1 - Innledning

1.1 - Erlend Loe

Forfatteren av «Tatt av kvinnen», Erlend Loe, er mest kjent som filmkritiker, barnebokforfatter og forfatter. Loe har mottatt flere priser for verkene sine, blant annet Bokhandlerprisen, der en norsk forfatter blir tildelt prisen for en av årets bøker. Hva er det som gjør at folk, og blant annet Den norske Bokhandlerforening som deler ut Bokhandlerprisen, liker litteraturen til Erlend Loe så godt? Han skriver på en slags oppfinnsom og morsom måte, som kanskje kan oppfattes som ironisk, men som også er kulturkritisk. Alvoret som faktisk er der i tekstene, blir dekket over av morsomme replikker og humorfylte situasjoner. Han blir ofte oppfattet som en naivist, som betyr at han i litteraturen sin skriver på en måte der han tolker virkeligheten så direkte og ureflektert som det går an for å styrke følelsene. Men i tekstene sine bruker han hovedfigurene sin mangel på innsikt i det som skjer veldig kontrollert. De som er i fronten i tekstene, hovedpersonene, er som regel veldig enkle og rolige personligheter, og blir i kontrast til andre i tekstene mye mindre sammensurret på ting. Det er kanskje det som gjør litteraturen så spennende og interessant å lese, det at man får innblikk i livet til disse hovedpersonene gjennom Loes intelligente forfatterøyne.

1.2 - Per Petterson

«Ut å stjæle hester» er skrevet av Per Petterson, som er en av de mest internasjonalt anselige forfattere i Norden. Til sammen har han gitt ut ni bøker, som har blitt oversatt til over 50 språk, noe som forklarer hans annerkjennelse rundt om i verden. Forfatterskapet til Petterson blir også ansett som et av de viktigste forfatterskapene i norsk litteratur, i alle fall i samtiden. Grunnen til det er at all litteraturen hans ligger på et jevnt nivå både når det gjelder fortellermåte, stil og tematikk. Akkurat som Erlend Loe, har Per Petterson mottatt flere priser for verkene sine, og han har fått hederen han fortjener for det han har gjort. Tekstene hans inneholder preg av en fornuftig, diskré realisme – som igjen inneholder tema som familiebånd og deres problemer, og konflikter, som kan anses å være hovedtema i forfatterskapet. 

1.3 - Tematikk

De to bøkene er på et vis veldig like, for leseren får egentlig ikke vite så mye informasjon om hva hovedpersonen tenker og føler direkte, det er på et vis lagt fram på et vis slik at leseren selv skal tenke seg frem og forstå seg på hva som foregår i hovedpersonens tanker og følelser. De er nokså like når det gjelder tema, for de begge handler om en indre kamp, en psykisk kamp, der de to hovedpersonene har problemer de må takle. De har også begge noe med kjærlighet og utroskap å gjøre, i forskjellig form.

1.4 - Problemstilling

Hvordan takler de to hovedkarakterene det som har skjedd? Er det noen betydelig forskjell på hvordan de utvikler seg gjennom bøkene, og det som har skjedd?

2 - Hoveddel

2.1 TATT AV KVINNEN (1993)

Erlend Loes bok, Tatt av kvinnen, handler om en mann som bor for seg selv. Denne mannen har en venninne, som heter Marianne. Hun kommer ofte på besøk og gjør egentlig som hun selv vil om det, han sliter veldig med å sette ned foten. Etter hvert flytter hun inn i leiligheten hans, og gjør igjen egentlig som hun selv vil. Det er hun som gjør avgjørelsene, og styrer veldig mye av livet hans. Etter en stund blir mannen oppsagt fra jobben sin, og da velger jeg-personen og Marianne å reise på ferie rundt i Europa med tog. Han har ikke helt innsett hvordan han selv har det, og han har ikke helt forstått hele situasjonen. Under denne turen bestemmer Marianne at de rett og slett skal følge impulsene sine, og de ender opp på hvert sitt sted. Det utvikler seg til en slags konkurranse, der førstemann som drar hjem er «taperen». Jeg-personen blir taperen. Han innser nå hvor mye han savner Marianne, og at han faktisk elsker henne – for han har ikke vært sikker på følelsene sine for henne. Når Marianne kommer hjem igjen får han tilbake det gamle livet sitt med henne. Det er helt til hun drar fra han til en øy i Oslofjorden for å begynne som lærer. Der får hun seg en ny kjæreste, og alt raser sammen for den ødelagte mannen. 

