Jernalderen
Grunnen til at jeg valgte jernalderen:
Jeg hadde lyst å skrive om noe som også var sentralt i Norge. Dermed fant jeg rimelig kjapt ut at jeg ville skrive om jernalderen. Jernalderen var en tidsperiode menneskene hadde funnet ut hvordan man kunne utvinne jern. Dermed var det enklere for dem å lage våpen, redskaper osv. Jeg hadde også lyst å skrive om en tidsperiode der dem hadde funnet ut litt mer. Også var det morsomt å bruke bilder av funn fra jernalderen.
Jernalderen
B) Hva var jernalderen?
Jernalderen i Norge var perioden mellom 500 f.kr og til 1030 e. Kristus. Grunnen til at man kalte denne tiden for jernalder, var fordi stein, bein og bronse var byttet mot jern. Man vet lite om hvor folk bodde før vikingtiden. Det første funn man har funnet av fast bosetning har man funnet rundt Kristus fødsel, der husene ligger om kring i ett tun. De bodde i hus de kalte for langhus, og her bodde mennesker og dyr under samme tak.
I starten av jernalderen var de eldste jernaldergårdene i flere generasjoner under samme tak. ble kaldt ætt, som ble ledet av ættefedre og ættemødre. Dette gav medlemmene trygget og beskyttelse. Om ætten ble for stor, måtte de yngste flytte ut å danne seg en ny gård. Handelen mellom nord og sør var livlig. Romerne tok veien med luksusvarer til nord. Sørover gikk det i pelsverk, huder, slaver og dun.
Bildet ovenfor viser hvordan de bodde på jernalderen.
Tydelige gårdsannlegg finner vi på 300-tallet. I den sørlige delen av Skandinavia kalles tiden fra 500 f.kr og frem til år 0 får keltisk jernalder. Det var kelterne som innførte funnet av jernet. Det var nå mulighet for å lage redskaper som våpen og redskaper av jern. Og det ble mye lettere for folk å få gjort forskjellige ting, som for eksempel avlinger. Folketallet økte også. Jernalderen var delt inn i eldre tid og yngre tid. Eldre jernalder blir delt inn i før romersk tid, romertid og folkevandringstid. Mellom 500-tallet og fram til 500 et. Det var nå begynt å bli ett kaldere klima som det er nå i dag. Kristus ble kaldt den eldre jernalderen. Yngre jernalderen blir delt inn merovingertid og vikingtid og startet 500 et. Kr. Fram til omkring 1030. Levealderen på folkene var mellom 35 - 40 år, folk ble sjelden mer enn 50 år gamle.
Funn av mennesker fra jernalderen på gården Tommeide på Tomma. Da buldozeren plutselig støtte bort i ett skjeletthode.
Jernet
Det første jernet var ikke så godt. Det var mykt utvunnet, og kunne ikke bli brukt til så mye. Etter vært lærte menneskene hvordan de skulle herde jernet.
Jernet er først og fremst et metall som blir funnet i naturen, i jorda eller i fjellet. Det er ett viktig metall for oss mennesker til og med i dag. Det var lenge ingen som skjønte at de rødbrune klumpene som de fant, var til noe verdi. Under jernalderen ble jern til ved at de smelta jernmalm fra myrene. Det var i lille - Asia jernet først ble tatt i bruk.
Jernet ble importert fra mellom Amerika. Det var ett nytt hjelpe middel, så de fikk nyvinning som økte produktaktiviteten. Mellom 500 - 0 tallet, var det ett fattig funn av jern. Noen mener det var begrunn av klimaskifte, men det kan også være endrede gravskikker. Det var enkelt å utvinne jern i Norge, siden det var så mye natur.
Våpen fremstilt av jern var også mye mer effektive i krigføring enn våpen laget av bronse, stein eller tre. Disse to tingene gjorde det mulig for noen å samle seg makt og rikdommer ved å undertvinge andre, som så måtte jobbe på jordene for dem.
Jernet den dag i dag:
Det er det mest brukte metallet, det er 20 ganger så stor som for alle andre metaller til sammen. Det er fordi at jern er det metallet som kommer fortest til jordens overflate, og kan finne det de fleste steder. Det er også billig å utvinne.
Hva spiste de i jernalderen?
Arkeologene mener at menneskene levde mest av fiske, jakt, fangst og sanking på vestlandet. Det var fordi korn og jordbruksområdet ikke var så godt egnet for jordbruk. For andre var det en viktig del av menyen. Det som de fikk, ble ofte etterspurt i Norge også i andre land. Dette ble det god handel av, og byttet det mot korn. Det resulterte til ett godt og variert kosthold siden vi også kan regne med at de nyttet seg av ville planter og vekster.
C) Hvilken følger fikk jernalderen får ettertiden?
Etter at Norge hadde vært i kontakt med romerriket, førte dette til at det ble en økt millitarisering av samfunnet. Funn viser at det var ett samarbeidsvillig samfunn. Fellesprosjekter gjorde samfunnet mer effektivt organisert. Funn viser også at det var en jernproduksjon flere steder på innlandet og på østsiden av Trondheimsfjorden. Disse ressursene var viktige. Det gikk til varebytter, og gav ett grunnlag for rikdom og makt. På 700- tallet ble de gamle robåtene erstattet med seilførende skip, noe som førte til økt samferdsel og handel. Mye av dette viste at man i jernalderen utnyttet de ressursene man hadde, og gav de neste generasjonene det mye lettere å produsere og utnytte ressurser. God samarbeid er jo noe som den dag i er viktig for oss mennesker, og god samarbeid viste seg i ettertiden å være lurt å gjøre. Så jernalderen preget også til noen samfunnsendringer.
Runeskrift:
I etterting kan arkeologene finne runeskrift på gjenstander fra omkring 200 år etter kr. Nå i dag bruker vi tegn fra det gamle Hellas som vi kaller Alfabetet. Mange av bokstavene siden 200 tallet har endret seg mange ganger, bokstaver har blitt byttet på. Vi kan finne kjennetegn fra vårt språk helt siden 800 tallet.
Kilder som ble brukt:
1. http://www.lagreid.gs.hl.no/jernbronse/livet_i_jernalderen.htm
2. http://304evyjanitm.norsknettskole.no/jernalderen.htm
3.
4.
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst