3 – Skriftspråket

Når tale blir tegn.

• Det er tilfeldig hvilke tegn som sier hva, men det er fordel om alle er enige om hva hvert tegn betyr.
• Skriftsystem = tegnet eller visualisert uttrykk for det naturlige, menneske språket.
• Ideografiske skrifttyper: hvert tegn skal uttrykke et begrep. (kinesisk)
• Ortofone prinsippet: tegnene skal være uttrykk for lyder i språket. (latinske alfabetet, greske og det arabiske)
• Kina finnes det 40 000 tegn, må kunne 4000 for å lese aviser. Vi kan skrive alle norske ord med 29 tegn.
• Skriftspråket er et av de største ”teknologiske sprangene” i menneskets historie.
• Gjennom språket er det mennesket som forteller.
• Skrift gjør at vi deler tanker og følelser med et annet menneske som vi aldri har kjent.
• Grunnlaget for å forstå ligger i at vi oppfatter det som faktisk er skrevet.

Når tegn blir rettskrivning

• Å studere sammenhengen mellom tale og skrift i norsk, er det 3 forhold som gjør seg gjeldene:
• Ønskes konsekvenser i rettskrivningen: legge, legger og lagt. Ville uttalt det ”lakt”, men fordi ordet skrives med ”g” i infinitiv, bør g-en være der resten også.
• Moderne norsk har røtter i eldre skrifttradisjoner: Stumme bokstaver (H i hvem…) den er med fordi den ble skrevet og uttalt i norrønt. (nynorsk h = k = moderne norsk, unntak sørøstlandet)
• Talte språk har mange dialekter, skriftspråket kan ikke ta med seg alle variantene, de er så forskjellige.
• Normegrunnlaget er at talemålsgrunnlaget for skriftspråknormene, eller rettskrivningsregelen er forskjellig. Bokmål og nynorsk har ulike normegrunnlag: N = Norske dialekter, B = Dansk og dialekter fra sørøstlandet.
• Skriftspråket endres over tid, Norsk språkråd følger språkutviklingen og gir råd om språkbruk og rettskrivning.

Er det vanskelig å skrive norsk rett?

• Noen hundre år siden: ingen offisiell rettskrivnings regel.
• Fram til 1800-tallet: få som kunne lese, enda færre som kunne skrive.
• Alf Prøysen skrev på dialekt, brøt rettskrivningsregelen.

De vanlige skrivefeilene

• Mest skrivefeil fordi talemåten slår gjennom: ”sakt”(sagt), ”jærn”(jern).
• Dobbelkonsonant, infinitivsmerket(å), konjunksjonen(og).

Reformer og valgfrihet i norsk

• Både bokmål og nynorsk er valgfrihet: kan velge mellom flere varianter av samme ord.
• Skoleelever, lærere og skribenter velger fritt mellom alle valgfrie former, men ikke lærebokforfattere, statstillsatte og NRK-medarbeidere.

Hvordan bør en arbeide med rettskrivning?

• Lære rettskrivning gjennom øyne og ører.
• Feilen komme fra påvirkning av engelsk.
• Sammenhenget håndskrift er bedre enn ikke.(mindre feil)

5 – Grammatikk (skriveregel)

Hva er grammatikk

• Viser hvordan du skriver språket rett.
• Normere: hva skal til for at språket blir rett.
• Fullstendige setninger: inneholder det absolutt nødvendige.

Verbalet – sjefen i setningen

• Alle setninger inneholder verb og subjekt
• Det setningsleddet vi bruker verb for å lage, kalles verbal.
• Innholdet i verbalet bestemmer hvilke andre leddtyper som må være med, og hvilke som kan være med.

Adverbial

• Er ofte ledd som en kan ta med eller utelate i setninger.
• Sier ofte om hvordan og når noe gjøres.
• Vi kan ha flere adverbialer i en og samme setning.
• Kan også uttrykke: tid, sted, måte, årsak og hensikt.

Subjekt og predikativ

• Vi får predikativ i stede for objekt når verbalet er et av verbene: være, bli, hete, kalles. à disse verbene viser identitet (likhet) i betydning mellom subjekt og predikativ. (Hun = verdensmester, han = Kristoffer).
• Samsvarsbøying: enten er begge i entall eller begge i flertall.
• Predikativ og objekt: to forskjellige setningsledd.
• Ulike setninger kan han forskjellige mengder ord, men like mange ledd.

Tematisering

• Temaplassen er leddplassen foran verbet.(som oftest er subjektet)
• Norsk er et språk der verbalet må være ledd nr.2 i en vanlig setning. (V2- språk.)
• Når adverbialet eller objektet flyttes til temaplassen blir setningen tematisert.

Setninger inne i setninger

• 4 setninger kan bli til en liten historie, knytter dem sammen.
• En setning kan også hektes inn i en annen setning, leddsetning.

Setninger etter setninger

• Konjunksjoner: Ord som har sideordning (Inneholder ordene men, og, for)
• Periode: Består av to eller flere setninger som et koblet sammen mellomg to punkter eller andre store skilletegn.

Setningstyper

• Helsetning: Fungerer alene.
• Helsetning m/leddsetning: sistnevnte del av en større helhet.
• Periode: to eller flere setninger koblet sammen med sideordning mellom to skilletegn.
• Setningsfragment: amputert setning(verbalet mangler).

Ordlære

• Vårt mentale leksikon inneholder ikke bare ord, men også regler om hvordan ordene kan se ut.
• Lærer vi nordmenn et nytt språk må vi opprette et nytt mentalt leksikon.