"Aust-Vågøy" av Inger Hagerup

Diktanalyse av Inger Hagerups "Aust-Vågøy".
Sjanger
Analyse/tolkning
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2010.03.23

De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
Lå våre hjerter hamre
det om og om igjen.

 

La våre hjerter hugge
med harde, vonde slag:

De brente våre gårder.

De gjorde det i dag.

 

De brente våre gårder.

De drepte våre menn.

Bak hver som gikk i døden.

Står tusener igjen.

 

Står tusen andre samlet

I steil og naken tross.

 Å, døde kamerater,

De kuer aldri oss.

 

Diktet ”Aust-Vågøy” er skrevet av Inger Hagerup. Inger Hagerup var en norsk lyriker som levde fra 1905-1985. Diktet er hentet fra diktsamlingen ”Videre” som ble utgitt i 1945, etter at krigen var over ” Hun skrev dette diktet i Sverige like etter mars 1941, og det er blitt skrevet sånn Inger Hagerup opplevde tiden under 2. Verdenskrig.

Temaet i ”Aust-Vågøy” er angrepene og herjingen til tyskerne over hele landet under 2. verdenskrig, og hva nordmenn måtte ofre for å få fred. Diktet handler om krig og død. Det handler også om den tiden da tyskerne invaderte Norge.  Det var en forferdelig tid for mange, der utallige mennesker mistet sine kjære.
I de to første linjene i diktet: ”De brente våre kjære. De drepte våre menn” forteller det alle rede at diktet er alvorlig og brutalt. Det fortelles at mage allerede var blitt drept, og at flere hadde mistet noe av det mest verdifulle de hadde. Men likevel var de som stod igjen, og hadde mistet det kjæreste de hadde, sterke sammen og kjempet videre. De lot seg ikke presses ned. Hagerup vil nok med dette diktet vise at vi i fellesskap kjemper mot fienden og forsvarer oss.

 

Jeg tror at fortelleren i diktet er veldig mange, kanskje hele Norges befolkning fordi det blir brukt pronomenene: ”oss” og ”våre” For eksempel i disse setningene: ”De brente våre gårder” og ”De kuer aldri oss

Og når det står ”de” tenker jeg på at det er noen fremmede eller ukjente. At ”de” er tyskere krigere. Ordet ”de” som Hagerup brukte er et virkemiddel for forfatteren til å få frem det upersonlige forholdet til krigsfienden.

 

Jeg tror Hagerup har skrevet diktet slik at helst nordmenn skal lese det. Det er fordi diktet er skrevet fra den norske siden om hvordan Hagerup selv opplevde krigen. Men samtidig er det et tema som også kan gjelde alle som opplever krig i landet sitt. Diktet viser viktigheten av å stå sammen mot et annet land som vil ta makten i vårt eget land. Diktet beskriver en situasjon som skjedde i mars 1941, da tyskerne maskerte inn til Norge. Hagerup får godt frem at tyskerne kom til Norge på en hard og brutal måte. For hun skriver: ”de brente våre gårder. De drepte våre menn”

 

Diktet er et tradisjonelt oppbygd dikt. Det er satt sammen av fire strofer, og hver strofe inneholder 4 verslinjer. De to første linjene blir tatt opp igjen lenger ut i diktet, for å få leseren til å se tilbake, eller legge vekt på de to første linjene. Rytmen på diktet er fast.

 

Jeg likte dette diktet veldig godt da jeg fikk satt meg ordentlig inn i det. Jeg tolker dette diktet som at vi bør tenke over hvor godt vi har det nå uten krig, og hvordan det kan være hvis det hadde vært krig her i dag. Vi bør nok sette mer pris på hverdagen og se så privilegerte vi er som får ha det så godt. Jeg tror at Inger Hagerup vil at vi alltid skal stå på, og være sammen mot fienden når det er krig, og ikke gi oss så fort. Det er da vi er sterke og kan vinne frem, selv om vi er et lite land.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst