A

Norge var i årene rundt 1840 preget av en nasjonalromantisk periode. En periode med sterk nasjonalfølese, og er grunnlag for en rekke folkeeventyr. Som følge av dette, drog Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe ut for å samle og skrive ned munnlige folkeeventyr. Mange av eventyrene har blitt gjenfortalt opp gjennom flere generasjoner, og består gjerne av fantastiske innslag og fantasi. Likevel har eventyrene til felles at de utrykker et budskap, og en tematikk som på mange måter kan trekkes inn i den virkelige verden. Og Askeladden og de gode hjelperne er ingen unntak og er av de mest annerkjente verkene til Asbjørnsen og Moe. Eventyret er som restultat av de mange samlingene Asbjørnsen og Moe skrev ned under ferden sin sommeren 1837. Askeldadden og de gode hjelperne ble for første gang satt på trykk i Juletræet i 1851. Da under navnet Askeladden, som skulde bygge Skib, der gik baade Land og Vand (Store norske leksikon). Det er videre ukjent hvor eventyret egentlig stammer fra, slik som mange andre eventyr fra munnlige kilder. Eventyret er mest sannsynlig en variant av internasjonale eventyr, men med en viss revidering. Det vil derfor være vanskelig å tidsbestemme når fortellingen opprinnelig ble satt i verk. En kan likevel, på grunnlag av Asbjørsens utgivelse, si at eventyret ble publisert i 1851.

Eventyret om askeladden og de gode hjelperne handler om den yngste sønnen i huset, Askeladden. En dag lyser kongen ut prinsessen og halve kongeriket til den som kan bygge et skip som går like godt til lands som til vanns. Brødrene Per og Pål prøver først, men mislykkes. Askeladden vil også gjerne prøve seg, men får lite medstøtte fra sine brødre. Til tross for dette velger han å sette ut på sin ferd. På turen møter han en gammel mann, som spør etter hva han har med seg. Askeladden svarer ærlig, i motsetning til sine griske brødre. Dette blir han belønnet for, da han, dagen etter å ha sovet, har fått bygd båten av den gamle mannen. Han blir dermed bedt om å ta med seg alle han ser opp i båten, og det gjør han. Da han møter kongen er han litt i tvil om Askeladden er en verdig nok til å overta prinsessen. Han blir dermed satt opp på ulike prøver, som han med sine medhelpere, til kongens store overaskelse, gjennomfører. Til slutt ender han opp med både prinsessa og halve kongeriket.

For å vise hvordan de ulike rollene og hvordan fortellingen henger sammen, vil en utfylling av aktantmodellen belyse dette på en oversiktlig og god måte. Eventyret innleder på vanlig måte med ”det var en gang” og røper at det som videre kommer, er et eventyr og deretter introdusert for plottet i fortellingen, der at kongen setter i gang en oppgave som skal gjennomføres. Deretter blir vi presentert for hovedpersonen i eventyret, som i aktantmodellen er subjektet. Dette kan en anta på grunnlag av at det er Askeladden som er den ærlige og den som er verdig nok til å utføre oppdraget. Dermed blir kongen giver og prinsessen objekt. Videre i handlingsforløpet dukker hjelperne hans opp og de blir med på ferden. I møte med kongen er ikke kongen villig til å gi fra seg prinsessen. Kongen kan dermed sees på som motstander i tillegg til å opptre som giver. De som tilsynelatende ikke har noen som helst funksjon, blir helt nødvendig i møte med oppgavene til kongen. Hjelperne blir dermed som hjelper sett i forhold til modellen. Med hjelp av de unike egenskapene til de enkelte hjelperne, mottar Askeladden en gave fra kongen, og blir dermed mottaker.

Axel Olrik var en dansk folkrosist, som har utviklet det han kaller de episke love for folkedikting. I analysen av dette eventyret vil det være relevant og ta med hvorvidt eventyret oppfyller Olriks episke lover. Disse lovene er ment for å passe inn i de fleste eventyr illustrerer, på lik linje med aktantmodellen, hvordan et eventyr ofte er strukturert. Dette er faktorer som bidrar med på å skape en koherent tekst med en mer eller mindre fast struktur. Jeg vil videre presentere noen av disse lovene jeg mener er passende og ta med i analysen.

