Boken Arabias Døtre er skrevet av den amerikanske forfatteren Jean Sasson i 1994. Handlingen i hennes bøker, som for det meste er historier fra virkeligheten, er satt til Midt-Østen, og Arabias Døtre er intet unntak. Sasson var, fra barnsbeina av, meget fasinert av historie, og har et sterkt ønske om å hjelpe andre individer, noe som har ført henne på reiser rundt om i verden, blant annet til Midt-Østen, hvor hun i en periode arbeidet på et sykehus.

Handlingen i Arabias Døtre er satt til Saudi-Arabia, hvor vi, gjennom ulike beretninger, får kunnskap til arabiske kvinners undertrykkelse under menn. Boken er del av en triologi, basert på prinsesse ”Sultanas” erindringer fra sitt liv som prinsesse i den Saudiarabiske kongefamilien. Denne andre boken i rekken, tar hovedsakelig for seg hennes døtres oppvekst.

Prinsesse Sultanas utgivelse av den første boken, som omhandler hennes liv i Saudi-Arabia, vekker sterke reaksjoner, noe som gjør henne faste bestemt på å ikke gi etter før hun har gjort sitt for å forandre muslimske kvinners liv. Hennes døtre gir henne en rekke bekymringer, noe som går igjen i hele boken.

Hennes eldste datter, Maha, har fra fødselen av vært opprørsk mot menns forhold til kvinner, men da hun stifter kjennskap til overtroiske fenomener og søker kjærlighet hos en annen kvinne, ser Sultana og hennes mann ikke noe annen løsning en psykiatrisk behandling. I bunn og grunn fører denne hendelsen dem tettere sammen og et bånd av tillit bindes dem i mellom.

Sultanas yngste datter, Amani, er den rake motsetning av sin søster, og har alltid vært et rolig og behagelig menneske. Med årene endrer hun seg derimot radikalt, blant annet grunnet sterk motstand innad i familien mot hennes kjærlighet for herreløse dyr, og etter pilegrimsreisen, er hun nesten ugjenkjennelig. Amani viser en unaturlig hengivenhet til deres religion Islam og viser spesielt avsky mot overdådigheten hennes familie lever i.

Handling i boken utspiller seg hovedsakelig i Saudi-Arabia, med noen skildringer fra deres andre residenser. Tankesprang og erindringer fører oss til andre deler av verden, men prinsesse Sultana selv er alltid fortelleren. Miljøet er preget av overdådighet på mange måter, både når det kommer til måten mange av familiemedlemmene behandler så kalte ”lavere stående” mennesker og med tanke på deres materielle goder. I all hovedsak godtar Sultana måten familien lever på, selv om hun er sterk motsander av kvinnenes posisjon og undertrykkelse under menn.

Boken følger et kronologisk oppbygning med enkelte tilbakeblikk til tidligere relevante hendelser. Gjennom hele boken står prinsesse Sultana og hennes forhold til sine døtre i forgrunn, og er utgangspunkt for hennes syn på og kamp for kvinners rettigheter. Hovedhandlingen forgår over er relativt kort tidsrom, noe som gjør det enkelt å følge med i handlingen. Til tross for at boken er del av en triologi, er dette en frittstående bok, som uten vanskeligheter kan leses for seg selv.

Arabias Døtre har et uendelig antall ulike karakterer og person, og uten personoversikten i begynnelsen av boken vil det vært uhyre vanskelig å holde følge med hvem alle disse personene er. Som de fleste arabiske familier er prinsesse Sultanas familie enorm, til tross for at den, i følge henne selv, er mindre enn de flestes. Da dette er en sann historie har flere av personene fått endret sine virkelige navn og enkelte hendelser er gjort om, for å beskytte gjenkjennelige personer.

Prinsesse Sultana står fram som en viljesterk kvinne med bein i nesen. Til tross for at majoriteten av kvinner i Saudi-Arabia bøyer seg for mennenes makt og styrke, nekter hun å ta del i dette. Hun er en kjærlig mor og kone, som vil sine nærmeste alt godt, noe som til tider kan føre henne ut i visse vanskeligheter. Selv om hun til tider opptrer heller alvorlig og kan komme ut som litt påtrengende, viser hun også at hun er en kvinne med sans for humor. Dette kommer godt til uttrykk da hun ved et uhell finner brorens vindundertruser, som visstnok skal gjøre han mer produktiv i sengen, noen som hun og søstrene finner uhyre morsom da broren har en enorm skokk med koner.

Hennes forhold til de fleste familiemedlemmene ender seg noen gjennom boken. Det mens radikale vendingen finner vi derimot i forholdet mellom Sultana og hennes ektemann. Sultana innser at hun har feiltolket hans person til det verre, og at han er en mye bedre og sterkere mann enn hun først hadde trodd. Til tross for dette, har hun en viss kontroll over sin ektemann, da han har en tendens til å flykte fra konflikter og har store problemer med å utøve vold mot sin kone, noe som gir Sultana et visst overtak.

Boken er skrevet under et nært samarbeid mellom forfatteren Sasson og prinsesse Sultana. Den er hovedsakelig strevet for å gjøre verden oppmerksom på hvordan forholdene virkelig er i Saudi-Arabia og andre muslimske land, men det er viktig å påpeke at hensikt ikke er å omtale den islamske religionen ufordelaktig. Forfatteren omtaler fortrinnsvis mange kvinners maktesløse posisjon under mannen, og ønsker med dette, ikke bare å gjøre utenforstående oppmerksomme på dette, men muligens også å gi muslimske kvinner mulighet og mot til å kjempe i mot.

Språket i boken er til stor grad lett og enkelt å forstå. Den er skrevet på en enkel og forstålig måte, noe som gjør den lettfattelig. Setningene er dessuten reaktivt kort og har en ryddig oppbygning. På den andre siden har boken en lang rekke fremmedord, hovedsakelig fra den muslimske kulturen og de arabiske landene, men dette blir løst med en oversiktlig ordliste bakerst i boken.

Personlig likte jeg boken meget godt. Den var både spennende og informativ, og retter lyset mot en uhyre viktig sak, som flere mennesker i verden burde bli mer oppmerksom på. Til tross for at den ikke hadde en såkalt stigende spenningskurve, som endte opp i et klimaks, var den vanskelig å lenge fra seg når den først var påbegynt, da det alltid var noe som drev den videre.

Jeg vil helt klart anbefale denne boken til andre og jeg mener at den passer for de fleste aldersgrupper. Derimot burde man ha en viss interesse for emne, da den ellers kan virke noe lang og uinteressant. Alt i alt anbefaler jeg boken på det sterkeste, da jeg mener at den er en troverdig og engasjerende beretning om kvinners kamp for rettferdighet og likestilling.