‘’Drageløperen’’ – Khaled Hosseini 

Khaled Hosseini sin første roman, Drageløperen ble først utgitt i 2003. Boken, i likhet med forfatteren finner sted i Kabul, Afghanistan, Pakistan og USA. Hosseini var født i Kabul, Afghanistan i 1965. Men på grunn av faren sin jobb som diplomat flyttet han mellom Afghanistan, Iran, og Paris. Mens familien bodde i Paris 1978 måtte dem søke politisk asyl i USA etter det kommunistiske kuppet tok over makten i Afghanistan. Flyttet til USA beskriver Hosseini som et ‘’kultursjokk’’. Hosseini endte opp med å ta mastergrad i medisin, hvorav etter ti år som lege utgav han boken Drageløperen. Boken driv leseren til å lese videre, og videre i analysen skal vi se på korleis Hosseini gjør dette, ved bruk av blant annet komposisjon og virkemidler. 

Boken begynner i Fremont USA, hvor vi møter en eldre Amir som mimrer om sin fortid. Etter dette flyt vi tilbake til Kabul, Afghanistan på 60-70 tallet. Kabul er en velstående og relativt moderne by i den tid. Hosseini forteller for eksempel at han aldri kan huske at søsteren har blitt diskriminert for sitt kjønn. Men byen er fremdeles rammet av stor sosial og økonomiske forskjeller mellom Pashtuner og Hazara folket. Pashtuner folket er og ofte diskriminerende mot Hazara folket. Men gutten Amir vokser opp i en rik pashtuner familie sammen med sin far Baba, og en hazara-familie som tjenere. Ali og sønnen Hassan. Amir og Hassan er lekevenner men Amir behandler den trofaste Hassan dårlig, hovedsakelig på grunn av Baba sin tilsynelatende favorisering av Hassan. Denne troen Amir har, om at Baba favoriserer Hassan, er en motiverende kraft for mange hendinger i boka. Etter kommunister tar over makten i Afghanistan, rømmer Baba og Amir fra Afghanistan og begynner et ydmykt, nytt liv i USA. Denne freden varer ikke lenge, ettersom Amir returnerer til Afghanistan med håp om å forsone for tidligere feil.

Ærlighet er tema i boken. Det å være uærlig for seg selv og andre er årsaken til flere problemstillinger gjennom boken. Dette temaet er fremmet eksempelvis gjennom kontrastene mellom Amir og Hassan. Hvor Amir er den uærlige parten og Hassan den ærlige. Denne uærligheten følger Amir gjennom boken, men mot slutten skjer det en utvikling. Budskapet er tett knyttet til temaet, ettersom budskapet er et overordna spørsmål til hvordan vi velger å leve våre liv, der ærlighet er et sentralt tema. 

De viktigste karakterene er Amir, Hassan, Baba, Ali, Assef, Sohrab, og Rahim Khan. Disse karakterene blir presentert på hver sin måte. Hassan blir beskrive direkte. På side 9 får vi vite han har ‘’et rundt ansikt som en kinesisk dukke utskåret i hardt tre’’ (Hosseini). Karakterer Hosseini vil vi skal ha et spesifikt bilde av får ofte disse direkte personskildringene, hvo forfatteren kommenterer åpent om utseende og egenskapene til karakteren. Derimot, karakterer forfatteren vil vi skal ha et mer subjektivt og muligens mer ‘’treffende’’ bilde av, blir ofte beskrive med indirekte personskildring. Her forteller forfatteren hva personen sir, gjør, eller tenke. Dette gjør slikt vi trekke egne konklusjoner av korleis en person ser ut basert på egne erfaringer og relasjoner. Hver enkel person vil da ha et eget bilde av karakteren, og bildet vil være påvirket av blant annet kulturen og annen bakgrunn til leseren. Dette kan være med på å skape et sterkere bilde av enkelte karakterer. For eksempel var ikke Assef beskrive med mange detaljer i boken. Men vi fikk lese hva han se og gjorde. Han hevde seg som en tenårings bølle. Istedenfor at forfatteren forklarte hvordan Assef så ut og hva han gjorde i stor detalj, kunne vi da skape et eget subjektivt bilde av Assef, som kanskje er mer treffende en det noen forklaring av Assef kunne vert, ettersom vi skaper et bilde mi mener har relasjoner til det vi får vite om Assef.

Historien er fortalt fra perspektivet til Amir. Synsvinkelet er da sentrert rundt han i og med at det er en jeg-fortelling. Opplevelser og handlinger blir fortalt som jeg-personen ser det, og synspunktet ligg fast i Amir. Boken blir både fortalt i fortid, nåtid og fremtid, men den bryt ikke fra å være en førstepersonsfortelling. Dette setter fokuset på Amir og skaper en historie som åpenbart omhandler han. 

Forfatteren nytter et variert fortellertempo gjennom boken. Gjenforeningen mellom Amir og Rahim Khan er eksempel på lavt fortellertempo, forfatter tar seg tid til å få med så mange detaljer som mulig uten at det skal være i fortalttid. Høgt fortellertempo finner du blant annet da Amir og Baba flyktet fra Afghanistan for Amerika. Effekten dette gir er å sette fokus på hendinger som mer reflekterer motiv, tema og budskapet i teksten. 

Komposisjonen til boken er ingen lineær sak. Innledninga til boken begynner in medias res (midt i hendingene) med Amir i Fremont. Boken begynner brått med å fremstille et Amir og den tilsynelatende dystre fortiden hans. Dette gir en smak bit for hva som er i vente ettersom gjennom retrospeksjon blir vi sendt tilbake i fortiden til Amir i Kabul. Fortida bevege seg da gradvis fremover mot nåtiden. Samtidig er det frempek på hva den dystre fortiden dreier seg om mens vi beveger oss mot nåtiden. Etter retrospeksjonen følges tidslinjen stort sett kronologisk mot nåtiden og forbi. 

Drageløperen er en god gjennomtenkt bok i alle aspekter. Motiv, budskap, og tema er flyktige og rikelige av. Avhengig av hvordan du velger å tolke boken i gjennom dem forskjellige faser kan vi få vidt forskjellige analyser. Det gjelder å finne den rødetråden, men det virker nesten som om Drageløperen har flere av dem. Bare det å vinkle enkelte scenarioer litt annerledes kan gi forskjellige tolkninger. Det å finne frem til et enkelt tema og budskap er nesten en synd mot boka, ettersom den tar opp så mye mer enn bare krig eller kjærlighet. Men man sitter igjen med følelser man ikke helt klarer å sette ord på så uansett hvor mye man fyller på blir man ikke helt fornøyd med tolkninga si, og det er kanskje dette som gjør Drageløperen til en bok av sitt kaliber.