Tatt av kvinnen er skrevet i det som kalles personal synsvinkel, altså at hovedpersonen i boken blir fremstilt som «jeg»-person. Vi får aldri vite hva personen heter, men det vi får vite veldig mye om er hva han tenker og føler. Når en leser boken er det da mulig å sette seg inn i det som skjer, og sette seg inn i hovedpersonens hode gjennom tanker og følelser, og man kan derfor på et vis vite hvem han «er». Noe som også kan gi en følelse av det er at det meste som skjer i boken er fortalt gjennom fortelling. Det er ikke mange dialoger som kan gi en følelse på det som skjer akkurat der og da. Leseren blir bare fortalt det som skjer, det som blir snakket om, og det blir ikke «der og da». 

Jeg-personen er en veldig rolig mann, som er veldig jordnær og diskré, han stresser ikke veldig med å få ting gjort og er veldig naturlig og avslappet. Selvtilliten hans er ikke den beste, noe som er en stor kontrast til Marianne, som ikke holder tilbake med å si det hun mener. Det som er mest diskré ved han, er det at han ofte sier seg enig i det andre sier og mener, for han ønsker ikke å være til bry. Han blir kanskje oppfattet som litt rar, for han er veldig spesiell når det gjelder små ting som andre ikke tenker så mye over. Han overtenker litt ting som ikke virker utenkelig for andre, et eksempel fra boken er da Marianne skal kjøpe seg softis. Han synes det virker veldig unaturlig, ettersom at det er november, etter hans hode skal man bare spise is til sommers tid. 

Et annet eksempel på akkurat dette, noe som beskriver forholdet mellom de to, er den gule, kremfargede kommoden hun hadde med da hun flyttet inn hos ham. Når det tipper over for han, og han føler hun har gått for langt, tenker han på denne kommoden, og hvordan den overhode ikke passer inn med alt det andre som er i leiligheten. Han vil egentlig kaste ut den, og vise at han ikke liker behandlingen han få, som ligner litt på hvordan et barn blir behandlet og snakket til. Som mange vet er gul symbolsk for advarsel, blant annet som trafikkskilt, og den er blandet med en slags kremlignende farge – som kan bety at fargen er tuklet med og er fordervet. Det er et svik og falskhet overfor det som er vanlig, og fargen er et virkemiddel for boken. Det forteller ganske mye om Marianne. Det er mye han ikke finner seg i, men hun blåser i følelsene hans. Det virker som at hun setter seg over han, og vil vise at hun på en måte har vokst i fra han hun oppfatter som mindreverd.   

Selv om dette er tilfelle i nesten hele boken, så er det spesielt en episode der jeg-personen faktisk står opp for seg selv, og tenker mer på seg selv enn Marianne. Det er et høydepunkt i boken, nemlig når han får vite at Marianne har vært utro. Det skjedde etter de to flyttet sammen igjen, og det er faktisk det som kan sies å være det største høydepunktet i hele boken. Det er i øyeblikket jeg-personen faktisk tørr å si imot Marianne, og si det han mener og stille ansikt til ansikt med henne. Her han han altså tatt et langt steg, og forandret seg og utviklet seg drastisk. 

Romanen er delt inn på en måte som kan ligne litt på en dagbok. Den er delt inn i tre hoveddeler, som igjen har 300 korte kapitler – stykket opp over 158 sider. Hele boken strekker seg over et langt tidsrom, og det som skjer er strekt over både høsten, vinteren og våren. Om en bare leser baksiden av boken, resyméet av innholdet, får en ikke en forståelse av hvordan boken er bygd opp. Innholdet er egentlig hendelser, kanskje heller en oppramsing av hendelser. Den er skrevet på et vis slik at den ikke blir tung og kjedelig å lese, noe som er en av Loes sterke sider.

Temaet i boken er litt vidt, og det er kanskje litt vanskelig å finne tema i boken som har en dypere mening en som så – men det er ganske åpenbart forelskelse mellom to mennesker, i tillegg til kjærlighet. Under dette handler det også om hvordan et menneske kommer inn i et annet menneskes liv, og dominere og styre det slik som i boken. Budskapet kan derimot ha en mye dypere mening, nettopp det med forandringen av kjønnsroller. Det er vel ikke det første en tenker når en ser tittelen på boken, «Tatt av kvinnen», men boken tar for seg ting som er veldig viktige. Det at man må stå for det man mener, og ikke være redd for å stå opp for det man vil, noe jeg-personen ikke gjør.

