Målmerker

Målmerker til dialekter.
Sjanger
Sammendrag av pensum
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2007.05.28

TJUKK L

-         Østlandet, Trøndelag, deler av nordland

-         Ikke av –rd i isoglossene for tjukk l

-         Utviklet seg ulikt fra et felles opphav: gammelnorsk

 

JAMVEKT (KLØYVD INFINITIV)

-         Trykket på tostavingsord kunne være fordelt på to måte

o      Jamvektsord

Eks. Vera, fara, lesa

§        Holdt seg til -a

o      Overvektsord (1. Stavelse mest trykk)

Eks. Blása, leika, finna

§        Redusert til –e, eller apokope

Kløyvd infinitiv finner vi på Østlandet, der de systematisk bytter mellom a-endelse og e-endelse. I Trøndelag har de også kløyvd infinitiv, men med apokope.

Vest-Norsk og Nord Norsk:

a-mål: - her ender inf. på a

           - her ender svake hunkjønnsord på a

(Sør-Vestlandet)

e-mål: - inf. på e

           - svake hunkj.ord på e

(Nord-Vestlandet, Sørlandet)

e/a-mål: - inf. på e

           - svake hunkj.ord på a

(Troms og Finmark, + Lista)

 

JAMNING

-         Forekommer bare i jamvektsord

-         Stavingene påvirker hverandre slik at de nærmer seg hverandre

o      Utjamning

§        Vokalene i første og andre staving blir helt like

Eks. Kåmmå(koma), vukku(viku)

(Nord-Østerdal, Sør-øst-Trøndelag, Nord Gudbrandsdal og Aust-Telemark)

o      Tiljamning

§        Nærmer seg hverandre

Eks. Væra(vera)

 

TRYKKET I FREMMEDORD

Vest-norske dialekter plasserer trykket i siste stavelse

Østlandet og trøndske dialekter plasserer trykket i første stavelse

 

Alle disse fire skilles øst- og vestnorsk.

 

PALATALISERING

-         j-aktig uttale av ll, nn, dd, tt

(Nordre del av Vestlandet/Østlandet, Trøndelag, hele Nord-Norge)

 

RETROFLEKTERING

-         -rn, -rt, -rl, -rd, -rs, og tjukk l +t

-         Prikk under siste konsonanten

(Sør-Norge m/ tjukk l (Østlandet – Trøndelag) + hele Nord-Norge)

 

OVERGANG FRA P,T,K > B,D,A

-         Skjer etter lang vokal (gabe, fad, kage)

(Sørlandet og Sør-Vestlandet)

 

RULLE -R OG SKARRE –R

Skarre –r: litt nord for Bergen og sørover + Sørlandskysten

 

DIFTONGER OG MONOFTONGER

Diftonger: haust, røyk, stein

Monoftonger: høst, røk, sten (Østerdalen + sørlige og indre østfold)

 

INNSKUDDSVOKAL

-         En ekstra –e

Eks. Ein kalle kveld (kaldr – kalder – kalde)

Eg kjeme nå

Ligge du der?

For å lette trykket på uttalen falt r-en bort.

(Telemark, indre Agder, deler av Vestlandet)

 

BØYING AV SUBSTANTIV

Bestemt form entall av hunkjønnsord

a) Sterke hunnkjønnsord (ender på kons.)

Bygda : Østlandet, Sørlandet, Ytre Sogn, Møre og Romsdal, Nord-Norge

b) Svake hunkj.ord

Visa: Indre Østlandet, Tr.lag, Troms, Finmark

Konklusjon: Hele Østlandet har –a –a

Hele Vestlandet har varierende former

 

DATIV

Etterlevning av norrønt

-         Indirekte objekt: Hu ga gute sine ein klem

-         Etter visse preposisjoner: Han fraus oppunder kalde isa

Ofte har dativ hankjønn samme endelse som nom. Hunkjønn (og omvendt)

Dativ flertall: ender ofte på –om, -øm, -åm eller –o, -å

 

PERSONLIG PRONOMEN

1. pers. entall

Je, jæ, jei – Østlandet

I, ei, æi, ai – Romsdal, Indre Nord Trøndelag

E, eg, æ, æg – Vestlandet, Trøndelag, Nord-Norge

1. pers. flertall

Vi, ve – Østlandet, Ytre Sogn, Nordmøre, Nord-Trøndelag

Oss – Rundt Dovrefjell

Me, mi – Søre Sunnmøre, Romsdal, Ørsta/Volda, Sør-Vest Norge, Midt-Norge

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst