Absolutt over alt på jorda, i og på jord, vann, luft, planter og steiner, vrimler det av bakterier. De lever rundt oss, på oss og inne i oss. Bakteriene er livsnødvendige, men de kan også være livstruende. Når bakteriene får gode vekstbetingelser vil de formere seg veldig raskt og sykdomsfremkallende bakterier med god evne til å spre seg, kan føre til omfattende epidemier.

 

Bakteriene er encellede organismer uten cellekjerne. De var antagelig de første levende organismer på jorden, finnes i over 10 000 arter og er så små at vi ikke kan se dem. De gir oss både sunnhet og sykdom. Bakteriens størrelse angis i mikrometer eller mikron (μm) (1 μm = 1/1000 mm.).

 

Sterkt forenklet kan bakteriene deles inn i hovedformene:

• Kokker: Kokkene er kuleformede bakterier som forekommer dels parvis, diplokokker, dels i kjeder, streptokokker, og dels i hauger, stafylokokker.
• Staver: Stavene er sylinderformede bakterier eller stavformede bakterier (tidligere basiller). Lengden kan variere sterkt, oftest er den 1-5 μm.
• Spiralbakterier: Dette er tynne spiralformede bakterier. De har flageller i begge ender , og disse er i tillegg tvunnet rundt bakterien. Bakteriene er derfor bevegelige.
• Spirochæter: Spirochæterene er skrueformede.

 

Bakteriens oppbygging:

En bakteriecelle har en simpel oppbygging i forhold til dyre- og planteceller. Bakterieceller har cellevegg, cellemembran, cytoplasma, ribosomer og kjerneområde med arvematerialet (DNA). Celleveggen ligger som en kappe utenpå cellemembranen, som den støtter og beskytter. Cellemembranen er delvis gjennomtrengelig slik at vann og andre stoffer kan passere etter behov. Inne i cellen er cellevæsken (cytoplasmaet), hvor alle cellens ”indre organer“ ligger. Ribosomer er små partikler bestående av protein og RNA (ribonukleinsyre). Ribosomer er en viktig del av det ”apparat“, som en bakterie bruker ved dannelsen av proteiner og enzymer, og når den deler seg. I tillegg har noen bakterier ”tråder” som stikker ut, og de kaller vi flageller. Det er disse flagellene, eller svingtråder som de kalles, som gjør at bakterien i stand til å flytte på seg. Når bakterier ikke har noen kjerne, hvor DNA‘et ligger, er bakteriers DNA fritt inne i cellen, typisk i et bestemt område kaldt kjerneområdet. De viktigste forskjellene mellom bakterier og dyre- og planteceller er, at bakterie-DNA ikke er omgitt av en membran (kjernemembran) og ikke inneholder mitokondrier og organeller. I bakterieceller kan det også finnes små selvstendige sirkulære DNA-molekyler, plasmider, som ikke er en del av bakteriens kromosomale DNA, men som kan opptas fra miljøet. Typisk er de egenskaper, som plasmid-DNA‘et inneholder, ikke nødvendige for at bakterien kan fungere.

 

Derimot besitter de ofte egenskaber, som kan være en fordel i konkurransen med andre mikroorganismer. Det kan for eksempel dreie seg om motstandsdyktighet (resistens) overfor antibiotika.

 

Bakterienes vekst:

Bakterier formerer seg normalt ved celledeling som skjer ganske raskt. For noen bakterier kan dette ta bare 20 minutter, noe som betyr at vi får to bakterier etter 20 minutter, fire etter 40, åtte etter en time, 64 etter to timer, 512 etter tre timer osv. Bakteriens formering er ukjønnet ved at genomets DNA deler seg i to identiske nye genomer. Disse blir liggende på hver sin side av en nydannet cellevegg, slik at det blir to nye celler. Disse dattercellene er identiske med morcellen.

 

Sykdom:

Hos mange sykdomsfremkallende, såkalt patogene, bakterier finner man en slimkapsel som beskytter dem mot organsimens forsvar, spesielt de hvite blodcellene hos oss mennesker som er viktige i sykdomsbekjempelse. Dermed kan bakteriene vokse seg til å bli ganske mange i vertsorganismen – og deretter flytte på seg. Noen bakterier gjør skade fordi de har forvillet seg til feil sted – tarmbakterie i urinveiene kan gi blærebetennelse – mens noen bakterier nesten er produsert for å ”innvandere” oss.

