Fakta om Den sentralafrikanske republikk (CAR)

 

 

- Hovedstad: ca 3 millioner

- Offisielt språk: Fransk

- Ett-parti-stat, kun ett tillatt politisk parti

- Fransk koloni fra 1905 under navnet Ubangi-Shari

- Stor nød pga utnyttelse fra Frankrike

- 1960; selvstendig stat med David Dacko som president

- Senere på 60-tallet fant de diamanter, dermed fikk landet større inntekter

 

 

Fakta om Jean-Bédel Bokassa

 

 

- Født 22. februar 1921 i en liten landsby i CAR

- Da Jean var 6 år ble pappa slått til døde av en kolonialguvernør

- Mora begikk selvmord etterpå

- Fikk utdannelse gjennom misjonærer

- 62 barn, ukjent antall mødre

- I tenårene meldte han seg frivillig for den franske kolonihæren (1939, 18 år gml)

- God soldat, ble oberst

- Dacko fetter til Bokassa

- Dacko gjorde slik at Bokassa ble militærminister

 

 

Kuppet

Nyttårsaften 1966 så han det som sin plikt å redde landet fra den skamløse utnyttelsen til Dacko. Det var iallfall den offisielle grunnen til Bokassa. Ved hjelp av støtte fra franske tropper gjennomførte han kuppet så smertefritt som mulig.

 

Det første han gjorde som president var å organisere en rekke nye reformer som nok hadde en del småfeil, men som i det store og hele økte levestandarden i CAR. Han satte i gang med å bygge veier, sykehus, slaktehus og andre nyttige ting. Noe annet han hadde hastverk med var å avskaffe grunnloven fra 1959. Eks-president Dacko var hele tiden hans nærmeste støttespiller og rådgiver.

 

Politikk/styreform

Bokassa hadde all makt i CAR. De eneste som hadde litt innflytelse på hvordan landet ble styrt var hans nærmeste rådgivere. Han kunne skalte og valte som han ville, og han ville til gangs.

Bokassa gikk egentlig aldri imot det han anså som sitt folks interesser, han hadde bare en smule eksentrisk måte å gjøre dette på. Han hadde for eksempel en effektiv måte å bli kvitt tiggere og dagdrivere på. Han puttet dem i flyet sitt og kjørte av sted… Så fant han en elv og slapp dem ut igjen.

På morsdagen i 1971 demonstrerte han nok en gang hvilken godhjertet mann han var, særlig når det gjaldt kvinner. Han fant ut at han skulle henrette alle som noensinne hadde blitt dømt for forbrytelser mot en kvinne.

Naboene hans fortalte grufulle historier om folk som gikk forbi Bokassas palass, ble hentet inn og aldri kom ut igjen.

I 1972 utnevnte han seg selv til president for livet, samtidig som ryktene svirret som verst. Det ble påstått at han ikke bare spiste alle sine politiske motstandere, han serverte dem til alle besøkende fra utlandet også.

Bokassa var svært inspirert av Napoleon, i perioder trodde han faktisk at han var Napoleon.

Den 4. desember 1976 kronet hans eg selv til keiser i en ekstravagant kroningsseremoni som skal ha kostet 30 millioner dollar. Denne seremonien ble delvis finansiert av Frankrike. Bokassa tok nå sitt nye navn; Emperor Jean-Bédel den 1.

Han så på seg selv som den mest optimistiske mannen i hele landet, men han hadde nok også sine tyngre dager. På en pressekonferanse slo han til en kvinnelig journalist så hun besvimte.

 

 

Slutten av hans regime

I 1979 ville han ha skoleelever til å kle seg i spesiallagde skoleuniformer med bilde av seg selv på. Da de nektet dette samlet han en gruppe, tok dem med til fengselet og slo dem med en stokk. Etter å ha slått i hjel en del, fikk han vaktene til å ta seg av resten. Det var ca 100 som døde. Etter dette støttet ikke Frankrike Jean-Bédel mer. Palasset hans ble stormet av Franske tropper i 1979, Dacko ble gjeninnsatt som president.

Bokassa dro i eksil til Elfenbenskysten, der han ble til 1987. Han mente at folket ikke hadde satt nok pris på det han hadde gjort, så han dro tilbake i troen på kommende takknemlighet fra folket. Derimot ble han straks arrestert, og siktet for mord, tortur og kannibalisme. Ble dømt for å ha myrdet (og spist) flere politiske motstandere, med en dødsdom som følger. Dommen ble senere omgjort til livstid i fengsel. Løslatt i 1993, av dommere som forsto at enhver diktator kunne gjøre slike feil som Bokassa hadde gjort (de mente at folket aldri helt forsto hvor god Bokassa egentlig var, og at han aldri hadde ment noe vondt.)

Bokassa døde i 1996 som en ulykkelig og ensom mann.

 

Ettervirkninger

Sentralafrikanere i dag vet ikke hva de skal tro om Bokassa. På den ene siden var det et skrekkregime, men på den andre var det den beste tiden i CARs historie. Alle universiteter, veier, idrettsstadioner o.l. ble bygd under Jean-Bedel. CAR er i dag meget fattig. De har svært lite å eksportere og lever hovedsakelig av jordbruk. I gjennomsnitt har de 4000 turister i året, med andre ord; svært få turistattraksjoner. Det er forbudt å vise frem noe som helst som Bokassa noensinne har eid. Alle hans eiendeler, bl.a. hans rosa trone og hans gullbelagte seng er gjemt bort i en ukjent museumskjeller. Palasset hans ligger i ruiner, bare befolket av rotter. Noen av Bokassas barn ønsker nå å restaurere palasset. De vil lage en utstilling med bl.a. den berømte tronen og andre eiendeler, men de nåværende myndighetene nekter. De vil at Bokassa skal glemmes. Ikke engang skolebarna lærer noe om han på skolen, han er rett og slett slettet fra alle historiebøker.

Det er ikke godt å si om folket i CAR ville hatt det bedre eller verre uten Bokassa. Det ville riktignok vært en del flere av dem, men levestandarden ville antagelig vært atskillig lavere. Bokassa var ingen ond diktator, han var svært patriotisk og ønsket bare det beste for sitt folk. Dessverre prøvde han nok for hardt, han endte opp med å skremme vekk folket sitt. Problemene løste han på enkleste måte, har du et råttent eple så fjern det! De fleste eldre i CAR i dag minnes ham med gru, mens andre igjen savner rikdommene som fantes på hans tid. Folkene i CAR synes det er vanskelig å ta stilling hans regime, så de fleste har valgt å glemme ham.

 

Kilder

Aschehoug & Gyldendals ett binds leksikon

www.encyclopedia.com

www.guardian.co.uk

http://transian.com/cccoffee/killers/Can...sm/bokassa.html

http://utenti.tripod.it/Attrazione_Spettacol/intro.html