Byvekst, urbanisering, foregår verden over i stadig større grad. Det begynte med den industrielle revolusjonen på 1700-tallet. Fabrikkene ble lagt til byene, og folk flyttet derfor dit for å få jobb. Et eksempel på hvorfor det var mer lønnsomt å flytte til byene for å få jobb, var at i jordbruket måtte gårdene deles på alle barna, og det ble veldig liten andel på hver arvtager derfor ulønnsomt å drive med gårdsbruk. På 100 år, fra 1890 til 1990 (under ”den andre industrielle revolusjonen”), har befolkningen i tettbygde strøk i Norge økt fra 32,5% til 76,3% ifølge en undersøkelse gjort av Statistisk Sentralbyrå.

Grunnen til at urbaniseringen har økt så kraftig er først og fremst at det er større arbeidsmuligheter i byene. De beste universitetene og høyskolene finnes der, og for å ha en bra mulighet på arbeidsmarkedet bør man ha en god utdannelse. Folk fra bygdene flytter til byene for mer variert og interessant arbeid innenfor tertiær- og sekundærnæringene.

En annen grunn er bedre kultur- og fritidstilbud i byene. Alt ligger mer sentralt. Bor du i en by trenger du ikke dra langt for å f.eks. dra på kafé eller kino. Sykehus, skoler, butikker og lignende er alltid i nærheten. Bor du ”på landet” er det ofte langt mellom husstander, og du må reise langt for å komme deg til slike offentlige steder. På den måten er det mer attraktivt å bo i byene. Men hvis vi ser på andre forhold, som for eksempel materialisering og verdiskaping, er det mest attraktivt å bo på bygda.

Det at færre og færre folk er igjen ute på bygda, gjør at markedet for bedriftene blir mindre og de går enten konkurs, eller flyttes til steder det er mer lønnsomt å drive. Næringsgrunnlaget for folkene som er igjen blir for dårlig, og i verste fall blir de tvunget til å flytte de også. Et eksempel er et lite område på vestlandet, i Sognefjorden. For 20 år siden fantes det over ti små kolonialer rundt om på forskjellige øyer, og i dag er bare tre av dem igjen.

Det at primærnæringene nesten forsvinner helt vil kanskje gjøre at vi må importere det vi trenger fra utlandet. I tillegg vil det bli overbefolket i byene, noe som kan føre til sosiale, kapasitetsmessige og økonomiske problemer. Etter hvert vil nok også arbeidsledigheten øke da det umulig kan være jobber nok til alle hvis folket blir sentrert til byene.

For å forhindre at dette skjer i altfor stor grad, bør staten gripe inn og gjøre det mer attraktivt å bo utenfor byene. De kan for eksempel bedre kollektivtrafikktilbudene. For at det skal lønne seg å drive med jordbruk, fiske og lignende, kan staten gi mer støtte enn de gjør nå. Velferden må økes i bygdene, det bør være et variert tilbud av arbeidsplasser, fritidsaktiviteter, service og kultur i enhver region, slik at folketallet holder seg stabilt så å si over alt i landet.