Sorg

I denne oppgaven skal jeg gå gjennom to forskjellige, korte tekster som er skrevet på to ulike tidspunkt, den ene skrevet i 2011 og den andre i 1948. Oppgaven vil gå kort innom handlingen i de forskjellige tekstene, litt om forfatterne til tekstene og litt om hver tidsperiode tekstene ble skrevet i. For disse tekstene har jeg valgt denne problemstillingen: Har lengde på tekstene noe å si for budskapet til teksten?

Å drepe et barn

Teksten starter med at det er en fin og fredelig søndagsmorgen. Denne lykkelige morgen skal bli til en dyster dag, i dag skal et barn drepes. Forfatteren i denne fortellingen heter Stig Dagerman, han ble født den 5. oktober 1923 i Älvkarleby i Uppsala län, i tillegg til forfatter var han både lyriker og journalist. Dagerman vokste opp hos foreldrene til faren hans. Selv om det er en myte om at barneåra til Stig var traumatiske, beskrev han den som den lykkeligste tiden i livet sitt. (Wikipedia, 2020)

Å drepe et barn ble skrevet under nyrealismen som varte fra omtrent 1900-1950. Forfatterne skrev som før kritisk om samfunnet, men denne gangen ble det satt mer fokus på enkeltmennesket. Så kom første verdenskrig og det vi nå kaller mellomkrigstiden, og forfatterne var tydelig preget av situasjonen om et krigsherjet Europa. Diktene «Du må ikke sove» og «Til ungdommen» er gode klassikere fra denne perioden. I tidsperioden ble det skrevet romaner, noveller, dikt, tekster fra arbeidermiljøet og krigslyrikk, mange ulike sjangre var det også. Hensikten i denne tidsperioden var å gjenspeile samfunnsendringer og utfordringer. Etiske dilemmaer, moral og samvittighet ble tematisert, og under krigen skulle litteraturen mane til kamp. Forfattere fra denne tidsperioden er f.eks. Inger Hagerup og Sigrid Undset. (Blichfeldt & Heggem, 2014, s. 381)

Alt blir som før

Denne teksten starter med at en mann ikke vil kikke eller se ned på veikrysset der sykkelen ligger. Det var et dødt barns sykkel. Fem uker senere våknet han en morgen og syntes det var nok. Han ville kaste sykkelen, aldri se den igjen. Flere måneder gikk. Han tok sykkelen inn på kjøkkenet, kona slapp kaffekoppen i gulvet. Han vil pusse bort all rust og sette sammen sykkelen, «alt blir som før». De ble sittende å så rett forbi hverandre.

«Alt blir som før» er skrevet av forfatteren Ari Behn (Huvenes & Herzog, 2019), født Ari Mikael Bjørshol (wikipedia, 2020). Behn ble født 30. september 1972 i Århus i Danmark men vokste opp i England, Nord-Norge og i Moss. Ari giftet seg med prinsesse Märtha Louise i 2002. Ari og Märtha fikk tre barn, Maud Angelica (03), Leah Isadora (05) og Emma Tallulah (08). Märtha og Ari separerte seg i 2016 og tok skilsmisse i 2017. Ari har gitt ut flere fortellinger, noveller og artikler i tidsskrifter. Hans mest omtalte og kritikerroste novelleserie er «trist som faen» som han ga ut i 1999. (Huvenes & Herzog, 2019). «Alt blir som før» ble skrevet i 2011 og er en novelle i boken «Talent for lykke». (kolon forlag, ukjent) Ari Behn tok uheldigvis selvmord den 25. desember 2019 og ble bisatt fra Oslo Domkirke 3. januar 2020, han ble 47 år. (wikipedia, 2020).

«Alt blir som før» ble skrevet under modernismen som varte fra rundt 1950 – d.d. Sangtekstforfatterne brøt med den tradisjonelle skrivemetoden som bl.a. hadde fast rytme og rim. I noen dikt ble det brukt kraftige virkemidler for å synligjøre denne følelsen. Forfatterne var tydelig engasjert, og mange skrev om samfunnsforhold for å skape debatt. Når det nærmet seg 2000-tallet ble det eksperimentert mer, og sjangre tok fatt til å gå i oppløsning. Dikt med mektige symboler, barne- og ungdomslitteratur (spenning, romantikk og eventyr), romaner, alle sjangrer politisk litteratur ble brukt og brukes under modernismen. Modernismen skulle utrykke følelser og barn og ungdom ble underholdt. (Blichfeldt & Heggem, 2014, s. 381)

Analyse

Tittelen til begge tekstene er både trist, og litt dyster på «Å drepe et barn». Tekstene er skrevet med 61 år mellomrom og man merker godt at den gamle teksten er skrevet for lenge siden fordi den er «tung» å lese men den teksten som er nyere er «lett» å lese. Grunnen til at Stigs tekst er så tung å lese er fordi han bruker veldig mange vanskelige gamle ord og veldig lite punktum i teksten. F.eks. i denne setningen, «For så ubarmhjertig er livet konstruert at et minutt før en lykkelig mann dreper et  barn, er han fremdeles lykkelig, og et minutt før en kvinne skriker av redsel, kan han lykke øynene og drømme om havet, og siste minutt av et barns liv kan barnets foreldre sitte på et kjøkken og vente på sukkerbiter og snakke om barnets hvite tenner og om en rotur, og barnet selv kan lukke en port og begynne å gå over en vei med noen sukkerbiter pakket inn i hvitt papir i høyre hånd, og hele dette siste minuttet ingenting annet å se enn en lang blank elv med store fisker og en bred robåt med stille årer.», alt for lang setning i mine øyne. 

«Alt blir som før» er bare en side lang men «Å drepe et barn» er fire sider lang, formålet med teksten kommer godt frem i begge tekstene selv om det er stor forskjell på lengden. I «Å drepe et barn» er det mye beskrivelser av ting som skjer i historien, og det tar litt tid før det blir spenning i teksten, men når spenningskurven kommer, blir det mye mer spennende og interessant å lese teksten. Siden teksten av Ari Behn er så kort kommer spenningskurven raskt og formålet kommer godt fram. 

Formålet med «Å drepe et barn» var å fremme trafikksikkerhet i Sverige, og formålet med «Alt blir som før» var å få frem at selv om ting ikke blir som før går det an å lære seg å leve med det.

Handlingen i å drepe et barn den gamle teksten skjer i en liten bygd i 1948 og man får vite det gjennom hvordan forfatteren beskriver omgivelsene i teksten. I Aris tekst skjer det på 2000-tallet da det handlingen skjer i en leilighetsblokk og den er skrevet i 2009. Det er indre spenning. Dagermans tekst ble skrevet for å fremme trafikksikkerhet på veiene i Sverige. Fellestemaet for tekstene er sorg, begge tekstene er trist, men for å forstå det i «Alt blir som før» må man lese litt mellom linjene. Begge tekstene er skrevet i tredjeperson.

Avslutning

I analysen fant jeg ut at tekstene er veldig lik på mange måter, bl.a. at egge handler om et dødt barn og at personene i handlingene er veldig lei seg og trist på slutten av teksten. Men også ganske ulik da de er skrevet på to helt forskjellige tidsperioder. Jeg fant og ut at formålet med tekstene kommer like godt frem i begge tekstene selv om det er stor forskjell på lengden på dem.