planlegge osv. De fleste gamle har et problem med langtidshukommelsen der de ikke klarer å følge med på ting som skjer i livet til alle og aktuelle datoer som er presentert i nærmeste fortid. Korttidshukommelsen (ting som skjer innenfor 30 sek) er stort sett uendret gjennom livet.
Evnen til å gjøre ting som faller automatisk inneholder viktigere ting som hvordan vi kjører bil, hvordan og hvorfor vi spiser osv. Dette er langt mer vanskelige og smertefulle ting å hanskes med og er ikke vanlig hos gamle generelt. Dette hører med til demens og sykdommen Alzheimers. Lise har ingen problemer som kan sammenlignes med disse.
Alle blir ikke nødvendigvis demente når de blir gamle. Først etter 70 års alderen skjer aldringen av sentralnervesystemet som kan forårsake større problemer. Lise har en helt ”vanlig” aldring og det vil derfor ikke skje noen avgjørende reduksjoner som gjør at hun slutter å kunne tenke praktisk, lære nye ting osv.
Lise ser ganske dårlig som de fleste gamle, men hun benytter seg av briller. Hørselen er det heldigvis ikke noe i veien med så hun er fullstendig kapabel til å holde seg orientert. Både svakt syn og hørsel kan være påvirkende faktorer til demens dersom den gamle ikke verken hører eller ser og derfor blir overlatt til seg selv uten store muligheter til å kommunisere med andre.
Nå som Lise har blitt eldre vet hun hvor viktig det er å holde seg i form både fysisk og psykisk. Dersom man unnlater å opprettholde seg på disse vil man ganske raskt falle sammen i kroppen og glemme mer og mer. Det viktigste med alderdommen er egentlig å bekjempe den så godt man kan og ikke gi etter.
Lise går på alderstrimmen på et lokalt turn senter en gang i uka, der trimmer hun sammen med de andre pensjonistene og dette oppfattes av Lise som veldig sosialt og deilig for både kropp og sjel.
Ellers er hun og mannen ute og går en tur innimellom og de spiser et variert kosthold som er viktig for å ikke utvikle noen sykdommer, eller svakheter.
Mosjonen hjelper henne også fra å få sykdommer relatert til alderdommen og så vel som andre sykdommer.
Lise gjør veldig godt av pensjonisttilværelsen, hun sover lenge, besøker venninner og familiemedlemmer, får tid i hus og hage og hun er så heldig at hun får dele alt dette med mannen sin. Statistisk sett er det ikke så mange kvinner som får oppleve en alderdom sammen med mannen sin, mange kvinner står ovenfor en alderdom alene.
Lise og mannen er begge pensjonerte og bruker mye av sin tid til intellektuell stimulering i hverdagen, da dette er veldig viktig. De leser bøker hver for seg, har spørrekonkurranser med hverandre, løser kryssord, spiller kort osv. Dette er alle viktige aktiviteter for å holde seg ”klar i hodet” i alderdommen.
Evnen til å lære nye ting er nedsatt hos dem begge og når sønnen og barnebarna kommer med mobiltelefoner forstår verken Lise eller Thomas noen ting. De har vanskelig for å holde seg orientert med all den nye teknologien. Dette også helt normalt og bør ikke være urovekkende, det er bare fordi sentralnervesystemet eldre og det tar lenger tid en tidligere å tilegne seg ny informasjon.
Lise begynner nå å bli eldre, hun kan kjenne det i hele kroppen, den bærer henne ikke som den gjorde før. Etter overgangsalderen er ferdig kjenner hun at det er tyngre å gå en lang tur, eller bare gjøre hverdagslige ting i huset.
Lises seksualliv
Mange tror at eldre ikke har sex, men hva i alle dager skulle være grunnen til det? Sex er noe mennesker har som et tegn på anerkjennelse og nærhet, og det trenger man like mye ung som gammel.
Lise og Thomas er ikke i selskap med mange da de oppsøker sin fastlege Dr. Skoglund for å ta problemene sine på forskudd. Dr. Skoglund kan fortelle dem at hormonbalansen hos kvinner og menn gjerne er i ubalanse når man blir eldre og det er nødvendig med et tilskudd for å gjenvinne sexlysten.
Etter Lise har vært i overgangsalderen er hennes skjedevegger blitt tynnere og skjeden er mye tørrere enn tidligere, dette gjør at sex oppleves meget ubehagelig for henne. Hun har også hatt noen problemer med inkontinens som ikke gjør den seksuelle situasjonen noe mer ettertraktet for hennes del.