2.2 - UT Å STJÆLE HESTER (2003)

I motsetning til Tatt av kvinnen, har Ut å stjæle hester to forskjellige hendinger eller historier, som forteller om en persons opplevelse av noe veldig tragisk på en helt annen måte, på to forskjellige tider. Boken som definitivt var Pettersons gjennombrudd, forteller to parallelle historier om Trond Tobias Sander, der den ene historien handler om sommeren i 1948 – og den andre handler om Trond rundt 50 år senere. Sommeren 1948 var Trond på ferie på en seter med faren sin. Andre verdenskrig har tatt slutt og faren til Trond skal sende tømmer til Sverige ved hjelp av en elv. På denne seteren møter gutten en annen gutt som er like gammel som han. Jon, gutten han møtte, spør om de to skal stjele hestene til en bonde i nærheten – som egentlig ikke har så stor betydning for boken. Da Trond kom hjem den dagen får han høre av faren sin at Jon hadde glemt å passe Lars og Odd, de yngre tvillingene til Jon. Lars hadde skutt og drept tvillingbroren sin med en børse ved et uhell. Faren trøstet moren til Jon, og kysset henne i et skjul på kaia – noe Trond så. Etter hendelsen drar Trond hjem til Oslo, og venter på at faren skulle komme tilbake fra Sverige. Han kom aldri.  

«Nåtid»

Trond er en voksen mann som bor på landet, langt unna andre mennesker. Det er det Trond har ønsket hele livet, å bo helt for seg selv. Han lever i et hus sammen med hunden sin, og det han lever av er å gå turer med denne hunden og å pusse opp huset sitt. En kveld blåser det opp til storm, og et tre like ved huset hans velter og blokkerer uthuset der han har sagen sin. Naboen kommer bort for å snakke med han, og Trond kjenner med en gang igjen mannen. Det var Lars, den yngste broren til Jon – som drepte tvillingbroren sin. Tankene fra sommeren 1948 begynner med en gang å spinne i hodet til Trond.

Per Pettersons roman om Trond, handler om hans forhold til de andre i boken. Han er nødt til å møte minnene han sitter igjen med etter barndommen, og det kompliserte forholdet mellom han og faren er en av de tingene som er viktigst, og som står mest sentralt her. Hovedpersonen er nødt til å vinne over tankene etter det som har skjedd, og må lære seg selv å leve med det. Det som er problemet er at faren døde da Trond var barn, og det er for sent å snakke om det. Oppveksten til et menneske starten når det blir født, og varer til de blir beregnet som voksen. Det som skjer i oppveksten, og det mennesket lærer av preger resten av livet til mennesket. Man trenger trygghet, felleskap, positivitet og kjærlighet gjennom barndommen, og det mistet Trond alt for tidlig. Det var egentlig dette som gjorde at hovedpersonen var nødt til å vokse opp, og bli voksen, da livet hans tok en stor vending. For å klare dette valgte han å endre om på livet sitt, og hvordan han gjorde ting, det første han gjorde var å ta valget om å flytte ut av byen for å bygge seg et eget hus utenfor byen. Selvsagt hadde han med seg hunden sin Lyra.

Utviklingen i Ut å stjæle hester er interessant, og veldig når det gleder hvordan de to parallelle fortellingene er brukt som et virkemiddel. Det hele er brukt på et spesielt vis, gjennom retroperspektiv. Den retroperspektive fortellerstilen. Handlingen i boken hopper mellom nåtiden og fortiden, men det som gjør dette interessant er at den hopper mer og mer, oftere og oftere jo lenger ut i boken. Det er slik det blir brukt som et virkemiddel, handlingen blir mer og mer intens, og det passer veldig godt med det som skjer i og med at Trond ikke klarer å finne roen i seg etter det som skjedde sommeren 1948. Noe annet Per Petterson også har gjort, er å ikke bare variere mellom fortid og nåtid, han varierer setningslengde rimelig aktivt gjennom teksten. Han bruker et nokså muntlig språk, og forfatteren bruker lange setninger i noen situasjoner for å skape spenning hos den som leser, mens han i andre setninger har valgt å holde dem korte. 

Boken er skrevet i førstepersonsforteller, og den er lagt frem slik at det skal virke som at hovedpersonen legger fram historien til en annen, altså leseren. Hva han tenker om seg selv, og det som er rundt han er med for å vise en indirekte fremstilling av hans opplevelse av det. Det er kanskje en grunn til denne variasjonen i setningslengde, at det skal virke som en muntlig overlevering til en annen. Der han lever seg inn i øyeblikk som er veldig drastiske og spennende, og bruker lang tid på hver setning han forteller – mens han i ikke så spennende hendelser nøyer seg med korte, presise setninger. Ved bruk av en tredjepersons synsvinkel hadde det ikke vært like enkelt å få frem det Trond tenker, i alle fall ikke like bra. Dette er et godt brukt virkemiddel i teksten, for det gjør det mulig å skape seg språklige bilder om det om foregår, hovedpersonen beskriver blant annet dyr og natur som er kjent for flest. I tillegg så er det noen ganger at han gir ikke-levende gjenstander og dyr menneskelige egenskaper, besjeling, og det gjør Petterson for å få frem det virkelige og klare bilde av det som blir beskrevet.

Det boken handler om, og tema som omspeiler handlingen, er kjærlighet, forhold mellom familie(r), og barndomsvansker. Den handler om å ta vare på de vi er glade i, og ta vare på de som betyr mest for oss. Det handler om å vise omsorg for de som står oss nærmest før det er for sent, som er tilfelle i Ut å stjæle hester. Petterson beskriver Trond sitt forhold til faren, og beskriver Trond sine følelser etter farens død. Moralen man sitter igjen og føler på etter siste side er lest er veldig sterk og viktig, for det gjør at man får en liten tankevekker. Man må ta vare på hverandre, for man vet aldri når det er for sent.

2.3 - Forskjellen på hovedpersonene

Tatt av kvinnen handler om en mann som er nødt til å fortrenge en periode der han hadde hatt en kvinne i livet sitt, og det er en forskjell det går an å merke seg når man skal se etter forskjeller på de to hovedpersonene i bøkene, «jeg-personen» i Tatt av kvinnen og Trond i «Ut å stjæle hester». Den skjønner man både ut ifra innholdet, og det vi får vite ut ifra det. Det er nemlig at de to har helt forskjellig syn på nåtiden, etter det som har skjedd har skjedd. Trond fortrekker heller den spenningsløse nåtiden sin foran den tragiske fortiden vi leser om 50 år tidligere. Han er preget av det som har skjedd, og han ønsker å være alene, uten noen spesiell snakking og forståelse om det han tenker og føler. Han er 67 år gammel i den første delen av de to parallelle historiene, og det er første gang vi møter han. Han virker veldig sprek og oppegående, ikke at 67 er en gammel alder. Han forteller også dette selv, at han føler seg veldig sprek. Det som forsterker påstanden om at han ønsker å være alene, og holde ting for seg selv, det er tanken om at han ikke har dannet seg et helhetlig bilde av fortiden sin. Han trenger tid til å tenke tilbake for seg selv.

I nåtiden vet vi at Trond har levd et rimelig vanlig liv i mange år. I boken møter i Trond som to helt forskjellige personligheter. Da han var ung, og da han er «gammel». Vi møter han i to sterke handlinger, ettersom at handlingen hopper mellom 1948 og nåtiden. Retroperspektivet, det at handlingen belyser fortiden, er det som gjør at vi opplever disse forskjellige oppfatningene av hovedpersonen. Når vi møter han i starten av boken er han 67 år. I kapittel to møter vi Trond Sander som ung, en glad og bekymringsløs gutt som skal på tur til seterhytten med faren sin. Han er som ung veldig glad i familien sin, men han har et veldig spesielt forhold med dem. Han viser ofte respekt for faren, og faren var forbildet til Trond i sine unge år. Petterson drar flere ganger frem Tronds tanker og følelser for faren, og trekker linjer mellom hvor like de to er. På seteren møtte han da en annen gutt ved navnet Jon, som han ble veldig god venn med. Dette blir også enda mer komplisert etter at femtenåringen opplever utroskapet som faren begår med moren til Jon. Akkurat der og da forsto ikke Trond hva dette betydde, og han forstod kanskje ikke helt hva det innebar. I nåtiden forstår Trond på 67 år i etterkant av barndommen hva som faktisk skjedde, og hvorfor ting var som de var på setra. Med utgangspunkt i det går det an å slutte med å si at personligheten hans forandret seg gjennom alle årene, han har egentlig blitt stjålet helt fra sitt eget liv.

Jeg-personen i Tatt av kvinnen sitter igjen med å være knust etter at Marianne forlot han, og fikk seg en ny kjæreste. Han har over lang tid vært i dette tunge forholdet med den maktsyke kvinnen som har styrt deler av livet hans, gjennom perioden de to tilbrakte sammen. Han sitter igjen med en følelse av å ha vært brukt, men han vet dette selv. Han vet gjennom hele opplevelsen med Marianne at han ikke står opp for seg selv, selv om det er sånn han er som person. Han har fått føle på hvordan det er å stå opp for seg selv i episoden der han fikk vite om utroskapet Marianne hadde begått. Han sitter igjen med følelsen av å ha blitt brukt, og han vet at det han føler på i ettertid er veldig vanskelig, men vet at det kanskje er det beste for han, selv om han hadde det bra med henne. Han føler kanskje ikke at det var bortkastet, alt i alt.

Hvordan er de to forskjellige? Trond var 15 år, og opplevde noe en 15-åring aldri bør oppleve. Han fikk høre i en ung alder at broren til en veldig god venn av han hadde blitt skutt av sin egen bror, og at faren hans var utro mot moren hans. I tillegg når alt det var over, måtte han selv gjøre seg forstått med at faren aldri kom hjem fra tømmerturen. Han måtte i en ung alder komme seg fra en situasjon hvor han måtte gjennom noe ufattelig tungt og hjerteknusende, i tillegg til at han mistet faren sin – som var hans store forbilde. I nåtiden, da han er 67 år, har han flyttet for seg selv og gjort det han selv vet er best for han. Å flytte for seg selv med hunden sin, og gjøre i stand huset eller hytten han flyttet til i den lille bygden. Han gjør det han må for å komme seg videre fra det som gnager på følelsene hans. 

3 - Konklusjon

De to hovedkarakterene, jeg-personen i Tatt av kvinnen og Trond i Ut å stjæle hester, er to vidt forskjellige personer sett ifra overflaten. De har to ganske forskjellige personligheter, og de kan ikke sammenlignes fra et øvrig plan. Når det er sagt, kan de to sammenlignes i noen grad, for de deler noen likhetstrekk. De er begge veldig rolige personer som ikke stresser over ting, og de tar seg begge god tid til å få ting gjort. Ikke at det betyr at de har like personligheter, men de er ganske like på den fronten. Trond i nåtiden har skjønt at han må gjøre det han vil for å få ro i sjelen, og starter et nytt liv der han ønsker å leve for seg selv og gjøre huset i stand med hunden sin som kamerat. Det er litt sånn han har blitt etter alt det som skjedde i barndommen hans, han har måtte være selvstendig, og har blitt herdet over årene. Det samme gjelder litt med jeg-personen i Tatt av kvinnen, han vet med seg selv at han ikke vil være til noe bry. Han vet at det er sånn han er, og lar seg bli kontrollert. Han veier opp mot det ved å stresse seg ned, og være den jordnære og diskré personen han er og har blitt. 

Vi blir godt kjent med de to kjemperne gjennom bøkene, for forfatterne av begge bøkene har valgt å skrive på et vis der leseren må sette seg inn i det som skjer, og forstå seg på det hovedpersonen tenker og føler. Det som skiller leserens oppfatning av Trond og jeg-personen, og hvor godt kjent vi blir med dem, er det at vi har en bakgrunnshistorie å forholde oss til ved Trond. Unge, 15 år gamle Trond, og hans utrivelige historie gir oss et utgangspunkt til å forstå oss bedre på hvordan 67 år gamle Trond tenker og føler. Det gjør det litt enklere å skjønne seg på han. Jeg-personen er litt mer anonym på den fronten, men det er Erlend Loe som har gjort dette til et mindre problem for den som leser. Han får frem teksten på en måte som gir leseren en forståelse for han, og han legger det fram slik at man skjønner seg på tankene og følelse til den stakkarslige mannen.

Kilder
Loe, Erlend (1993): Tatt av kvinnen. Cappelen

Petterson, Per (2003): Ut å stjæle hester. Oktober forlag

Per Petterson http://www.oktober.no/Forfattere/Norske/Petterson-Per [Lesedato 16.02.2019]

Nielsen, Anne Grethe; Hovde, Kjell-Olav; Norsk Forfattersentrum (2018) https://snl.no/Erlend_Loe [Lesedato 20.02.2019]

Haga, Sverre Gunnar (2003) https://www.dagbladet.no/kultur/ut-og-stjaele-historier/65921250 [Lesedato 22.02.2019]