Hva er skog?

Ordet skog stammer fra det oldnordiske ”skaga” som betyr ”å rage frem”. Begrepet skog inneholder derfor et meget vesentlig sanseinntrykk, nemlig at skogen ”springer fram” i terrenget og virker dominerende.

Skog er et landeområde dominert av trær og der trærne er minst 3 meter høye og står mindre enn 30 meter fra hverandre.

Vi var ute på noen ekskursjoner ved skolen (OVS). Vi gikk ned på sør/vest siden av skolen, og så der på mye rart.

Vi fant oss 10 planter hver som vi skulle lime inn på et ark,

vi gravde et hull i bakken for å se på jordprofil. Jorda tok vi med inn for å ta Ph-prøver av de forskjellige typene jord.

Vi så på sopphyfer, og vi la merke til at ei kongle satt fast i en sprekk på en furuvegg. Kongla hadde spissen opp og var hakket i av en hakkespett. Slike steder kan det bli en haug av uthakka kongler som hakkespetten har hakket frøa ut av. 

Plantedekket

Jordsmonnet var tynt og næringsfattig.

Under kommer plasseringen av hver planteart i hvert sjikt.

(Artene med understreking er de mest

dominerende i hvert sjikt.)

Tresjikt: gran, bjørk, furu.

Busksjikt: rogn, smågran og småbjørk

Feltsjikt: Blåbærlyng, , gress og granspire.

Bunnsjikt: kantarell, røyksopp, barnåler, elgekskrementer, avgnagde kongler, Linnea, Fjærmose, Sigdmose, Etasjemose, Furumose, Sigdmose, løv, gress og Neverlav.

Soppens betydning ute i naturen

Soppen er en meget viktig nedbryter av dødt materiale. Soppen frigjør næringssalter som produsenten igjen kan bruke.

Sopp kan danne sopprot (mykorrhiza). Soppen hjelper trærne med å suge opp vann og næringsalter. Som takk for hjelpa får den bl. a. druesukker fra treet som driver fotosyntese. Mykorrhiza er derfor svært viktig for bartrærne.

Sopptrådene vokser rundt og sammen med trerøttene, og hjelper med næringsopptak.

Dette er et eksempel på en symbiose - et samliv hvor begge parter drar nytte av hverandre.

Eks. på mykorrhiza sopp er: granmatriske og fåresopp. Disse soppene lever i symbiose med gran. Sandsopp og smørsopp vokser sammen med furu.

Det finnes også snyltere - parasitter på levende trær.

Eks. rotkjuke og honningsopp.

Skjematisk tverrsnitt av lav:

Barklag - består av sopptråder

Marglag - består av grønne algeceller og sopptråder. Algecellene inneholder klorofyllkorn.

Barklag - består av sopptråder

Soppen suger opp vann  og næringssalter, og algen driver fotosyntesen fordi den har klorofyll. Til sammen blir dette en organisme som vi kaller lav. Dette blir igjen et eksempel på symbiose.

Forskjeller på lav og mose m.h.t. oppbygning, utseende og voksested.

Lav   

Lav er en symbiose mellom sopp og alger. Algene sørger for fotosyntesen, og soppen sørger for å skaffe næringsstoffer. Lav er ofte sprø i tørr tilstand. Den vokser ofte på tørre steder og er svært nøysom m.h.t. voksested. Laven kan vokse rett på stein, men den vokser svært sakte. Fargen varierer mellom gul, brun, svart, grå, gulhvit og grønn.

Mose

Mose er bygget opp av vanlige planteceller som inneholder klorofyll. Mosen er myk i tørr tilstand. Den vokser ofte på fuktige steder og liker å ha litt jord å vokse i. Mosen vokser raskere enn laven, og fargen på mosen er oftest grønn.

På bakken fant vi elgekskrementer og avgnagde kongler.

Dette tyder på at det har vært elg og ekorn i nærheten.

Nedenfor har jeg satt opp en næringskjede med utgangspunkt fra de forskjellige gruppene ovenfor.

Næringskjede

2. forbruker:    Billelarve

1. forbruker:     Snegle

Produsent:      Bregne

Nedbryter:      Spretthale

Podsolprofil

Podsol er næringsfattig jord som er svært vanlig i Norge.

Skisse

Svart råhumus – 9cm.

Lyst bleikjordslag – 7cm

Rødbrun rustjordlag – 15cm

(under dette igjen kom vi ned til steiner)

En slik podsolprofil finner vi i alle vegetasjonstyper som er dominer av lyng eller lavarter.

Humuslag - Her er det mer eller mindre nedbrutte plante- og dyrerester. Nedbrytingen av barnåler gjør at humuslaget blir så surt, pH -målingen viser 4,0

Bleikjord  - Her er næringssalter vasket ut p.g.a. det sure vannet fra hummuslaget, pH-målingen viste 4,5

Rustjord   - Dette kalles også utfellingslaget. Her felles det ut bl. a. jernforbindelser. Det er de som danner den rustaktige fargen.  Utfellingen er en oppsamling av jernforbindelser. PH-målingen viste 5,5

Da vi skulle måle pH-verdien til de forskjellige jordlagene, gjorde vi følgenede. (Vi la den forskjellige jorda i forskjellige poser som vi tok med inn.)

Først løste vi litt jord opp i et begerglass med vann og rørte rundt. Vi lot jorda synke, før vi silte løsningen over i et nytt begerglass. Deretter satte vi et pH-meter i løsningen og ventet noen minutter, før vi leste av pH-verdien.

På denne ekskursjonen har vi vært i en blandingsskog. I feltsjiktet dominerte blåbærlyng. og i bunnsjiktet var det mye mose. Området viste oss en vanlig næringsfattig skog med podsolprofil.