Thomas har fått impotens i sine gamle dager og dette er heller ikke en abnormalitet i hans alder.
Dr. Skoglund behandler Lise med hormoner i tablettform for å gjenopprette hennes balanse og gir Thomas medikamenter som skal hjelpe mot impotensen.
Det er ingenting som tyder på at dette er noe annet enn et medisinsk problem og det blir derfor helt normalt å oppsøke en lege for å ordne opp i problemene.
Lise dør
79 år gammel sovnet Lise stille inn i sin egen seng. Hun etterlot seg en sørgende ektemann, sønnen og to barnebarn…
Utfyllende informasjon om DNA
Informasjonen om DNA vil falle hovedsakelig under naturfag, men passer egentlig godt under begge
Gregor Mendel og begynnelsen på en lang vei
I 1843 kom en østerisk munk til et kloster i Tsjekkia, hans navn var Gregor Mendel. Ved siden av å være munk studerte han naturvitenskap og han var en dyktig gartner. I 1856 begynte han å bruke klosterhagen til ulike eksperimenter. Hans utvalgte plante var erteplanten. Grunnen til dette var at det var en enkel plante for eksperimentet:
Erteplanten er enten høy eller lav, aldri midt i mellom.
Blomsten er enten lilla eller hvit.
Mendel krysset planter med rødlilla og hvite blomster. Alt i første generasjon hadde rødlilla blomster. Men den hvite fargen var ikke forsvunnet. Da annen generasjon fikk avkom hadde omkring en fjerdedel av plantene hvite blomster.
Med sin teori om faktorer påviste Mendel at trekk og egenskaper ikke blandes som farger på en palett når de videreføres til nye generasjoner, men de holdes avskilt. Hans arbeide var ukjent da han døde, men en gruppe forskere fant hans arbeider på 1900-tallet. Arbeidet hans ble et grunnlag for videre arbeid med emnet.
Mennesket
Mennesket består av omtrent 100 trilliarder av celler (byggesteiner). Alle disse cellene inneholder en grunnleggende kode. Koden inneholder ulike instruksjoner om oppbygging og organisering av celler. Instruksjonene i cellene kaller vi gener og de består igjen av materialet DNA.
Selv om mennesket er vidt forskjellig fra alle de andre millioner av arter vi har her på jorda, deler vi alle den samme oppskriften til oppbygningen. Genene har eksistert i alle de år som det har vært liv på jorden.
Celler er livets grunnleggende enheter, men selv om de er små betyr slett ikke at de er enkle. Cellen består av mange deler som arbeider sammen for at cellen skal kunne fungere. Midt i ligger cellens ”kontrollsenter”: cellekjernen.
Cellemembranen er et fleksibelt ”skall” rundt kjernen og mitrokondiene sørger for energiforsyning til cellen.
Kromosomene ligger sammenpakket inne i cellekjernen. Det meste av tiden har de form som lange tynne tråder. Men når en celle deler seg for å danne nye celler, rulles de lange trådene opp, blir kortere og danner kromosomer. Kromosomene inneholder genene og deres instruksjoner. De tusende genene ligger i et bestemt rekkefølge i kromosomene (er bevist ved eksperimenter).
I 1903 oppdaget en forsker ved navn Walter Sutton at de fleste celler er diploide. Ordet er gresk og betyr dobbelt. Dette betyr at de fleste celler da inneholder to sett med kromosomer. Hvert av settene består av to kromosomer som har de samme genene, dersom de sitter på samme side.
Mennesket har 46 kromosomer, 23 fra far og 23 fra mor.
Mitosen
Hver eneste celle inneholder alle instruksjoner som skal til for at den skal fungere, men celler lever ikke evig. Kroppen erstatter hele tiden gamle og utslitte celler ved hjelp av celledeling. Cellen deler seg i to ”datterceller”. Den viktigste prosessen i celledelingen kalles mitosen. Cellekjernen deler seg i to deler med pakker av genbærende kromosomer. På denne måten får hver av de nye cellene de samme genene som den gamle.
Genvariasjon
Noen gener er sterkere enn andre som f.eks øyenfarge, dette går ut på de to typene gener: dominant og recessiv som vi senere skal komme nærmere inn på senere. Grunnen til at vi alle ikke er like er nettopp dette. Sterkere og svakere gener gir oss variasjon i utseende og atferd.
Dominant og recessiv
Dersom en person har brune øyne og får barn sammen med en som har blå, gjett hvilken øyefarge barnet da får?
Brunt selvfølgelig. Det er en kjent viten for de fleste av oss at brune øyne dominerer blå øyne. I gensammenheng blir de to kalt for: Brune øyne (B) - altså dominant, blå øyne (b)- recessiv.
Uansett hvordan det blir blandet, dersom en person med en dominant egenskap er inne i bilde, vil avkommet arve denne egenskapen. Kun hvis begge foreldrene har et recessivt gen vil avkommet arve denne egenskapen.
Men dette betyr ikke at egenskapen viskes ut. Den føres videre med avkommet og kan dukke opp lengre bak i rekken av generasjoner. Det er derfor visse avkom kan få andre øyenfarger enn begge sine foreldre.
Dersom vi går tilbake til paret med blå og brune øyne som fikk avkommet med brunt kan vi vise videre ned i arverekken at dersom avkommet (Bb) gifter seg med en (Bb) vil Deres avkom igjen få et barn med blå øyne. Men kombinasjonene og mulighetene er mange når det kommer til gener.
Mutasjoner
Det kan skje tilfeldige endringer med genene, disse endringene kalles mutasjoner. Disse kan skje naturlig eller ved at kroppen blir utsatt for stråling eller skadelige stoffer. Alle har en eller flere mutasjoner i sine gener. Dersom denne mutasjonen forekommer i en celle som produserer egg eller sæd vil det overføres til neste generasjon.
Hva avgjør kjønnet på avkom?
En persons kjønn avhenger kun av de 46 kromosomene i cellene (kjønnskromosomene). En pike har to X-kromosomer (XX), mens en gutt har et X-kromosom og et Y-kromosom (XY).
Den eneste unntagelsen er egg og sæd celler. De har kun 23 kromosomer. Alle eggceller har et X-kromosom, mens sædcellen (som bestemmer kjønnet på barnet) har halvparten X og halvparten Y-kromosomer.
Dersom den sædcellen som kommer frem til egget er et X kromosom vil fosteret bli en jente, og dersom det kommer et Y-kromosom vil det bli en gutt.
Fem uker etter befruktningen skjer det noe inne i XY- fosteret (som er en gutt). Et gen som kalles SRY på Y-kromosomet vil begynne å fungere og gi beskjed slik at testikler osv utvikler seg.
Dersom det blir en jente er SRY genet fraværende, det skjer ikke noe spesielt og barnet blir en jente.
Kjønnsbundet arv
Noen svakheter som bla fargeblindhet er vanligere hos gutter enn hos jenter. Dette skyldes et gen som sitter på X-kromosomet som forårsaker fargeblindhet. Dersom dette genet sitter på guttens eneste X-kromosom vil han bli fargeblind, mens en jente ikke vil bli fargeblind med mindre genet sitter på begge hennes X-kromosomer. Dette er grunnen til at få jenter er fargeblinde.
Hva dominerer, arv eller miljø?
Genene gir oss en plan om hvordan vår kropp skal se ut, men denne planen kan i stor grad endres av vårt miljø og atferd. Det er noen trekk som kun kontrolleres av gener som f.eks øyenfarge, vår blodtype osv.
Et miljø kan påvirke mye av hvor høye vi blir, hvor mye vi veier osv. I et miljø som er fattig med dårlige oppvekstvilkår vil barna bli lavere og tynnere enn deres gener vil tilsi pga miljø. Nå som oppvekstvilkårene har blitt bedre i de siste 400 årene har vi blitt gjennomsnittlig mye høyere. Dette kommer av den enkle grunnen at vår vekst ble påvirket av miljøet, men når miljøet endret seg kom våre gener frem for det de virkelig er.
Det er ikke nødvendigvis slik at en sumobryter får et barn som er overvektig eller at en anorektiker skal få et barn som får sykdommen.
Hos mennesket er 99,9 % av genene de samme, men 0,1 % er forskjellige fra menneske og det er den ene lille mikroprosenten som gjør oss ulike.
Kopiering
DNA er det eneste molekylet i en levende organisme som kan lage en nøyaktig kopi av seg selv. Dette skjer under prosessen mitose som er forklart tidligere i kapitelet.
Kodene
DNA strengene danner noe som kan ligne på det menneskelige alfabet, med fire bokstaver som danner instruksjoner på samme måte som våre bokstaver danner ord. Ordene i den genetiske koden består av 3 bokstaver på rekke. Denne koden kalles for et codon. Alt i alt er det 64 ulike codoner. En rekke av codoner danner et tegn, på samme måte som våre ord danner setninger. Alle disse tusen genene danner en slags kokebok med oppskriften på personen som innehaver genene.
