Reidun Elise Foldøy ble født i 1971. Novellene hennes handler ofte om personer som sammenligner seg med hverandre, lengter etter noe annet i livene sine eller er redde for å forplikte seg. Novellen “Den store dagen” ble skrevet til novellesamlingen “Ein stad å møtast” som ble utgitt i 2008. Reidun Elise Foldøy debuterte som forfatter med denne novellesamlingen.

Gjennom novellen “Den store dagen” skildrer Foldøy en kvinnes oppfatting av en bryllupsdag, Eva virker som en svært forfengelig dame, og blir hele tiden skildret på en måte som gjør at det virker som hun ikke for ting unna fort nok. Personen som Eva skal gifte seg med heter Jostein. Jostein er en karakter typisk for Foldøys noveller fordi vi mot slutten av novellen får vite at han er ganske redd for forpliktelser. Et mulig tema i denne novellen kan være forpliktelser eller giftemål. Disse to tingene går for det meste ut på det samme for meg, fordi å gifte seg er ganske ensbetydende med å få forpliktelser.

Om vi går dypere inn i novellen ser vi at det her er brukt en allvitende synsvinkel for å fortelle historien. Ved allvitende synsvinkel står fortelleren utenfor handlingen og referer alt som skjer, fortelleren vet også alt personene tenker og føler. I denne novellen “ Den store dagen” er fortelleren litt begrenset, altså vi får en begrenset allvitende synsvinkel. Fortelleren i denne Novellen referer mest til tankene og følelsene til Eva, og ikke så mye de andre karakterene. Forteller posisjonen fungerer i min mening svært godt og gjør novellen spennende å lese. Hadde det for eksempel vært en personal synsvinkel (jeg-form) ville ikke novellen være like spennende eller engasjerende å lese.

Novellen har fire hovedfigurer som vi møter og vet navnet på: Eva, Beate, Fredrik og Jostein. Hovedpersonen er nok i størst grad Eva som vi møte først. Hun er da Bruden som vi ser alt igjennom. Eva er den første som skildres i novellen. Eva er veldig forventningsfull kvinne, har forventinger til seg selv og andre. Forventingene kan ikke alltid innfris.  Eva er veldig sikker på seg selv og ser at hun er den vakreste av alle. Beate er den neste som skildres, hun virker ganske usikker men gjør det beste ut av dette. Både Beate og Eva skildres ganske vakre kvinner og de hvordan de skal kle seg. Vi får vite at Eva synes Beate er vakker, men har en dårlig holdning. Den siste hovedpersonen som beskrives er Jostein som står ved alteret med nybarbert hake og blomst i knappe hullet. Jostein er en typisk karakter i novellene til Reidun Elise Foldøy. Han er redd for forpliktelser og kommer med mange krav ved alteret.

Karakterene i denne novellen har jeg en følelse av at er ganske statiske, men det kan tenkes at f.eks. Eva er litt dynamisk. Hele historien handler om at Eva gleder seg til å gifte seg. Når Jostein kommer med alle disse kravene ved alteret forandrer Eva seg, ganske åpenbart, til og ikke ville gifte seg.

Miljøet i novellen er ganske sosialt, men samtidig psykisk. Det sosiale finner vi når Eva og Beate er på Frisørsalongen før bryllupet. Det psykiske miljøet kommer mere frem når Jostein stiller alle disse kravene og kirken blir dødsstille. Skildringen av miljøet kommer fram ganske tydelig i kirken når stillheten og nervøsiteten skildres ganske godt. Nærmere innpå dette vil jeg ikke gå. Det at stillheten kommer når Jostein snakker forstørrer virkningen av det psykiske miljøet i novellen.

“Den store dagen” er skrevet på nynorsk. Den har relativt korte setninger slik at det er enkelt å forstå betydningen av novellen. Foldøy har valgt å skrive denne novellen med ganske enkle, men samtidig veldig riktige ord til forteller måten og stedet som blir skildret. “Den store dagen” har ganske store karakter kontraster mellom Beate og Eva. Beate er beskrevet som gjennomsnittlig pen og med ganske stygg holdning. Eva er vakker med holdning og dyre øredobber hun har fått av Jostein. Det at novellen er skrevet på nynorsk og med såpass korte setninger er med på å gjøre den mer personlig og den virker ikke like “rotete” som andre nynorske noveller.

Temaet i novellen er nok forpliktelser, og det å ikke ville forplikte seg. Ettersom Jostein kommer med disse kravene tror jeg at det kanskje er vanskelig for Eva og Jostein å forplikte seg til hverandre. Når jeg leste denne novellen for første gang i en norsk time i oktober kunne jeg ikke skjønne så mye av temaet og hva den handlet om. Men når jeg møtte den nå forsto jeg mer å synes novellen er grei å lese og fin å forstå.