FORORD

Ettersom denne særoppgaven vurderes med tyngde på analyse,

tenkte jeg at en barnebok uten mål og mening, tilpasset barn som ikke kan ”lese mellom linjene” og uten noe underliggende symbolmønster, ville være et prakteksemplar å gå ut i fra…

Derfor valgte jeg en bok jeg visste var basert på enestående symbolbruk og en handling som lurte under de svarte bokstavene.

 

Å finne det skjulte budskapet og tolke forskjellige symboler gjør teksten interessant, dermed kjekkere å analysere. Ettersom jeg allerede hadde lest èn bok av denne forfatteren, kunne jeg like gjerne lese èn til. Dermed ville jeg kunne sammenligne bøkene og virkelig fordype meg i hans skriveteknikk.

”Isslotett” var min første bok.

”Fuglane” var min andre.

Tarjei Vesaas er forfatteren.

 

LITTERÆR PERIODE

INDIVIDUALPSYKOLOGISK ROMAN

 

Etter 1945 var den norske litteraturen svært preget av 2. verdenskrig.

Norge og Europa var ødelagt. Nordmenn hadde vært utsatt for store tragedier. De hadde mistet sine kjære, deres hjem var ødelagt, noen opplevde fangenskap i konsentrasjonsleirer og andre hadde vært på flykt fra Gestapo. Dette var omtrent innholdet som preget de norske bøkene fra 2. verdenskrig og til 1950. Tarjei Vesaas var en av de mange norske forfatterne som ble inspirert av okkupasjonen. Han gav ut to av hans største symbolbøker, ”Kimen” og ”Huset i mørkret” som handler om nettopp dette. Bøkene generelt fra denne perioden hadde beretninger fra virkeligheten og halvdokumentariske oppdiktede romaner fra en situasjon knyttet til krigen.

 

Men i 1950 begynte forfatterne sakte men sikkert å miste interessen for krigen. Nå var det samfunnet, politikken og det enkelte mennesket som betydde noe. Samfunnssituasjonen endret seg også. I Norge var gjenoppbyggingen i full gang. Særlig i 60 årene var den økonomiske velstanden på topp. Vaskemaskiner, biler og penger nådde alle nordmenns hjem.

Aldri før hadde det vært lettere å kommunisere, når TV’en, radioen og telefonen stod i alle nordmenns stue.

 

Dessert generasjonen begynte å ta over. Nå var også fri barneoppdragelse lovlig.

Men fortsatt var det spenning i Europa. Kommunismen, som herjet Den Kalde Krigen mot kapitalismen, gjorde folk utrygge. Mange demonstrasjoner og sammenstøt forekom over alt. Det ble et spent forhold i Norge også grunnet diskusjonene og uenighetene om medlemskap i EU.

Perioden fra 1945 – 50 kalles Den første fase. Perioden fra 1950 – 65 kalles for Den andre fase. Og det er nettopp her, i den andre fasen, at Vesaas gav ut ”Fuglane” (1957)Denne perioden har to forskjellige trekk: Sosialrealistiske, politiske og historiske romaner, og Individualpsykologiske romaner. Det førstnevnte omfatter hvordan samfunnsforhold bestemmer og påvirker folks oppførsel. I individualpsykologiske romaner er det forholdet ved personen selv som bestemmer hvordan det enkelte individ oppfører seg. Enkeltmenneskets psyke fremheves, mens makt, kritisering av styreformer og andre samfunnsforhold spiller mindre rolle. Det er derfor historien om Tusten, som ikke kunne finne sitt ståsted i samfunnet, er et prakteksemplar på en individualpsykologisk roman.

 

 

 

 

Alt han hadde på hjertet kom aldri skikkelig ut av hans munn.

Det kom ut gjennom blyanten…

Slik har i hvert fall jeg oppfattet Tarjei Vesaas.

 

Livet de første 40 årene

Da han ble født 20. august 1897 , kunne verken faren eller moren vite at denne lille gutten skulle bli en av Norges fremste og viktigste dikter og forfatter i vårt århundre.

Han vokste opp på gården Vesaas i Vinje og var eldstemann av tre brødre, derfor odelsgutt.

I hele barndommen var han ganske innesluttet og isolert. Etter å ha arbeidet på gården og i skogen om dagen, løp han alltid opp på loftet med en bok og blyanten i hånda. Der kunne han sitte hele kveldene å bare lese og skrive, mens alle hans jevnaldrende var ute i skogen og hogget ved.