Darwins teori om evolusjon
Da Charles Darwin var på besøk ved noen vulkanøyer mellom 1831 og 1836. Han oppdaget da at dyr som ikke eksisterte andre steder, bodde på disse øyene, men at lignende dyr levde 1000 km med hav unna. Hvordan er dette mulig?
Darwin mente at det hadde vært et utbrudd i havbunnen som hadde fraktet dyrene til disse avsidesliggende øyene. Men her hadde de fått helt nye livsbetingelser og hadde i løpet av millioner av år utviklet seg slik at de ikke lenger lignet sine slektninger.
Dette er en bekreftelse på det som ble nevnt tidligere. At hvis en skapning har et gen, kan det i forbindelse med miljøet utvikle egenskaper for å overleve i et annet miljø. Men samtidig ha de samme genene.
DNA-politiets nye bestevenn
Uansett hvor lur tyven er i disse dager vil DNA avsløre ham. En ugjerningsmann/kvinne vil aldri klare å forlate et gjerningssted uten å etterlate seg en bit av hud, hår o.l. Det er faktisk nok med et lite hårstrå for å påvise en identitet.
Problemet er at vi enda ikke har utviklet et register over DNAet til tidligere straffedømte og resten av Norges beboere. Foreløpig er dette en av DNAets svakeste punkter.
Man kan ikke påvise et menneskes DNA hvis ikke du kan måle det opp med DNA bevis materialet fra stedet der ugjerningen fant sted.
Et DNA-register over tidligere straffedømte er under bearbeiding i Norge på skrivende tidspunkt, men dette er en lang og møysommelig prosess.
Oppsummering
Vi er ikke kommet særlig langt i etterforskningen av DNA enda, vi skraper kun overflaten, men vi vet allerede at vitenskapen vi har om DNA er banebrytende og åpner mange nye dører for verden som vi kjenner den i dag.
Vi er ikke kun bare bestemt av våre gener, miljøet kan forandre oss, men genene vil alltid være de samme uansett.
Innenfor medisin er DNA viktig i forhold til arvelige sykdommer og andre svakheter som kan finnes i vårt DNA og vi vet at DNA inneholder alle opplysningene om det fysiske i et menneske.
Etterord
Vi synes vi har klart å gjennomføre oppgaven med den standarden vi ønsket. Vi lyktes med å finne nok stoff om alle emnene vi hadde bestemt på forhånd, og synes vi har klart å utrede dette på en oversiktelig og lettfattelig måte.
Vi tok oss kanskje litt vann over hode i henhold til arbeidsmengde, men vi var innstilte på å klare det. Vi hadde også stor interesse for emne, og da kan man klare å finne tid til det meste.
Til slutt vil vi gjerne si at vi mener den beste måten å sette karakter på dette prosjektet er ved å sette en felles karakter i biologi og naturfag. Dette er på bakgrunn av at disse to fagene går veldig i hverandre, og biologi er jo egentlig bare en utdyping av naturfag. Vi har likevel gjort som avtalt og markert de forskjellige fagene der vi mener det hører best hjemme.
Merknad
Vi har valgte å samle de to fagene naturfag og biologi under ett prosjekt. Det ble bestemt at vi skulle dele prosjektet inn i to deler med hvert fagemne (biologi og naturfag). Etter nærmere arbeid med oppgaven har vi sett at dette er vanskelig å la seg gjøre, grunnet at de to fagene glir mye inn i hverandre. Vi har derfor valgt å dele seksjonene inn som vi tidligere fikk beskjed om, men fordi prosjektet er en såpass stor helhet i seg selv vil vi gjerne ha en samlet karakter for prosjektet, som vil telle i begge fagene.
Kilder
Internet
www.legemiddelverket.no/bivirk/prepfok/yasmin.htm
www.ssb.no/emner/03/01/royk/tab-2004-02-02-03.html
http://barnemix.no/Helse/pubertet.php
https://www.suss.no/securesite/default.asp
http://www.rikshospitalet.no/view/avd_info.asp?department=Avd.%20for%20med.%20genetikk
http://www.trening.no/nyhet.php?id=661
Bøker
”Mensboka” av Karen Gravelle og Jennifer Gravelle
”Mamma for første gang” av Gro Nylander (fødselslege)
”Kvinnens egen legebok” av Miriam Stoppard
”Brystkreft” av Rolf Kåresen m.fl.
”Alt du trenger å vite om brystkreft” av Dr. Robert Buckman
”Allergiboken” av Gerd Bennich
”Allergihåndboken” av Gunhild Galleberg
”Allergi & Astma” av Terje Riis
Naturfagsboka
Biologiboka
”Gener og DNA” av Richard Walker
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst