Analyse av et utdrag fra romanen Isberg

I utdraget fra romanen Isberg skrevet av Lars Ove Seljestad blir vi kjent med en 16-år gammel gutt som har mistet foreldrene og hjemmet sitt. Gjennom hans historie ser vi ved hjelp av ulike virkemidler hvordan det er å ha gått gjennom et stort personlig tap.

Måten Seljestad skildrer historien gjennom en personlig synsvinkel gjør at leserne får en slags nærhet til hovedpersonen fordi man får tilgang til hans tanker og drømmer. Tanker og følelser blir detaljert beskrevet, så vel som presise skildringer av miljøet som for eksempel «… den våte, slapsete, glatte grusbanen …». Den personlige synsvinkelen og de grundige beskrivelsene av både tanker og miljø er begge med på å gjøre det enkelt å føle medfølelse, og å kjenne seg igjen i historien.

Ulike kontraster dominerer utdraget, og er et annet viktig virkemiddel. Det blir dratt frem forskjellen mellom hovedpersonen som ser ut av vinduet og drømmer, og en klasse som spiller fotball som om det er det eneste som betyr noe. Han omtaler de som idioter som «trur at alt handlar om musklar, om kraft, om å vinna», mens han selv sitter inne og lengter. Ved bruk av ulike kontraster blir hans ulykke forsterket, og det blir tydelig at det ikke er fotball som virkelig betyr noe i livet. Felles for kontrastene er at de skal prøve å få frem akkurat dette.

I teksten har jeg sett på hvordan synsvinkelen og detaljerte skildringer gjør at man kan føle med hovedpersonen og hvordan kontraster styrker denne følelsen, samtidig som det får frem det faktum at et tap i fotball er ubetydelig i forhold til store, personlige tap.