På skolen holdt han seg utenfor kameratgjengene og hadde heller veldig lite hell med jentene. Denne lengselen etter å ha menneskelig god kontakt med jevnaldrende, resulterte i dype depresjoner og selvmordstanker.

 

Som odelsgutt var det meningen at Tarjei skulle ta over gården på Vesaas. Dette ville han ikke. Skyldsfølelsen og den dårlige samvittigheten han fikk overfor sin far da han valgte å ikke ta over, skulle prege hans senere bøker.

 

Mens han gikk på folkehøyskolen, skrev han mange skisser til noveller og romaner. Noen av tekstene ble trykket i ukeblader og aviser, men ellers var dette bare en ukjent startfase i hans forfatterkarriere. Tarjei var med i mange skrivekonkurranser og i 1922 vant han. Dette skulle bli starten hans. Romanen ”Menneskebonn” var hans første utgivelse (1923), og ble etterfulgt av utallige hørespill, dikt og noveller.

I 1930 kjøpte Tarjei gården Midtbø av onkelen sin. Gården lå på Vinje, men han angret straks at han hadde kjøpt den. Derfor flyttet han ikke inn. Neste år traff han ei dikterinne, Halldis Moren. De giftet seg i 1934 og flyttet sammen inn på den ubebodde gården. Tarjei hadde med andre ord bodd hjemme hos foreldrene i 37 år før han startet sitt eget liv med kone og to barn.

 

Forfatterskapets særpreger

Frem til krigen skrev og diktet Vesaas helst om den skjønne naturmystikken. Disse bøkene ble ikke tatt så godt imot. Det var bøkene som ”Kimen” og ”Huset i mørkret” inspirert av krigen, som skulle bli hans vendepunkt. Nå ble de lange, tunge naturskildringene kuttet ned, og selve innholdet og poenget med boken ble satt i et høyere perspektiv.

 

En bevisst, lett symbolbruk ble brukt til å gjøre teksten mer interessant. Selv om enkeltmenneskets ståsted i livet var hovedtemaet både før og etter krigen, var det nå, etter krigen, at folk virkelig begynte å interessere seg for bøkene hans.

 

Felles for alle verkene etter 2. verdenskrig, er at hovedpersonene ofte blir skjøvet langt ut på stupet for å så kanskje falle. Og da mener jeg ikke fysisk skyving ( J ) , men hvordan psykiske påkjenninger kan ødelegge et menneske. Her kan vi jo nevne Mattis, som aldri klarte å få skikkelig menneskelig kontakt med andre, i ”Fuglane”, og Siss, som isolerte seg fra sin virkelige verden etter at hennes venninne gikk seg vill i ”Isslottet”.. Begge disse hovedpersonene møter destruktive krefter. Men bøkene til Vesaas handler uansett ikke om selve nedgangen og ødeleggelsene i sinnet, men heller redningen. Det handler mer om hvordan disse enkeltindividene klarer å redde seg selv igjen. Ta Mattis: hans redning var himmelen og Gud. Etter all fortvilelse og utstøtning på jorden, ville han ha det bedre i himmelen, ettersom verden ikke var laget for slike som han. Og så har vi Siss i ”Isslottet” : Siss klarte å redde seg tilbake til den virkelige verden etter at nye mennesker begynte å fylle tomrommet i hennes hjerte.

 

I alle bøkene til Tarjei Vesaas finner man alle slags former for kontraster. Kontrastbruken er et av hans store særpreg, ved siden av symbolbruken. Man finner for eksempel kontrasten mellom alle de negative og positive kreftene og lys og mørke. Man leser den dystre og negative handlingen, men aner også at det finnes en løsning.

 

Livet etter krigen

Krigen påvirket Vesaas veldig mye. I krigsårene skiftet han forlag til Gyldendal og begynte å bruke en mer moderne rettskrivingsform. Mange mener at i hans tretti siste år som forfatter, (fra 1940 – 1970) var Nordens største forfatter.

 

I 1950 – 60 ble bøkene hans utgitt i de tre nordiske landene på samme tid. Han fikk Venezia-prisen for ”Vindane” i 1953 og  Nordisk litteraturpris for ”Isslottet” i 1963.

Noen hevder at Vesaas hadde problemer med å sette seg inn i det han skrev om. Dette må være grundig feil. Rett etter innleveringen av manuskriptet til ”Brannen”, måtte han legges inn på sykehus. Den intense innlevelsen i ondskapen han skrev om, hadde faktisk resultert i mavesår.

Alle de ferdige utkastene ble lest av Halldis før forlaget fikk ta imot. Hadde kona noen kritiske tilbakemeldinger som Vesaas ikke likte, kunne det bli spente forhold mellom dem i flere dager fremover. Det ferdige utkastet ble skrevet med èn finger på skrivemaskinen.

Tarjei Vesaas skrev til siste slutt. Selv på dødsleiet hadde han en trang til å dikte.

Hans siste roman var ”Båten om kvelden” som ble ferdig 2 år før hans død i 1970. Dette var en selvbiografi.

 

 

Vesaas vil bli husket som Norges største og mest modernistiske forfatter i vårt århundre. Det var det han var.

       

 

Analyse av ”fuglane”

Tarjei Vesaas

 

BESKRIVELSE AV HOVEDPERSONER:

 

Mattis:

Mattis er en 37 år gammel naiv mann. Han er litt mentalt tilbakestående og full av tanker om det perfekte liv. Han leter etter den sterke, skarpe mannen i seg selv for å passe inn og bli godtatt i det lille samfunnet hvor han bor. Ettersom det ikke finnes arbeidsdyktighet i hans kropp, blir han sett på som udugelig.   Gjennom tankegangen hans får man inntrykk av at Mattis er en liten poetiker. Han er veldig alene om tankene sine. Hege forstår ham heller ikke. ”Eg og rugda liksom! Det er alt samen. ”Skjønar du ingenting?” (s.177)  Hege sier ”Du får seie kva du meiner, Mattis. Detta skjønar eg ikkje” (s145) Dette resulterer i full frustrasjon, forvirring og innestenging i Mattis hode.   Hans beste venner er naturen: rugda og vannet.   Utseendemessig er han, ifølge seg selv, langt fra en ideal mann, en tømmerhogger. Gjennom bygdefolket får vi et klart inntrykk over hvordan Mattis blir oppfattet. Han blir snakket til som om han var et lite uklokt barn og omtalt som ”Tusten” blant de skarpe. Dette misliker Mattis sterkt og kjemper hver dag for å bli smart.   Han ser varsler i alle hendelser som inntreffer i dagliglivet. Alt har en mening for ham. Jeg får inntrykk av at han tenker så mye inne i hodet sitt. Mange kloke tanker. Men alt skjærer seg når han skal få tankene ut av munnen i fullstendige setninger. Ettersom ingen vet hva slags skarpe tanker som gjemmer seg, så vil Mattis, på utsiden, alltid bli oppfattet som det store, dumme barnet.  

 

Han er utrolig glad i sin 3 år eldre søster. Han er avhengig av henne, men tar det tungt når han hører at hun gråter om nettene. Mattis forstår etter hvert at han er en byrde for henne.   Mattis er, ut ifra hvordan han oppfører seg, veldig barnslig. Men på samme tid er han også litt av en tenker! Hans håpløshet og gode hensikter skaper sympati og forståelse for hans forvirrede sjel. Hver dag er en utfordring for ham om å prøve å passe inn og snakke kloke, skarpe ord.

 

Hege
Hege er 40 år. Hun er Mattis storesøster, men forholdet dem imellom er mer som mor og sønn. Hege er forsørger i den lille ensomme familien og tjener penger på å strikke. Hun føler seg veldig ensom og ulykkelig ved å tenke på at livet hennes er viet til å forsørge hennes bror. Hege er en skarp kvinne. Hun føler at det mangler en bit i livet hennes for å gjøre det verdt å leve.

 

  Jørgen:

Jørgen er den lille biten i Heges hjerte som hadde manglet i alle år. Han er ikke velkommen av Mattis på grunn av han har alle tingene Mattis ikke har, inkludert Hege. Jørgen kom fra ingenmannsland og slo seg ned i hytta til Hege. Han er tømmerhogger og har muskler som sprenger skjorteermet. Idealmannen.

 

ET LITE HANDLINGSREFERAT:

 

Mattis og Hege er søsken. De bor i et lite hus litt avsides fra resten av det lille kompakte samfunnet. Mens Hege strikker for å holde liv i dem, går Mattis rundt å dagdrømmer. Det er sommer. Rett nedenfor huset deres ligger det rolige, men livsfarlige vannet og gjemmer seg bak trærne. En liten, uskyldig skog skiller huset og resten av landsbyen. Inne i skogen bor fuglene. Midt i hagen står to visne ospetrær og ser på forbipasserende. Folk kaller dem for ”Mattis og Hege”

En varm sommerdag får Mattis jobb på en gård. Han skulle dra opp ugress sammen med tre andre mennesker på turnipsåkeren. Dette gikk svært dårlig. Da Hege hørte de dårlige nyhetene når Mattis kom hjem, foreslo hun at han kunne dra frem den gamle båten og starte opp som ferjemann. Dette var en strålende idé, tenkte Mattis, og begynte å arbeide på den falleferdige båten sin. Dag inn og dag ut satt han her i båten. Han ventet på sin første passasjer. Etter mange sørgelige, lange dager utpå vannet, traff han to jenter, Inger og Anna, utpå en holme. Disse ble han kjent med. Han rodde dem hjem, eller til brygga hvor alle kunne se dem, slik at folk kunne se at han var en ekte mann. Han var veldig stolt over å ha snakket skarpe ord med disse jentene.

