Novellen ”av en født forbryters dagbok” fra "Natt og dag", utgitt 1954,  er skrevet av Johan Borgen.

Johan Borgen debuterte i 1952 med novellesamlingen ”mot mørket”. Han er mest kjent for romanene Kjærlighetstien(1946) og Lillelord triologien (1955-57), blir ofte beskrevet spm en psykologis forfatter. Han skildrer ofte gutter og unge menn.

I novellen en født forbryters dagbok ser vi verden gjennom en liten gutts øyne.

Teksten er delt opp i 11 deler, og er skilt med konkrete markører.

Effekten av dette er at man på en side får inntrykk av at novellen er en reise i tid, mens på en annen side at det er masse små fortellinger som er satt sammen til en tekst.

Synsvinkelen i teksten er personal, altså 1. persons perspektiv. Dette er brukt igjennom hele teksten  Man blir kjent med personene og miljøet gjennom en liten gutt’s øyne. Grunnet det dette får novellen et lekent preg. Det er også mange lange setninger uten komma, dette har en virkning på oss, og tvinger oss til å glemme det ”voksne” synet på verden. Innledningen er In medias res og jeg syntes det var vanskelig å finne ut hvir den slutter. Det er ikke en typisk fortellerstruktur, som jeg kan se med det første.

Jeg tror temaet i novellen er barndom og det som er merkverdig ved den. Et virkemiddel er ironi , som er gjennomgående i hele novellen, man merker dette allerede i overskriften. Foreldrene klarer ikke å holde styr på sønnen sin, og det går faktisk så langt at de tilkaller en psykolog. Men heller ikke hun klarer å forstå hva som foregår oppe i hodet på den lille gutten.

 Dette er en gjenspeiling av et mer alvorlig tema, nemlig forståelse for barnets oppfatning.

Selv om denne novellen har et preg av en alvorlig undertone, kan den også sees på som svært humoristisk.. Vi møter den lille gutten, storesøsteren hans og foreldrene deres. De bor i et hus på landsbygda et sted i Danmark, grunnen til at vi kan vite dette er moren sier noe om at flyet som flyr over dem er rutemaskinen til København, og derfor må handlingen altså foregå i Danmark. Gutten misforstår mye av det han ser rundt seg og vrir på det foreldrene sier, noe som fører til mange morsomme episoder.

Et eks. På dette er at hovedpersonen gang på gang river duken av bordet, og alt som står på den blir knust eller ødelagt.

Det som er spesielt med denne novellen er at alle disse tingene, selv om det er morsomt, så skal det være en tankevekker, at det er foreldrene som skaper misforståelser.

Det er svært mange lignende ting i hele novellen , spesielt en misforståelse er en rød tråd gjennom hele fortellingen, at gutten tror at bestefaren er en stokk. Dette viser seg allerede i åpningslinjene av teksten.

Det er på denne måten man møter alle personene i teksten. Man får lite inntrykk av personene utifra det hovedpersonen forteller, og det får meg til å a lyst å vite hva de tenker på.

Jeg liker denne novellen svært godt, får det er veldig mye å tenke på og man kan tolke den på mage måter.

Det er en novelle man må følge godt med i for å fange opp hva som skjer og jeg føler at det virkelig er en liten gutt som forteller.