Anna er på skolen. Hun går i 9. klasse. Det er siste dagen før Sommerferien. Anna sitter i korridoren og prater med venninna si om en gutt hun møtte på fest sist helg. Hun hadde danset med han og hun syntes han var ganske kjekk. Hun lurer på om Madelen visste hvor han bor eller noe. Madelen måtte skuffe henne med at han var allerede opptatt med ei fra 10. klasse. Anna ble svært deprimert og var ute av humør resten av dagen.

Da hun var kommet hjem fikk hun høre av moren at de hadde tenkt å dra til sommerhuset neste uke. Anna ble litt bli igjen da hun fikk høre det. Sommerhuset er nemlig favorittstedet hennes. Der kan hun bade hele dagen eller ligge i senga på rommet sitt og la tankene strømme gjennom hodet. Det er noe med det rommet som gjør det så spesielt. Kanskje måten det er bygd på. Vel, hun skulle ivertfall dit neste uke.

Neste dag møtte hun Madelen på kjøpesenteret. Madelen hadde vært oppe på klesforetningen å kjøpt seg en ny rød topp. Anna spurte Madelen om hun ville være med til sommerhuset. Madelen så smilende på Anna og svarte, klart jeg vil det. Anna og Madelen gikk sammen hjem og snakket om sist de var på sommerhuset. Madelen syntes det var så deilig at huset lå like ved stranden. Hvis det var varmt ute så var det bare å dra på seg badedrakt, springe ned til vannet og hoppe uti. Mange kjekke gutter var det der også. Anna sa til Madelen at hun måtte spørre moren sin først så hun var sikker på at hun skulle være med. Og det skulle hun gjøre.

Det er søndag og er bare en dag igjen til de skal reise. Mens Anna holdt på å pakke det hun skulle ha med seg på sommerhuset ringte telefonen. Det var Madelen. Hun skulle si ifra at hun kom med bagasjen sin om en halvtime. Faren til Anna var ute og holdt på å legge bagasjen i bilen. Da Anna var ferdig og skulle til å slenge bagen i bilen kom Madelen. Så lite bagasje du har med, sa Anna sjokkert. Ja, jeg vet det. Det er fordi jeg må reise hjem igjen etter den første uken. Moren min kommer og henter meg på mandag, svarte Madelen. Hun hadde et litt trist utrykk i ansiktet. Men vi skal jo være der i to uker, hvorfor må du dra så tidlig da, spurte Anna. Jeg er nødt til å dra hjem fordi jeg må være hjemme å passe hunden mens moren min er på sykehuset, det er den hofteskaden vet du, svarte Madelen. Anna skjønte hvorfor Madelen måtte dra hjem og hun håpet moren hennes ville bli bedre etter operasjonen. Når de var ferdig med pakkingen gikk Anna og Madelen inn for å spille på datamaskina som Anna fikk til jul.

Så var dagen kommet, de skulle reise til sommerhuset. Anna og Madelen hadde begge sommerfugler i magen. De gledet seg sånn til å bade i det varme vannet som hele tiden, på sommeren, lå rundt 25 grader. De måtte kjøre i 3 timer før de kom fram. Tiden gikk fort siden de hadde så mye å prate om. Da de var kommet fram til huset stormet de mot døra med nøklene, løp opp på rommene sine og dro på seg badedraktene. Nå skal vi bade, ropte de. For en forferdelig varme. Det var bare å dra rett ned til vannet og stupe uti. Så deilig å være tilbake igjen, ropte Anna til Madelen. Ja, dette er bedre en jeg hadde forventet, svarte Madelen og tar seg en rask dukkert. Da de var ferdig å bade la de seg på stranden for å tørke og for å på litt brunfarge av sola. Etter en stund reiste de seg opp for å se på guttene som badet nede i vannet. Mange av de var kjekke men, helt uten videre kom det en gutt løpende nede i strandkanten. Han hadde kort lyst hår, ca 1.80 høy og så ganske kjekk ut. Det var Anna som la merke til han først. Hun puffet til Madelen for å få opmerksomheten hennes. Se der, se på han der, han som kommer løpende der, sa Anna. Madelen festet øynene på han med en gang. Gutten la merke til at de så på han, men bare løp videre.

Noen dager senere satt de på stranden igjen. De hadde lagt merke til at den kjekke gutten kom løpende i tretiden hver dag. I dag hadde de bestemt seg for å stoppe han og prate litt med han. Da han kom sa de hei til han og han stoppet. Hei, hvem er dere? Jeg har sett at dere er ganske ofte her på stranden sa han. Jeg heter Anna og bor i det huset der oppe, svarte Anna. Madelen lurte på om han bodde i nærheten siden har var på en liten joggetur hver dag. Han svarte at han bodde hos tanten sin litt lenger mot sentrum. Han var vist på sommerjobb på et trelastlager like i nærheten. Anna og Madelen fikk vite at navnet hans var Espen og han var 16 år. De syntes han var så søt. Han hadde vassblå øyne og en ganske sexy kropp.

Dagen etter kom han vist ikke løpende. De ventet helt til klokka var fire. De hadde så lyst å se han igjen. De tenkte å ta seg en tur på trelastlageret bare for å se etter han. Anna gikk inn til moren for å få noen kroner til å kjøpe noe. De kunne jo ikke dra dit bare for å se etter Espen. Så de tenkte liksom å gå til trelastlageret bare for å kjøpe noe og så traff de kanskje på Espen. Da de var kommet fram så så de Espen stod i en stige og malte på en vegg. De hilste på han og gikk inn for å kjøpe en hengsel. Da de kom ut stoppet de for å snakke med han. Han sa han jobbet overtid, han måtte få ferdig veggen i dag. Anna og Madelen spurte om han ville være med på diskotek på fredagen som kom. Jo da, han ville bli med han. De skulle treffes klokken åtte utenfor diskoteket "Partyhouse" i byen.

Fredagen var kommet. Anna og Madelen holdt på å rote i klærne sine for å finne noe passende for kvelden. Madelen hadde på seg den nye toppen hun hadde kjøpt og ei svart bukse. Anna dro på seg ei dongeribukse og ei skjorte. Det viste seg tydelig utover kvelden at Espen var mest forelsket i Madelen. Anna ble litt skuffet mot slutten av kvelden. Siden hun ikke fikk taket på Espen. Han var jo så kjekk. Da Anna satt litt for seg selv kom hun på at Madelen skulle reise hjem på mandagen og da kunne hun få han helt for seg selv. Da diskoteket var slutt fulgte Espen dem hjem til sommerhuset. Madelen fikk et kyss på kinnet og Anna fikk bare en klem.

Madelen hadde truffet Espen både på lørdag og søndag, men nå var dagen kommet for hjemreisen. Anna fikk en lapp av Madelen og fikk ordre om å levere den til Espen, men hun fikk ikke lese den. Anna lovet å ikke åpne lappen. Noen timer etter at Madelen hadde reist klarte ikke Anna å holde seg mer og åpnet lappen. Der stod adressen hennes og "Jeg elsker deg". Anna rev i stykker lappen i sjalusi.

Senere på dagen lå Anna å solte seg på stranden da Espen kom løpende. Han stoppet ved Anna og lurte på om de skulle finne på noe senere på kvelden. Det ville hun gjerne. Anna sa at foreldrene hennes skulle besøke noen slekninger som bor utenfor byen i ettermiddagen og kommer ikke hjem før langt utpå natta. Hun foreslo at de kunne finne på noe hjemme hos henne. Steke en pizza og se en film eller noe sånt. Espen syntes det var en god ide og sa han kom i sekstiden.

Anna hadde skaffet en god pizza og hadde hatt på seg en fin svart sommerkjole. Da Espen kom ble hun møtt med et herlig kyss. De satte seg ned i sofaen og begynte å prate litt om forskjellige ting som hadde skjedd i byen de siste dagene. Anna hadde satt på pizzaen for en halvtime siden, men hadde glemt at den fortsatt stod i ovnen. Etter femten minutter luktet det svidd i nesten hele huset. Anna stormet inn på kjøkkenet og tok ut pizzaen. Helt svart var den. Espen kom etter og sa: det gjør ikke noe. Vi kan klare oss uten pizza en kveld. Anna slo av stekeovnen og de satte seg på stua. De startet å kysse ganske rolig og så ble det litt vel heftig utover kvelden.

To dager senere skulle Anna besøke Espen, men da hun ringte på døren der han bodde så sa tanten hans at han hadde dratt hjem. Å, nei, tenkte Anna. Jeg fikk ikke sagt hade engang. Han bare drog sin vei sånn helt uten videre. Anna ble litt lei seg. Kvelden dagen før kunne vel kalles et farvel. De hadde hatt det fint sammen, men nå var det bare tre dager igjen til hun skulle dra hjem. Anna hadde prøvd å skaffe adressen hans men var uten hell. Det var bare noen uker igjen av sommerferien nå. Hun gledet seg til å treffe Madelen når hun skulle hjem.

Da Anna var kommet hjem så pakket hun ut sakene sine og dro bort til Madelen. Anna fortalte alt som hadde skjedd melom henne og Espen. Madelen var ikke så nysgjerrig på hva Anna fortalte.

Noen måneder senere var Anna dårlig i magen og gikk til legen. Han fant ut at Anna var gravid. GRAVID, tenker Anna, hva skal jeg gjøre nå, jeg greier ikke å ta abort. Det er jo det samme som å nekte noen et liv. Hva vil Mamma si? Legen anbefaler at Anna forteller at hun er gravid til moren selv. Anna sier at hun vil gjøre det og går derifra. Når Anna kommer hjem går hun rett opp på rommet sitt og legger seg i senga. Hun tenker på hvordan dette vil gå. Hvordan skal hun greie å ta seg av barnet, hun som skal begynne på vidregående neste år. Anna velger å ikke si noe til moren. Neste måned begynte det å danne seg en bul på magen og hun prøvde å sjule den med store gensere.

Moren til Anna la merke til bulen en dag og lurte på om noe var galt. Anna Svarte at hun har bare lagt på seg. Moren hennes ble beskymret etter noen uker senere siden bulen ble større og større. En dag spurte hun Anna om hun hadde vært sammen med en gutt mens de var på sommerhuset. Anna skjønte at hun måtte fortelle det til moren, hun greide ikke noe mer av dette. Moren fikk vite alt, men merkelig nok kom hun ikke i skjokk. Hun sa til Anna at hun burde ta abort, men Anna nektet det. Dessuten var det for sent. Barnet kommer ut om ca. en måned.

En dag da Anna var hjemme med moren sin fikk hun utrolige smerter og moren skjønte at nå var tiden inne. Hun ringte legen og kjørte Anna til sykehuset. Anna ble lagt på et rom og legen kom inn for å snakke med henne. Madelen hadde fått beskjed om hva som hadde skjedd og hun var på vei til sykehuset. Hun viste alt og skjønte at Espen måtte være faren. Madelen hadde telefonnummeret til Espen og hun hadde ringt han og fortalt hva som hadde skjedd. Da Madelen kom til sykehuset gikk hun inn til Anna og spurte om hun virkelig ville ha det slik. Ja, Anna ville det. Barnet skulle ut.

Fødselen ble et mareritt for Anna siden hun var så ung. Espen hadde kommet til sykehuset. Han hadde sittet på venterommet sammen med Madelen i en time nå. En sykepleier kom bort til dem og sa at de kunne få snakke med Anna nå. Espen gikk rolig inn på rommet til Anna og så henne ligge i sengen med barnet sovende i armene til sin mor. Det ble ei jente. Kan jeg få holde henne, spurte Espen. Klart det, svarte Anna. Espen løftet henne opp og så henne i øynene. Hun har øynene mine, sa Espen. Jeg vet det, sa Anna. Espen ble værende på rommet en stund sammen med Anna. En sykepleier kom inn senere og sa at Anna måtte hvile nå og at han måtte gå.

Siden den gang har hun aldri sett mere til Espen. Man kan si han rømte fra farsrollen. Han klarte vel ikke å ta på seg et så stort ansvar. Det var dårlig gjort av han. Anna fikk hjelp av moren å ta seg av barnet. Anna måtte utsette vidregående for å ta det opp igjen senere. Alt hun hadde nå var seg selv og barnet.