Etter å ha tatt farvel med Inger og Anna, spaserte han hjemover. Men hans glede skulle ikke vare lenge: Mens han trasket på landeveien, oppdaget han de mørke, skarpe skyene som holdt på å dekke himmelen. Torever! Mattis løp alt han orket hjemover. Han gjemte seg på utedoen mens lynet herjet utenfor. Da han ikke registrerte mer lyn, lukket han opp døra. Der så han ospetreet: en av toppene var totalt ødelagte, drept, av lynet. Mattis tolket, som han alltid gjorde, dette som et tegn. Han ble livredd for at Hege skulle dø eller at han skulle miste henne.

Det fascinerende rugdetrekket som hadde svevd over huset hans i mange netter nå, fylte livet hans med mening. Han hadde fått en ny venn. Rugda. I skogens myrer kunne han kommunisere med vennene hans gjennom avanserte tegninger. Men livet hans ble snudd på hodet da rugda hans ble skutt ned av en ung jeger. Mattis la den døde rugda under steinen.

 

Ikke en eneste passasjer hadde ropt ham over på den andre siden. Mattis ble litt lei seg for dette. En natt midt på sommeren, våknet Mattis av at noen ropte på ham fra den andre siden. En passasjer! tenkte han, og fòr opp av senga. Mens han hoppet ut i den falleferdige båten sin, kunne han fortsatt høre ropene. Mattis rodde alt han orket rundt og rundt og speidet opp i liene. Ikke en levende sjel. Men plutselig fikk han øye på en mann. Først ble han vettskremt, men tok seg sammen.

 En ferjemann måtte gjøre jobben sin. Mattis rodde hjem den fremmede, Jørgen, og lot ham overnatte i Heges hus. Jørgen flyttet inn hos den lille familien. Dette likte ikke Mattis i det hele tatt. Hege var heller glad. Det kunne Mattis også se. Han begynte å forstå at Jørgen var lynet. Nå skulle Mattis miste sin eneste mening med livet! Han gjorde alt for å hindre tømmerhoggeren i å ta Hege fra ham. Han spiste til og med fluesopp. Men til slutt fant han ut at Naturen skulle avgjøre det. Skulle han enda leve med Hege og Jørgen, ville vannet holde ham, ville skjebnen det annerledes, så skulle det også skje. Han gav sin fulle tillit til det rolige, men livsfarlige vannet. En rolig, underlig sensommernatt, drog han ut i båten. Han rodde så langt han aldri hadde rodd før. Så stoppet han. Årene var nyslipte og tykke. Han sparket et stort hull i bunnen. Vannet fosset inn. Båten sank fort. En sterk storm hadde veltet fram og dekket hele den stjerneklare himmelen. Hvitt skum oppå de etter hvert store bølgene skremte Mattis. Nå lå han midt utpå det svarte havet. Helt alene. Han kunne ikke svømme. Årene, og havets barmhjertighet var alt som kunne avgjøre hans skjebne. Mattis sank til bunns:(

 

MILJØET

 

Forhold til naturen

• Vesaas var en veldig god naturskildrer. Det viser han i denne boken. ”..der var ein landeveg og ei stor grend like bortom granholtet. Til den hin kanten glitra det i eit vidt vatn, med fjerne strender på hi sida.” …Gjennom Mattis hyller han naturens utrolige skjønnhet og makt.
• Mattis er veldig glad i naturen. Han har stor respekt og tillit til vannet nedenfor huset. Vannet kan virke som en erstatning for en venn. Mattis ser på naturen som noe trygt og godt (himmelen, skogen) , men allikevel noe han frykter (lynet)

 

Handlingen foregår når og hvor?

• Beskrivelsene av omgivelsene gir meg et bilde av Norge for et par tiår siden: Handelsmenn, Storgata, landevei, hester, biler, naturen, gårder, sekundær og primærnæringen. Bygdenavn nevnes aldri. Men man kan tenke seg at handlingen foregår fra sommer til høst en gang i første halvdel av 1900 tallet ”Då Mattis gjekk inn i stoga, såg han først kor vakker ein kveld det var…Det lukta tidleg sommar.” (s.12) Et mer presist tidsfeste kan være på tidlig 1930 tallet. I 1932 ble det forbudt med rypeskyting i Norge. Men i fortellingen skyter en ung, selvsikker jeger fuglen  uten problemer.  Det er vanlig at forfatteren gir hovedpersonen noenlunde sin egen alder. Mattis er 37, i 1933 ville Vesaas blitt 37.
• Etter min oppfatning tar handlingen plass i gamle Norge. Men ettersom ingen konkrete stedsnavn, byer, gater eller innsjøer har fått et navn, kan den for så vidt foregå i hele Norden.

 

Forholdet til bygdesamfunnet

• Bare få personer i boken har fått et navn. Ingen har etternavn. De fleste blir omtalt som bonden, gutten, jenta, handelsmannen, kjøpmannen og kona. Bare Mattis, Hege, Jørgen, Anna og Inger har navn. Jeg tror grunnen for dette er at for Mattis så var ikke menneskene rundt ham noe annet. For ham var menneskene en haug med forskjellige, skarpe objekter som arbeidet for å gi samfunnet en mening, uten at han deltok eller fikk kontakt med personene under overflaten. Ingen personlig, menneskelig kontakt, ingen personlige navn.
• Da Mattis ville ha jobb på turnipsåkeren, måtte han snakke med bonden først. Her ser man at Mattis har store problemer med å føre en vanlig sammenhengende samtale. Bonden og Mattis snakker om hverandre og forstår ikke helt hverandre. (s.38 – 39) Kommunikasjonssvikt.
• Man får aldri vite hva andre folk tenker om Mattis. Det er samtalene mellom Mattis og bygdefolkene som avslører deres holdning og oppfattelse av Mattis.

 

Samfunnets forhold til Mattis

• Menneskene i bygda ser på ”tusten” som et lite barn. I en liten kiosk kommer Mattis ofte for å kjøpe drops ”Gjennom dørglytten høyrde han handelsmannen sa noko om han….Det er ein som er litt tufs…” (s64)”De forstår ikke at han faktisk er litt av en tenker inne i hodet sitt. Ingen er direkte diskriminerende mot ham. Han blir ikke direkte utstøtt fra samfunnet. Men allikevel forstår man at han er undervurdert og uforstått.

 

SYMBOLER

  Rugda

• er hovedsymbolet i romanen. Jeg mener Fuglen symboliserer to ting: å ha menneskelig kontakt og Mattis selv.
• Mattis hevdet han kunne kommunisere med rugda. ”I den brune slette overflata av diket var det eit lett trakk av fuglefot, og så fanst der mange runde djupe små prikke-hol i myrjorda” ”Mattis bøygde seg og las det som stod…..Du er du, stod der..” (s.70) Han følte at den forstod ham. Da rugda døde, sørget han over den som om det var hans aller beste venn. Matti’s venner var Rugda og Hege. Fuglen erstatter menneskelige venner.
• Rugda er en direkte erstatning for menneskelige venner, men også et symbol på lengselen etter menneskelig kontakt . Mattis drømte at han var omsvermet av skjønne damer. Han klarte å føre perfekte samtaler med dem. Drømmedamen hans ”..var født av iet rugdetrekk..”
• I teksten skriver Vesaas at Mattis hadde øyne som en fugl. ”Rare auga. Altid var dei rådville, sky som fuglar” (s9) Fuglen er sky, hjelpesløs og vil fly vekk fra det som skremmer den. Fuglen blir skutt, Mattis drukner. Symbol på hva som vil skje med Mattis.

Treet

I hagen utfor stuevinduet står ospetreet med to utstikkere, kalt ”Hege-og-Mattis” De står alene utenfor den velstående, grønne skogen. Mattis og Hege bor for seg selv, alene, litt utstøtt fra samfunnet.  Da lynet drepte den ene av utstikkerne, fikk jeg en klar følelse av at noe grusomt var i vente. Mattis mente at den ødelagte var Hege, mens det egentlig var et tegn på hans egen skjebne. Jeg tror at den ødelagte ospetoppen stod i hagen gjennom hele fortellingen, som en rød tråd, og minnet meg på at romanen ville få en tragisk ending.

 

Jørgen

-          er et symbol på alt Mattis ikke var, men lengtet etter å bli. Jørgen var tømmerhogger. Da Vesaas var en ung, voksen mann, satt han alltid inne, oppe på loftet og skrev. Alle de andre voksne maskuline karene i bygda var ute i skogen og hogde trær. Det var status å være tømmerhogger.

 

Vannet

-          Vannet lå rett nedenfor huset. Deres nærmeste nabo etter skogen. Mattis var livredd for vannet, men allikevel tilbrakte han nesten hele dagene i båten sin utpå sjøen. Grunnen til dette, tror jeg er fordi det var utpå vannet Mattis kunne gjøre nytte av seg. Hvis det var èn ting han kunne, så var det å ro. Naturen rundt ham erstattet hans mangel på menneskers nærhet, forståelse og trangen til vennskap. Vannet var kanskje en av naturens venner som han hadde størst respekt for, ved siden av lynet. Til vannet gav han sin fulle tillit. Det kommer frem i slutten av boken, hvor han gir seg selv til vannet og lar det bestemme over hans skjebne.  På side 198 står han alene ute i naturen hans siste kveld.”Då han såg den urørlege sjøen, spurde han, tydeleg: korleis vil du helst at det skal gå?”

 

Kontraster

 

Tarjei var opptatt av kontraster. I ”Fuglane” finner man en del av dette.

I slutten av boka er Mattis oppgitt, håpløs og fortvilet over situasjonen. Hans eneste mening med livet, Hege, bryr seg ikke mer om ham. Tror han, da. Hun ser bare tømmerhoggeren, som i seg selv er en total kontrast til Mattis. Når da Mattis dør på grunn av at hans mest respekterte venn, vannet, drukner ham, burde dette være tragisk og trist. Men midt i det hele av destruktive og negative krefter, er jo alt positivt! Mattis har funnet sin plass i livet. Passet ikke inn blant vanlige mennesker. Han fant roen i himmelen. Himmelen var en ting han elsket. Der var jo Gud! Men i ren kontrast hatet han det skarpe, farlige lynet som også tilhørte den mektige himmelen.

Mattis elsket Hege, men hatet Jørgen.

Vannet var det stor respekt og tillit til, men det drepte ham.

Kontraster.

 

 

Oppdeling av boka

Boka er delt opp i tre hoveddeler. I alle delene er begynnelsen full av håp og glede. Mattis føler at livet smiler til ham. Spenningskurven bygger seg opp mot et gledes høydepunkt, der et vendepunkt av fortvilelse etterfølges. I hver del symboliserer også en hendelse at noe tragisk vil skje. Og det gjør det også:

• Den første delen omfatter gleden ved at rugdetrekket kommer. Vendepunktet: Rugda, vennen til Mattis, blir skutt av en jeger.  Mattis tolker dette som et vondt tegn.
• Den andre delen handler om når Mattis er ute på en holme med de to nye venninnene han har fått seg, Anna og Inger. Vendepunktet: lynet som slår ned i ospetreet. Den ene ospetoppen er ødelagt. Mattis tolker dette som et forvarsel for at Hege vil forsvinne.
• I den tredje og siste delen av boka har endelig Mattis fått en passasjer i båten sin. Vendepunktet: Passasjeren, Jørgen, og Hege blir glad i hverandre. Mattis føler seg utenfor og er redd for å miste Hege. Dette resulterer i at Mattis dør.

VIRKEMIDLER

 

Språk

Tarjei Vesaas skriver på nynorsk. Jeg føler jeg ser handlingen gjennom  en synsvinkel mellom 1. og 3. person. Gjennom hele historien ligger tyngden og oppfattelsene i Mattis sine øyner og sanser. Vi deltar i hans følelser og tankegang gjennom en haug av dialoger med andre mennesker og ved at han snakker med seg selv.  Men selve handlingen er i 3. person. Vesaas bruker et språk som flyter veldig godt. Han utelater en god del til leseren for å tenke selv. Mange setninger har en veldig dyp betydning. Disse setningene kom ofte ut av Mattis sin munn.

 

 

 

Setninger

Tarjei skriver setninger som om alt bare er et eneste stort dikt. De fleste setningene er lange og innholdsrike, men kan plutselig kuttes ned til små ord. Disse små ordene har alltid en dyp mening. Akkurat som å lese små dikt. Før Mattis drev ut fra land i båten sin hans siste gang, løp han til et tre og bet hardt i barken.

”..medan tannmerka hans byrja å renne raude i oreleggen..

Kva så?

Ikkje meir.

