Boken ”Bare en kilo til” er skrevet av den svenske forfatteren Marie Strömberg Andersson, og ble for første gang utgitt i Stockholm i 1991, da under original tittelen ”Bara ett kilo till”

Boken er en typisk ungdomsbok, og handler om et relevant ungdomsproblem, nemmelig om hvordan en eneste liten kommentar som misstolkes, kan føre til at et liv blir ødelagt.

I boken møter vi Helene som hovedperson, hun er også jeg personen, og det er hennes tanker og handlinger vi følger gjennom hele boken. Helene starter med å være en helt vanlig tenårings jente, men pga. en liten kommentar hun tar seg nær av, blir hele livet hennes snudd på hode. Vi får også møte noen bi personer som hennes foreldre, storesøster, venn Dan, Dan’s foreldre og kirkevenner.

Det kommer ikke frem hvor handlingen tar sted, men jeg tipper det er i Sverige siden forfatteren er der i fra, og siden miljø og skildringer høres veldig svensk ut. Huset til Helene og hennes familie ligger litt på landet, med skog og mark rundt seg. De bor også ganske nærme lokalkirken som er en viktig del av livet deres.

Boken er skrevet i nåtiden, (skrevet i 1991), men er også aktuell i dagens hverdag, nesten mer i dag en for 14 år siden vil jeg påstå. Spiseforstyrrelser er veldig utbredt i dagens samfunn, og det er bevist at gjennomsnittlig 3 av 20 elever i en klasse lider av en eller annen form av sykdommen. Dessverre er det kun et fåtall som vil innrømme det og kan få hjelp til å komme seg gjennom sykdommen. Dagens samfunn er dessverre blitt utrolig kroppsfiksert, og en av de vi har å takke er nok media og de større stjernene. I Hollywood er det nå for eksempel blitt en trend og sulte seg selv. Disse Personene er rollemodeller for oss andre, og vi gjør som dem. Når de er så kroppsfiksert, blir vi det også. Dagens modeller er også et eksempel på at det er om å gjøre å være mest radmager, og når du ser på programmer som ”Top Modell” på tv, og de ber en sykelig tynn person om å gå ned i vekt for hun er for feit, det er da du begynner å lure på hvordan du som sikkert veier 10 kilo mer ska overleve her i verden. Det at boken er skrevet i nåtiden er bra, for den forteller deg innsiden av en historie som fort kan bli din eller en av dine venners nåtids problem.

Kort handlingsreferat:

Helene er en helt normal tenåringsjente som nylig har startet på gymnaset da det hele starter. Hun er den skoleflinke i familien, og hun lager aldri bråk eller problemer. Helene er en aktiv medlem av det lokale kirkesamfunnet, og hun synger i kirkekoret, samt spiller piano når de ikke har pianist. Handlinger tar først steg inn på doktorens kontor, hvor de skal ha den årlige høyde og vekt sjekken. Det er doktorens ord – 55 kilo ja, da har du lagt på deg 2 kilo siden i fjord – som er det avgjørende øyeblikket hvor Helene begynner og tenke på vekten sin. Helene begynner og sykle når hun skal noen steder, og maten spiser hun mindre og mindre av. Slik fortsetter det til Helene ikke lenger putter i seg noe mat, og hvis hun skulle få i seg noe pga. familie måltider, går hun rett opp på badet, stikker fingrene i halsen og spyr det opp igjen. Helene får søvnproblemer, og får hun ikke sove, da kler hun på seg, og løper en tur ute. Hun får aldri stoppe når hun løper, i alle fall ikke før hun ser det hvite stakitt gjerdet til huset deres. Helene har alltid vært ei blind og glad jente, men nå begynner humøret hennes og svinge mye, hun blir sint og irritert over den minste ting. Hun har ei storesøster som heter Annica, Annica har alltid vært den pene, den som får all oppmerksomheten, den populære og den som lager bråk hjemme. Hun har også en god venn Dan, han prøver og hjelpe henne da han som en av de første merker at det er noe som ikke helt stemmer med Helene, men hun motrider han, og vil ikke ta i mot hjelp eller høre at han sier hun har problemer. Helene har speilbildet sitt i vrangstrupen, og hun sier hele tiden til seg selv at hun må gå ned ”bare en kilo til”, men før hun vet ordet av det, klarer hun ikke slutte. Hun blir tynnere og tynnere, hun fryser og føler seg konstant syk, hun dropper vennene og alt annet for å få tid til å trene ekstra. Da hun endelig får snakket ut om problemet sitt med presten, går hun til legen, og han kan konstantere at hun lider av sykdommen Anorexia nervosa.

Bokens tema er ungdom og spiseforstyrrelser, mens budskapet de vil ha frem med denne boken, er hvordan denne sykdommen brått kan forandre livet. Før du vet ordet av det sitter du midt oppi en sykdom det kan være hardt å komme unna. Budskapet boken også sender ut, er at du ikke alltid må tolke ting på den negative måten, hovedpersonen i denne boken utviklet en sykdom pga. en liten kommentar som var ment som fleip. Boken viser også hvor fort fleip kan føre til skremmende fakta.

Bokens er på 146 sider, og språket er ikke spesielt vanskelig, bruker de ord som ikke er så vanlig i dagligtalen, har de forklart i boken hva det betyr. Jeg vil ikke kalle boken en lettlest bok, men boken er grei å lese, og har få komplikasjoner.

Høydepunket i boken, vil jeg si er da Helene får bekreftet av lege at hun lider av en farlig sykdom. Vendepunktet er da hun tør å fortelle familie og venner om sykdommen, og at hun begynner og prøve å bekjempe den steg for steg.

Spenningskurve:

Min mening om boken:

Jeg liker denne boken kjempegodt, den er en av mine yndlingsbøker, og jeg har lest den mange ganger. Jeg synes temaet boken tar opp er veldig relevant, og forfatteren får frem hvordan egentlig hvem som helst kan havne opp i denne situasjonen. Vi møter her en hovedperson som får de beste karakterene i klassen, synger i kirkekor og spiller piano, men pga en liten kommentar blir hele livet hennes snudd opp ned på hodet, og virkeligheten blir tøffere å takle en det hun vil ha det til. Det som kommer frem til slutt, er egentlig det at hovedpersonen føler seg overgått av søsteren. storesøsteren får dårlige karakterer og bråker mye, men det er hun som får all oppmerksomheten, hovedpersonen er den som har høye krav, alle forventer at hun har de beste karakterene, alle forventer at hun heletiden er snill og grei og sier ja til alt uten å blunke. Vi følger i denne boken en jente på vår alder, som går gjennom en kamp for livet, men delvis pga en god venn som ikke svikter henne selv om hun avviser han. Han stiller opp for henne og hjelper henne med stegene påvei til å bli bedre og friskere, noe som jeg betrakter som den som redder livet hennes. Kjempe bra bok som jeg vil anbefale alle sammen om å lese, jeg klarer ikke legge fra meg boka når jeg har begynt og lese den, og det ender hver gang med at jeg leser hela boka på 1 dag, hvert kapittel avsluttes med en tvist som har følger i neste kapittel, og derfor får du en skikkelig driftskraft til å lese vider for å finne ut hva som skjer. Selv om jeg har lest boka flere ganger, er den like bra hver gang, og selv om jeg egentlig vet hva som kommer til å hende i det neste kapittel, må jeg bare lese det for å få konstatert at den jeg mener og huske hender. Dette er en bok som får frem leselysten i deg.