 

Det finnes utallige bakterier som er sykdomsfremkallende, men det er tre av bakterietypene vi nevnte overfor som fremkaller sykdom:

• Staver – kan gi for eksempel difteri, spedalskhet, stivkrampe, tuberkulose og tyfoidfeber.
• Kokker – kan gi for eksempel blodforgiftning, hjernehinnebetennelse, lungebetennelse og skarlagensfeber.
• Spirochæter – kan gi for eksempel syfilis og flekktyfus.

 

Også spiralbakterier er sykdomsfremkallende. Det er tre slekter som er av medisinsk betydning: Treponema (forekommer spesielt i munnen), Borrelia (gir sykdommer som kalles borreliose) og Leptospira, som kalles med et fellesnavn spiroketer.

 

En annen inndeling av bakteriene er mellom Gram-positive og Gram-negative bakterier. Denne baserer seg på en fargeteknikk som kalles gramfarging. Gramfarging er en mikrobiologisk fargeteknikk som brukes til å skille to hovedgrupper av bakterier. Resultatet viser om bakterien er enten Gram-positiv eller Gram-negativ basert på forskjeller i celleveggstrukturen. Gram-negative bakterier har en forholdsvis glatt celleoverflate og en tynn cellevegg, mens de Gram-positive har en mer porøs og tykk cellevegg som lettere farges.

 

For at ikke slike bakterier skal komme inn i kroppen til mennesker, har vi en rekke forsvarsmekanismer. Blant annet kroppens forsvar; immunforsvaret som består av det ytre forsvar og det indre forsvar, som gjør at det blir vanskelig for bakterier å leve i menneskekroppen. Et annet er antibiotika. Antibiotika er legemidler som dreper bakterier eller hindrer bakterier til å forme seg, slik at vi blir friske igjen. Penicillin er et eksempel. Stoffene gjør at bakteriene ikke klarer å lage cellevegg, og dermed dør de.

 

Men som sagt tidligere, kan bakterier faktisk bli immune mot våre medisiner. Grunnen til det er at bakterier formerer seg veldig raskt, og innimellom skjer tilfeldige endringer i arvemateriale, mutasjoner. Av og til fører en heldig endring til at den nye bakterien tåler den bakteriedrepende medisinen. Noen bakterier kan også overføre arvematerialet, plasmid, til hverandre. Slik kan en bakterie ”lære” av en annen bakterie hvordan han skal bekjempe medisinen. På grunn av dette trenger vi hele tiden nye antibiotika slik at vi kan ligge et skritt foran bakteriene.

 

Snille bakterier:

Det finnes ikke bare bakterier som er livstruende og sykdomsfremkallende. Også mennesker kan ha god nytte av bakterier. Såkalte melkesyrebakterier, som både kan drepe skadelige bakterier i mat og være helsefremmende på andre måter.

 

Melken er derfor tilsatt probiotiske melkesyrebakterier. For å leve, må bakteriene spise. Når bakteriene slippes ut i melka, spiser de av melkesukkeret. Dette fører til at melkesyren blir til. Det er denne syren som gir produktene de litt syrlige smaken.

 

Disse melkesyrebakteriene blir utnyttet i næringsmiddelindustrien. Yoghurt, ost, salami og surdeigsbrød er stappfulle bakterier. Melkesyrebakterier kan bekjempe sykdomsfremkallende bakterier og det foregår forskning på hvorvidt de også kan bidra positivt til bekjempelse av hjerte- og karsykdommer og kreft. Bakterier brukes også i bioteknologi, i produksjon av legemidler og i miljøteknologi.

 

Det finnes også ”snille” bakterier i naturen. De som lever av dødt organisk materiale kaller vi saprofytter. Saprofytter lever av døde dyr og planter. De er altså viktige nedbrytere som bryt ned dødt materiale slik at næringsstoffene kan bli brukt opp igjen. De er med på å renske opp naturen og lager god matjord. Ikke minst spiller omsetningen av nitrogen en viktig rolle.