Innledning

Jeg vil forsøke å lese den amerikanske forfatteren Raymond Carvers novelle ”Are you a doctor?”. Dette betyr at jeg vil gå praktisk til verks og forsøke å være åpen for novellen på dens egne premisser. Jeg vil altså for det meste unngå direkte teoretiske referanser, selv om litteraturteorier i allmenn forstand vill spille med.

Jeg vil begynne med en kort kommentar til enkelte narrative strukturer som kan sies å legge noen premisser for den videre fortolkningen, nemlig at novellen er åpen i sin stil og dermed kan gir rom for mange ulike lesninger. Videre vil jeg nærme meg teksten tre ganger, gjennom dens relasjon til tre forskjellige diskurser, en psykologisk, en sosial, og en eksistensiell. Denne inndelingen er først og fremst taktisk, den har lite med novellen å gjøre i direkte forstand. De representerer heller ikke alle muligheter for lesning. Men denne måten å nærme seg novellen på understreker åpenheten i fortolkningen fordi de står i et dialogisk snarere en et hierarkisk forhold. Det kan også nevnes i denne sammenheng at novellen er gåtefull, det oppstår spørsmål som ikke blir besvart og mange detaljer som kan peke i mange retninger. Dette er altså et forsøk på å la lesningen av novellen stå i fremste rekke heller en å bruke novellen til å understreke et teoretisk poeng.

Hoveddel

Hovedpersonen i ”Are you a doctor?” er Arnold. Leseren møter ham in medias res i sitt hjem i det han venter på en telefonsamtale fra sin kone. Han blir overrasket over at det ikke er hans kone men en ukjent kvinne. Historien videre behandler telefonsamtaler mellom Arnold og kvinnen, Clair, og et møte mellom de to i hennes hjem.

Fortelleren i novellen er autoral med en viss tilgang til personenes indre. Beskrivelser som ”He hadn’t ment to be curt,” (33) viser det. Allikevel er tendensen motsatt, fortelleren deltar tilsynelatende minst mulig. Fortellerinstansen er dermed realistisk, hendelser gjengis utenfra, og teksten er fri for direkte fortellerkommentarer eller moralisering. Dette fungerer sammen med åpningen som uten forklaring tar leseren direkte inn i handlingen, og den store forekomsten av direkte sitert dialog. Meningsdannelsen skjer dermed i spillet mellom karakterene, i samtaler og gestikk. På et generelt plan kan denne narrative strukturen sies å åpne novellen og gi rom for fortolkning.

Den rollen som speilene spiller i novellen tyder på at en står overfor en psykologisk problematikk. ”He […] looked at himself in the mirror over the fireplace.” (34), og videre ”When he looked in the bathroom mirror he discovered the hat. It was then he decided to see her.” (35). Disse scenene foran speilet kan sees som et tegn på en indre dialog. Speilet fordobler subjektet akkurat som en gjør i samtaler med seg selv. De tause øyeblikkene foran speilet deler dermed mellom det indre og det ytre. Leseren inviteres til å tenke på det som foregår i Arnolds hode.

Det er også tydelig at det som foregår på det indre plan ikke er i harmoni med det ytre. Et gjennomgående fenomen i teksten er Arnolds tendens til å handle mot sine ord. Når Clara foreslår at de skal møtes er det ”impossible” i følge Arnold (Det blir gjentatt flere steder). Allikevel dukker han opp. Relasjonen mellom Arnold og Clara er også opplagt erotisk, fordi han kysser henne (også mot sin rasjonelle bedre viten) og i det han i telefonen spør henne om hun er gift. Clara har også vanskelig for å gjøre rede for hvorfor hun vil ha Arnold til å komme: ”I don’t know what made me say that. I can’t imagine what i was thinking.” (38). Dette tyder på at menneskene i novellen er underlagt begjæret og at de derfor handler mot sin rasjonelle fornuft.

Det psykologiske dukker også opp i forbindelse med Claras insistering på at hennes datter er syk fordi om datteren benekter dette. Samtidig er hennes adferd ganske spesiell gjennom hele novellen. Spørsmålet ”Are you a doctor?” er vanskelig å forklare utfra et rasjonelt spørsmål. Dette kan tyde på galskap. Hun er også fraværende, Arnold må påpeke at vannet koker når hun skal servere te på kjøkkenet.

Den generelle tilstedeværelsen av sykdomsmotiver kan kanskje også peke i denne retning, men dette henger også sammen med det sosiale. Tittelen ”Are you a doctor?” og spørsmålet som gjentar denne frasen er kanskje nettopp et bindeledd mellom det psykologiske og det sosiale. Kanskje er det indre avhengig av det ytre, offisielle.

Et beslektet tema i forhold til det psykologiske er det sosiale. Mange elementer i teksten peker i retning av en sosial problematikk. Åpningslinjen, ”In slippers, pajamas, and robe, …” (33), er en kontrast til avsnittets siste setning, der konen til Arnold er ”away on business” (33). Denne delingen mellom det offentlige og det private er med på å skape distanse mellom Arnold og hans kone og er dermed kanskje en forklaring på hvorfor han sviker henne. Men den peker kanskje også i retning av en mer allmenn problematikk.

Claras status som alenemor med psykiske problemer er også en sosial side ved teksten. Hvis en forklarer hennes adferd og psykiske problemer i lys av dette, representerer kontakten Arnold kanskje noe i retning av en desperat kontaktsøking. Men dermed nærmer vi oss en annen problematikk, spørsmålene knyttet til eksistensens vilkår og muligheten for autentiske relasjoner. Kanskje representerer ”the large man in the sweatshirt” (36) samfunnets kalde blikk. Men den uformelle bekledningen tyder på at det her er snakk om et mer allment nivå, nemlig det eksistensielle.

Det eksistensielle

Det er også mye som tyder på at novellen tar opp problematikken rundt eksistensen og mellommenneskelig samhandling på en måte som går utover det sosiale. Telefonen og alle telefonsamtalene kan være et bilde på dette, en slags distansemetafor. Arnolds kone er til stede og fraværende på samme tid.

Det er flere andre ting som tyder på at avstanden mellom mennesker er tematisert. Etter besøket står Arnold utenfor leiligheten til Clara, men ”he was unable to determine which balcony was hers” (39). Denne formen for anonymitet er kanskje et bilde på hvordan Arnold og menneskene i mer generell forstand står alene ovenfor en fremmed verden. Her også møter vi den store mannen på balkongen som ser ned på Arnold. Dette representerer kanskje i generell forstand den andres blikk, det skaper en uhyggelig stemning i avslutningen.

Konklusjon

Det er altså både psykologiske, sosiale, eksistensielle og metapoetiske spørsmål som diskuteres i novellen ”Are you a doctor?”. Samtidig er det et viktig poeng at novellen motsetter seg disse kategoriene. Denne lesningen viser kanskje mer en noe annet hvordan novellen i likhet med virkeligheten ikke er delt inn i kategorier. Det psykologiske er alltid også sosialt og eksistensielt, og slik er det med alle disse kategoriene.