Presentasjon

Johan Borgen, ”Av en født forbryters dagbok”. Hentet fra novellesamlingen ”Natt og dag”.

Kort Resymè av novella (motiv)

Vi møter en liten gutt, storesøsteren hans og foreldrene deres. Vi blir guidet gjennom barndommen til gutten av gutten selv. Vi får høre hvordan han selv tror at han vokser seg mindre, siden han som liten ligger i vogn, og tror han er veldig høy før han senere blir satt ned på bakken og da tror han er veldig liten. Hele novellen bygger egentlig på slike misforståelser; han tror bestefaren hans er en stokk, fordi bestefaren, som ligger syk på loftet, banker i gulvet med en stokk når han trenger noe. Når denne bankingen forekommer sier faren og moren til hverandre: Gå og se etter hva bestefar vi nå, da. På denne måten tror gutten at stokken er bestefaren, uten å vite hvem den gamle mannen som ligger på loftet er. Vi får også se eksempler på hvordan et barnesinn kan oppfatte ting, hvis de ikke formidles på rett måte. For eksempel gir foreldrene gutten ris hvis han gjør noe galt. Han liker å få ris, derfor gjør han ting han ikke har lov til bare for å få ris.

Oppbygningen av novella

Novella har et svært stykkvis tidsperspektiv. Den er på en måte kronologisk, siden den hele tiden går framover, men vi får bare deler. Den følger ikke den vanlige oppbygningen i novelle, med innledning, spenningstopp og oppklarende slutt, men inneholder utdrag fra livet til en person. I tillegg har den større persongalleri enn vanlige noveller. Dette kan forklares med at de andre personene egentlig kan anses som miljø, ikke mennesker. På denne måten kan man egentlig si at gutten er eneste person i stykket, mens de andre bare er med på å forklare hvorfor han tenker som han gjør, og alt det som foregår inne i hodet hans.

Synsvinkel

Det er skrevet i skildrende 1.person, fordi alt foregår gjennom guttens øyne og vi får vite hva gutten tenker om ting. Jeg har forsøkt å vise hvordan synsvinkelen fungerer på illustrasjonen til høyre. Tekstuniverset er verdenen inne i novella. Teksten er skrevet slik at det virker som om det virkelig er et barn som skriver det/forteller om det. Dette gir novella et lett og lekent preg.

Billedbruk og symboler

Billedbruken i denne novella er ganske uvanlig. De bildene som brukes blir brukt gjennom at hovedpersonen virkelig tror at det er sånn (eks: bestefar er en stokk (er egentlig bare en misforståelse)

Tydlig hovedperson à gutten. Vi følger ham i deler av barndommen. De andre personen går egentlig som miljø §gjentakelse§

Konklusjon

Temaet i teksten er ganske enkelt barndom. Den handler om hvordan det egentlig er å være barn, når du har lite livserfaring, og folk rekner med at det er mye du skjønner selv som du egentlig ikke vet. Jeg tror budskapet er at du ikke bestandig må rekne med at barn skjønner alt, men heller prøve å forklare dem det på en grei måte.

Jeg synes det er en veldig god tekst. Den er veldig morsom. Den er skrevet på en veldig fin måte, med lange setninger og et enkelt ordvalg som får det til å se ut som det virkelig er en liten unge som tenker dette. Det er brukt mange fine ”bilder” som gjør at man må tenke litt når man leser den. Selv om det egentlig er ting som nesten alle klarer å tenke ut, føler man seg litt spesiell og litt enestående når man skjønner hva det snakkes om.