Mattis (37) og Hege (40) er søsken som bor sammen i en hytte i skogen, et lite stykke fra andre folk. Hege forsørger de to ved å strikke kofter. Mattis er en annerledes person som tenker annerledes på verden og lever annerledes enn de fleste på samme tid.

Utenfor huset deres står det to ospetopper som kalles for Mattis og Hege. Disse er Mattis opptatt av, og da Mattis er en person som tar alt han ser som symboler på ting er han redd for disse to tretoppene.

En dag oppdager Mattis at det har kommet et rugdetrekk over huset deres. Dette opptar mye av tankene til Mattis, og dette er et vendepunkt tidlig i boken. Boken videre baserer seg mye på dette Rugdetrekket. Hege bryr seg ikke om Rugdetrekket i det hele tatt.

Hege overtaler Mattis til å skaffe seg jobb i stedet for å bare gå rundt og dagdrømme. Etter mye om og men får Mattis jobb på en gård hvor han rensker turnipsåkere for ugras. Dette går ikke bra. Mattis sovner etter en matpause tidlig på arbeidsdagen, og sover helt til neste matpause. I tillegg var ikke arbeidet han gjorde godt nok, så arbeidsgiveren måtte renske opp igjen.

Han prøver igjen neste dag, men ender da opp med å bare gå å surre. Han kommer hjem tidlig, uten å ha utført noe arbeid. Hege foreslår da for Mattis at han finner frem en gammel båt og starter som ferjemann. Mattis liker idéen, og starter opp allerede samme dag med å renovere båten.

Dag ut og dag inn venter Mattis på passasjerer, men ingen dukker opp. Selv om Mattis ikke liker å sitte alene og vente i båten klarer han det ganske fint, og han er stolt over å være ferjemann.

Etter mange kjedelige dager møter han to jenter, Anna og Inger, på en holme. Han blir kjent med disse jentene, og tilber seg å ro dem hjem. Mattis velger å ro dem til brygga slik at alle kan se at han er en velstående mann. I ettertid går det frem at Mattis er veldig stolt over å ha hatt en interessant og klok samtale med disse jentene. På veien hjem kommer det uvær, og Mattis gjemmer seg på en utedo. Når han kommer ut igjen ser han at den ene ospetoppen er totalt ødelagt av lynet, og Mattis frykter for både seg selv og Hege, men mest for Hege.

En dag blir Mattis spurt av en tilfeldig forbipasserende om det virkelig er sant at det går et rugdetrekk over huset. Mattis svarer stolt ja, men tenker ikke over førs senere at den som spurte var en jeger. Mattis bekymrer seg veldig for rugda, og samme kveld blir rugda skutt ned av jegeren. Mattis tar opp den døde rugda, og blir enig med Hege om at den skal ”begraves” under en sten.

En natt på midtsommeren våkner Mattis av at noen roper. Han står opp, og tar båten over til den andre siden av vannet. Først ser han ingen, men etter hvert oppdager han at det er en tømmerhogger som trenger transport over vannet. Tømmerhoggeren ved navn Jørgen, trenger et sted å sove, så Mattis inviterer han inn, mot Heges vilje. Senere blir Jørgen og Hege et par, og Mattis innser at Hege nå har andre ting å tenke på. Dette uroer Mattis veldig.

En sen sommerkveld tar Mattis båten så langt ut på vannet som han aldri før har vært. Akkurat da er han uheldig å sparke et hull i bunnen av båten, og vannet fosser inn. Været er dårlig, og han prøver å rope på Hege etter hjelp. Boken ender med at Mattis synker ned i vannet i et fryktelig uvær.

Mattis er hovedpersonen i boken. Han er 37 år.

Mattis tenker på en annen måte enn resten av lokalsamfunnet, og blir derfor sett på som en person som er litt tilbakestående. Personer som leser ”Fuglane” kan kanskje også oppfatte Mattis som en slik person, da han grunnet sine spesielle fremgangsmåter setter seg selv i et sosialt dårlig lys.

Mattis gjør mye for å være det han selv ser på som smart (omtrent slik vi tenker på en smart person i dag) fordi han selv tror dette er nøkkelen til å passe inn i lokalsamfunnet. Dette har han for så vidt rett i.

Problemet til Mattis er at han egentlig tenker mye klokt og spennende, og egentlig er en veldig snill og sympatisk person (dette kjennes igjen på hvordan han bryr seg om søsteren sin, Hege), men at han ikke klarer å uttrykke det til andre ved hjelp av tale og kroppsspråk.

Mattis er og en person som ikke klarer å arbeide. Ikke på grunn av fysiske problemer, men fordi han strever med å holde fokus fordi han tenker på andre ting som for eksempel rugda. Dette har gjort at lokalsamfunnet har gitt han kallenavnet ”Tusten”. ”

Mattis vet selv at han ikke er så skarp som resten av lokalsamfunnet, og dette tenker han mye over. Dette viser tydelig at Mattis har en del selvinnsikt, selv om han kanskje er litt for kritisk med seg selv – og i mine øyne gjør det Mattis ganske smart (desto smartere du er, desto dummere innser du at du er:-)

Mattis savner en kjæreste, fordi han er en person som trenger omsorg, og ikke får den omsorgen han trenger av Hege, selv om hun gjør så godt hun kan.

Hege:

Hege er Mattis søster. Hun er 40 år. Selv om hun er Mattis søster er hun nødt til å ta så stor omsorg for han at det virker mer som hun er moren hans. Hege forsørger både seg selv og Mattis ved å strikke. Hege er veldig lei av tilværelsen hun er i, og Mattis er redd for at hun skal dra fra han. Frem til slutten av boka ser man på Hege som en litt trist og ensom, men klok person.

Jørgen:

Jørgen er en tømmerhogger som kommer frem mot slutten av boka. Alderen hans er ukjent. Jørgen blir kjæreste med Hege, noe Mattis liker svært dårlig. Jørgen er sterk, klok og morsom – og har mange positive egenskaper som Mattis ikke har, og som Hege liker godt.

Forteller

Boka er skrevet i autoral form (en ”forteller” som beskriver hendelsene), og er skrevet slik at leseren settes direkte inn i handlingene (som direktesendt TV, ikke som om fortelleren forteller om det som har skjedd, men forteller om det som skjerJ).

Tema

Temaet i denne boken er åpenbart sosial ulikhet. Dette går frem ved at Mattis er en annerledes person som samfunnet behandler annerledes fordi han ikke er lik dem.

Det er interessant å se hvordan Mattis kan være smart på sin egen måte, og likevel være så ulik fra resten av samfunnet.

Virkemidler

Et veldig synlig virkemiddel i ”Fuglane” er flere korte setninger som settes sammen til noe med en diffus mening. Dette viser hvordan Mattis tenker, og at han tenker annerledes enn ”normale” personer – men gir også inntrykk av at det gir mening for han, slik at leseren forstår at det som blir tenkt ser Mattis selv på som smart, og at det har en betydning, men at betydningen er litt mer utilgjengelig for andre personer enn Mattis selv.

Et annet virkemiddel er å gjenta ting flere ganger slik at leseren blir ”lei” av Mattis sine tanker, og dermed innser hvordan Hege føler det. Dette er et mye brukt, og veldig godt virkemiddel.

Et annet virkemiddel kan være å la leseren bestemme litt selv; er Mattis tilbakestående, og drukner han virkelig på slutten av boka? Jeg har snakket med en person som har lest boken ”Isslottet” av samme forfatter, og fått vite at i denne boken er det også opp til leseren å avgjøre hva som faktisk er tilfellet. Ser jenta personen, eller ser hun henne ikke? Dette er altså med andre ord et virkemiddel Tarjei Vesaas har brukt i flere av sine bøker, og som kan bidra til å gjøre boka mer spennende, selv om hendelsene virkemiddelet brukes i ofte er bisarre.

Motiv

Motiv i ”Fuglane” kan være omsorg, søskenforhold, sjalusi, samt forståelse og aksept for andre mennesker.

Omsorg fordi boka setter i fokus hvordan Hege passer på Mattis, men at Mattis likevel føler omsorg for Hege. Et eksempel på dette kan være når Mattis forstår at Hege ligger og gråter om natten, og at han blir lei seg fordi han vet det er på grunn av han, og at han ikke kan hjelpe. Det at Hege blir, og ikke drar fra Mattis, viser at Hege og innerst inne har omsorg for han.

Søskenforholdet mellom Mattis og Hege er meget spesielt, og forholdet mellom Mattis og Hege er mer som et mor/sønn-forhold enn et søskenforhold. Likevel er de søsken, og boken viser tydelig et spesielt, men godt søskenforhold. Dette kan også relateres til omsorg.

Sjalusi er også et av motivene i boka, fordi Mattis er sjalu på lokalsamfunnet fordi de er skarpere enn han. Han er også sjalu på Jørgen fordi Jørgen er et eksempel på alt det Mattis ikke er; sterk, morsom og ”skarp”. Mattis unner ikke Hege forholdet med Jørgen, fordi han er sjalu på Jørgen.

Til sist er det aksept og forståelse for andre mennesker. Boka forteller om bonden som ville gi Mattis lønn for en hel dag, selv om han slurva fra seg det lille arbeidet han gjorde og sov resten av dagen, og om kjøpmannen som ville gi Mattis kamferdrops. Dette er fordi de ser at Mattis er en person som trenger å bli tatt hensyn til på en annerledes måte, og boka er et fint eksempel på forståelse og aksept for andre mennesker.

Slik jeg oppfatter det er mye av budskapet i boka om å akseptere deg selv og andre for den man er. Mattis er annerledes enn de andre, men bør fortsatt bli akseptert både av seg selv og andre for å være den han er. Dette ville gitt Mattis bedre livskvalitet. Det samme gjelder for Hege. Hun er annerledes enn Mattis, og bør bli tatt hensyn til på en annen måte.

Mitt siste personeksempel fra boka er Jørgen. Mattis aksepterer ikke Jørgen for å være ”den ideelle mannen”, noe han selv ikke er. Jørgen virker derimot til å ha mer aksept for Mattis enn Mattis har for han.