Som nevnt tidligere innleder eventyret med ”det var en gang” slik de fleste eventyr starter. Dermed blir innledningsloven oppfylt. I eventyret blir vi introdusert for få personer, der alle personene spiller viktige roller. De få personene som er tatt med, er nødvendige midler for handingen. Det nevnes for eksempel ikke at brødrene har en far, da dette er irrelevant for handlingsforløpet. På grunnlag av dette kan vi konkludere at loven om handlingsenhet er på plass. Eventyrets helt eller subjekt, er også med (midtpunktloven). Helten blir satt på prøve og fremstår som den gode som skal bekjemte den onde (kongen). I hver scene er det som oftest to personer med. Slik som hvert møte med den gamle mannen i skogen, med hver hjelper, med kongen osv. Selv om det ofte er andre personer med, er ikke disse aktive i øyeblikket. Det er også for det meste Askeladden og en annen person som er aktive i hver scene. Brødrene Per og pål kan oppfattes som like, de er to personer, men opfattes som like, med samme egenenskaper. Dermed er også den sceniske totalsloven, samt tvillingloven oppfyllt. Motsetningsloven kan og sies å ha sin plass i eventyret. Den svake i samfunnet (Askeladden), mot den sterkeste (kongen). Det er lett oppdagelig at tallet tre går igjen i hele eventyret. Handlingen omfatter nemlig tre brødre, tre hjelpere og ikke minst tre utfordringer. Dette er særs vanlig i eventyr og har ofte som grunnlag i adjektivbøying, slik som sterk, sterkere sterkest eller stor større størst. Slik er tretallsloven med i eventyret. Den tredje og siste utfordringen Askeladden får, skjer det etter min oppfating et vendepunkt og et høgdepunkt i fortellingen. I motsetning til de andre gangene overgir kongen seg etter å ha blitt ydmyket av Askeladden ved å slippe mannen med de femten vindter løs på ham (gjentakningsloven). Videre er både loven om framvekt og loven om bakvekt til stede. Kongen blir nevnt først som har høyest rang, deretter møter vi Askeladden og de. Askeladden er den siste som får prøve seg, og dermed den som er mest verdig til å gjennomføre utfordningene han står overfor. Til slutt ender eventyer som forventet. Helten får prisessen og halv kongeriket, og bryllupet blir satt i verk som igjen oppfyller hvileloven, som krever en rolig og harmonisk slutt. Der de gode seiret til slutt.

På grunnlag av det jeg tidligere har skrevet, er det tydelig at eventyret om Askeladden er et særs tradisjonelt eventyr. Eventyret blir dermed meget forutsigbart når det fremstilles etter en slik fast struktur. Likevel ligger det en overordnet tematikk, og en budskapsformidling som jeg skal drøfte videre.

Fortellingen om Askeladden, kan tilsynelatende oppfattes som enkel og fantasifyllt. Det er likevel klart at det ligger mye bak det som ekspilsitt står i teksten. Det bringer oss videre til eventyrets tematikk. Å beskrive tematikken med et begrep her er ikke lett. Det hele oppfattes som en vid moralsk fortelling der Askeladden på mange måter blir presentert som et forbilde for et godt menneske. Det hele handler i stor grad om etiske handlinger og hvorfor uærlighet og grådighet i det lange løp vil straffe seg. Det vil også være vanskelig å trekke inn et bestemt budskap her. Eventyret får på mange måter fram hvordan et tilsynelatende svakt individ kan oppnå store bragder. Askeladden blir belønnet hele veien for sin ærlighet og lydighet. Han er gavmild og god, dette føer blant annet til at han får den hjelpen han trenger hele veien for å oppnå sitt mål. Askeladden blir derfor en idèalperson, en person som går foran som et godt eksempel på hvordan en skal opptre i samfunnet og mot de rundt oss. Typisk for slike eventyr er de svakes oppgjør mot de sterke, som i dette tilfellet, og mange andre, er kongen. Om tematikken kan oppfattes flertydig, kan en likevel konkludere med at dette eventyrer er preget av en moralsk formidling. Det kan fortelle oss rett og galt, og er fremstår som en lære om hvordan vi bør opptre i møte med andre mennesker. Dette kommer fram på en unik måte i fortellingen om Askeladden og de gode hjelperne, som vi alle kan ta lærdom av.