Han gleid frå land….” (s.202)

 

Symbolbruken

Han var jo en mester i symbolbruk. Her finnes symboler for alle slags vanskelighetsnivåer. Man finner dem overalt gjennom hele teksten. Noen setninger i boken har han skrevet med kursiv skrift ”Men no har vinden stansa.” (s.197) Dette betyr ikke bare at nå stoppet vinden. Disse ordene betyr egentlig at nå er tiden for Mattis over. ”Kvifor er det slik det er? (s.54)”spør Mattis. Med dette tror jeg at Vesaas stiller spørsmålet til leseren. Med tanke på budskapet tror jeg han vil at vi skal tenke over hvorfor

noen mennesker faller utfor samfunnet. Da Mattis lå for døden i vannet, skrev Vesaas  ”Han flaut fram som noko som ikkje høyrde til, endå så kjend han skulle vera her” (s203) Mer klart får vi nesten ikke poenget til Vesaas gjennom hele boken. Andre åpenbare symboler som treet, været, himmelen og rugda er ting alle kan tolke.

 

Sammenligninger

Vesaas bruker masse sammenligninger. Den mest gjentatte sammenligningen gjennom hele boken må nok være ”Du er som eit lyn”  Med disse ordene mente han at du var skarp, smart, intelligent, og derfor ekstremt farlig. ”fødd av eit rugdetrekk” sier Mattis om drømmejenta. Her blir naturen snakket om som mennesker. Besjeling. Rugdetrekket var noe han elsket, og derfor ble det sammenlignet med jenta han elsket. 

 

Hva gjør teksten til det den er?

Vesaas er veldig god til å skildre omgivelsene. Siden ingen stedsnavn eller konkrete miljø er naglet til handlingen, kan man la fantasien løpe fritt og danne oss masse forskjellige bilder selv. Mange interessante ordvalg i setninger er med på å farge innholdet. Uansett om handlingen ikke har noen voldelige slåsskamper eller en spenningskurve som skyter i været, er teksten veldig jordnær og samfunnsaktuell. Vesaas er utrolig flink til å få en egentlig ganske kjedelig person til å bli veldig interessant. Han bruker en dum, men allikevel så rørendes humor en del steder i teksten. Den bevisste og gode vekslingen mellom direkte og indirekte tale danner en god flyt og gjør det lett å følge med.

 

TEMA OG BUDSKAP

 

Tarjei Vesaas var, som nevnt, en stor forfatter innen symbolbruk i tekstene hans. ”Fuglane” er en koselig og trist, god fortelling for den som ikke ser litt mer dybden i historien. Men under ordene har Vesaas gjemt temaet om kommunikasjonssvikt. Hvordan et arbeidende og klokt samfunn ikke har plass til mennesker med litt uskyldige mentale forstyrrelser som Mattis.

Egentlig tror jeg også at denne boka handler om barndommen til Vesaas. Som barn satt han som sagt alltid inne på loftet og skrev, mens de andre guttene var ute i skogene og arbeidet. På den tiden var en tømmerhogger et tegn på kraft og status. Akkurat dette forsterker min oppfatning om at Vesaas skriver om seg selv i nesten alle hans romaner.

•  ”Isslottet” er en fortelling om en jente som isolerer seg totalt etter at hennes vennine, som hun hadde et spesielt forhold til, begår selvmord. Disse to jentene representerer sammen en del av hvordan Vesaas opplevde sine egne unge dager. Unn tok selvmord på grunn av kommunikasjons problemer. Hun hadde vanskelig for å åpne seg og dele sine problemer med andre. Siss isolerte seg fra omverdenen. Budskapet med denne boken er at mennesker ikke må være redde for å søke hjelp hos medmennesker. Uten åpenhet kan problemene i verste fall utvikle seg til selvmord.
• I ”Fuglane” er tømmerhoggeren en person som tar fra Mattis hans aller kjæreste, hans søster. Hvis vi tenker oss at Vesaas er Mattis selv, passer det med at han aldri hadde noe hell med jenter. Ofte fikk han avslag. Kanskje avslagene kom til fordel for en annen, normal gutt med status, en tømmerhogger, slik som skjedde i ”Fuglane”. Mattis kan også oppfattes som en liten poetiker, Vesaas var dikter.

Mattis hadde vanskelig for å snakke for seg, Tarjei pleide å isolere seg.

Mattis overlot sitt liv til skjebnen, eller en form for selvmord, mens Tarjei gikk med tanker om å ta sitt eget liv. Tarjei hadde lite kamerater på skolen, Mattis hadde ingen virkelige venner.

Kanskje ”Fuglane” er et stort symbol på hans egen barndom.