B

I en litterær klassesamtale vil det være gunstig og ta i bruk de ulike spørsmålstypene Anne-Kari Skarðhamar beskriver som indentifikasjons-, refleksjons-, og overføringsspørsmål (Skarðhamar 2001). Samtidig er det viktig å differensiere ved å stille enklere hukommelsesspørsmål for at også de svakere elevene kan få læringsutbytte av samtalen. Slik kan en få ulike synspunkt på innholdet. De ulike litterære spørsmålene jeg skal ta for meg videre retter seg mer eller mindre mot de ulike spørsmålstypene jeg har nevnt ovenfor. Spørmålene er tilpasset mellomtrinnet og samtlige av spørsmålene er formulert på en måte som hverken favoriserer eller krever et bestemt svar. Jeg har også begrunnet mine spørsmål for å beskrive hvorfor de er relevante i en slik samtale.

- Hvorfor tror dere den gamle mannen i skogen hjalp Askeladden, men ikke Per og Pål? –Hva hadde dere gjort? Her kan læreren ser om elevene har oppfattet at Askeladden fikk hjelp fordi han var ærlig og gavmild. Det er også spørsmål som belyser moralen i eventyret og kan delvis sees som både øverførings- og identifikasjonsspørsmål.  

- Hvordan klarte Askeladden alle utfordringene til kongen? Et hukommelsesspørsmål som refererer til det som står eksplisitt i teksten der de fleste elevene kan svare. Det krever ikke spesielt med tekskunnskap, men kan brukes for å se om elevene har fått med seg handligen eller deler av den.

- Hvordan kan vi se at dette er et eventyr? Spørsmålet retter seg mot elevenes sjangerkunnskap og kan få fram hvilke kunnskaper elevene har om eventyrsjangeren. Samtidig vil det dermed komme frem hvilke kjennetegn eventyr vanligvis har, samt hvor de kommer til utrykk i teksten både eksplisitt og impisitt.

- Hvordan kan eg gammel mann som mannen i skogen bygge et helt skip alene som går like bra til vanns som til lands? Er han en trollmann? Dette er et spørsmål som kan trigge nysjerrigheten og engasjementet til elevene. Slike spørsmål er ikke nødvendigvis viktig for selve teksten, ei heller tematikken, men kan bidra til fange oppmerksomheten til elevene.

- Hvorfor er kongen så motvillig til å gi fra seg prinsessen? Kan sette stereotypi på spissen, og er også en viss grad av øverføringsspørsmål, der vi kan trekke kongens svake bedømming av andre mennesker. Kongen er rask ved å bedømme Akeladden etter førsteinntrykk.

- Hva synes dere om fortellingen? -Hva kan vi lære av en slik fortelling? Det kan være interessant for læreren og høre hvilke tanker eleve har gjort seg rundt teksten. Det kan gi læreren en pekepinn om gjennomgangen av en fortelling har vært nyttig.

Litteraturliste

Andersen, P. T. (2001). Norsk litteraturhistorie.

Oslo: Universitetsforlaget

Mjør m.fl. 2.utgave (2006). Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar

Oslo: Cappelens forlag

Skarðhamar, A. (2001). Litteraturundervisning: teori og praksis. ( 2. utg.).

Oslo: Universitetsforlaget.

Store norske leksikon

http://www.snl.no/Askeladden_og_de_gode_hjelperne

Hentet 12.10.10