Det tror jeg.

Selv sa han ”Eg vil seie at eg kjem nærast sanninga om ’Tusten’ ved å kalle det eit sjølvportrett med visse atterhald”.

 

Ettersom jeg tenker etter, mener jeg at man kan dele romanen opp i tre deler, der hver del representerer sin dybde i handlingen:

  -Den første delen skildrer en ressurssvak, stakkarslig mann som ikke har det lett i hverdagen.

  -I den andre delen stiller han spørsmål som hvorfor vi mennesker er her, og hvorfor det ikke er plass til alle slags individer. Kommunikasjonssvikt er hovedtemaet, der forholdet mellom destruktive og positive krefter driver handlingen mot døden. Eller redningen.

  -Den tredje og siste delen er i grove trekk en stor gjenfortellelse eller skildring på Tarjes egen innesluttende, isolerte barndom.

 

Alt i alt tror jeg at budskapet i denne boken er at vi må lære oss å forstå at ikke alle mennesker er like. Vi må ta vare på dem som faller litt utenfor og prøve å forstå, i stedet for å bare vende ryggen til. Vi må alle passe på å ikke dytte andre utfor stupet.

 

 

EGENVURDERING AV BOKA Jeg har aldri likt å lese. Ikke før jeg begynte i tiende klasse. Takket være Tarjei Vesaas med ”Isslottet” og ”Fuglane” har jeg faktisk begynt å interessere meg for bøker. Det var direkte utfordrende å lese om Mattis og Siss. Å bryne seg på symboler og den underliggende handlingen drev meg langt ut på nattetid.. Ettersom ressurssvakhet og kommunikasjonssvikt ikke helt er noe jeg kjenner meg igjen i, fant jeg ”Isslottet” som en litt kjekkere bok å lese.

 

Oppsummering av utgivelser &

oversikt over forfatterskap

 

 

Tarjei Vesaas har skrevet 22 romaner,  5 novellesamlinger, 3 skuespill og 6 diktsamlinger. Han debuterte med fortellingen ”Menneskebonn” i 1923.  Før krigen skrev han mye om naturen og dens mystikk. Men det var først etter krigen han virkelig gjorde suksess med bøkene sine. I 1940 gav han ut ”Kimen” som skildrer hvordan alt det vonde og gale i verden får mennesker til å bli helt forvridde i sinnet. I 1945 kom ”Huset i mørkret” som også handler om Norge under okkupasjonen.   Disse ble etterfølgt av den mest kjente romanen ”Fuglane” (1957) Slik som Vesaas generelle gjengangstema, handler også denne boken om enkeltmenneskets leting etter sitt ståsted i samfunnet og livet. Denne suksessboka gjorde ikke interessen for neste bok mindre : ”Isslottet” (1963) Denne boka var nok et resultat av Den kalde krigen som rådde i Europa. ”Situasjonen setter mennesket i en tilstand av egoisme og isolasjon, og noen kommer aldri ut av isolasjonen” sa Tarjei.  Denne boka fikk han Nordisk Råds Litteraturpris for. I 1953 fikk han Venezia-prisen for beste bok i Europa. Det var romanen ”Vindane” som forårsaket dette. Andre bøker Tarjei har skrevet er:

 

Sendemann Huskuld. 1924
Grindegard. 1925
Grindekveld. 1926
Dei svarte hestane. 1928
Fars reise. 1930
Sigurd Stallbrokk. 1931
Dei ukjende mennene. 1932
Sandeltreet. 1933
Det store spelet. 1934
Kvinnor ropar heim. 1935
Bleikeplassen. 1946
Tårnet. 1948
Vårnatt. 1954
Brannen. 1961
Bruene. 1966

Båten om kvelden. 1968

 

KILDEHENVISNINGER

 

• http://vestnorden.no/vesaas.html
• http://www.notteroy.vgs.no/arkiv/norsk/Vesaas/indexo1.htm
• http://www.christopher.no/litteratur/etterkrigstiden.htm[KJH1] 
• http://www.gyldendal.no/Search/person.asp?bIntranet=&person=1235
• http://www.gyldendal.no/Search/person.
• Fått inspirasjon fra ”repetisjons og oversikts hefte” i ”litterær analyse” Th.Blaaværs Forlag
• Utvekslet informasjon med Camilla Jørmisland.
• et par ark med tidligere analysering av Siri.
• ”Fuglane” av Tarjei Vesaas, 8. utgave av Gyldendals utgivelser i 1997.
• ”Isslottet” av Tarjei Vesaas