De tre skuespillene/dramaene som heter ”Barnet; Mor og Barn; Sonen” er alle skrevet av Jon Fosse i perioden 1996-1997. De er samlet i en bok, men er allikevel uavhengige av hverandre, og vi valgte å analysere dem alle. Jon Fosse er pietist, med andre ord lar han karakterene si en replikk og gjenta den flere ganger over lengre tid. Alle skuespillene/dramaene er skrevet på nynorsk.

 

Barnet:

I ”Barnet” møter vi den voksne, alkoholikeren Fredrik som sitter på en benk i et busskur. Han kommer i snakk med Arvid, som driver og samler flasker. De kommer i snakk sammen. Senere kommer Agnes bort til busskuret, og Arvid reagerer som han kjenner henne fra før.

 

Da Arvid etter en stund går bort fra busskuret, utvikles det et nært forhold mellom Agnes og Fredrik, begge to er ensomme og dras av den grunn sammen. Da Arvid senere kommer tilbake vil Agnes gå, hun ønsker å unngå Arvid av en eller annen grunn. Hun leder Fredrik med seg, og de går forbi en kirke. De bestemmer seg for å gå inn og lar det på en måte bli deres bryllupsdag, siden de ikke har råd til et ordentlig bryllup. De flytter sammen og Agnes blir gravid. Moren til Agnes kommer på besøk, overlykkelig over at Agnes har funnet noen, og overøser dem med gaver.

 

Fredrik misliker at Arvid sitter ved busskuret utenfor huset deres hver dag, dette ”hatet” blir større da han avslører at Agnes tidligere har hatt et forhold til Arvid.

 

Agnes blir så kjørt til sykehuset i all hast, og legene frykter at fødselen skal begynne før fosteret er stort nok til å overleve den. Agnes blir undersøkt for å finne ut om hun har fått infeksjon, i det tilfelle må fødselen settes i gang, fosteret vil da sannsynligvis ikke overleve.

 

Agnes og Fredrik sitter så og snakker om alt det gode som har skjedd, blant annet om den gangen de møttes, fram til denne tragedien som nå kan ramme dem. En stund senere kommer legen og sier at de ikke har noe annet valg enn å sette i gang fødselen.

 

Senere møter vi dem utenfor kirken etter at ungen deres er gravlagt.

 

Historien begynner med en beskrivelse av området, deretter begynner handlingen og forklares kronologisk, fra første gang Fredrik møter Agnes, og fram til gravleggingen av deres dødfødte unge.

 

Skuespillet er delt i 4 akter, med beskrivelse av miljøet i begynnelsen av hver akt. Høydepunktet i dramaet er da legen kommer inn for å fortelle om de må sette i gang fødselen eller ikke, på en måte for å dømme om fosteret skal leve eller dø.

 

Slutten er veldig åpen, den ender med at Fredrik sier til Arvid at han og Agnes må gå, så er det slutt. En litt brå og åpen slutt, hvor man ikke vet hva som vil skje med dem senere.

 

Det er mange gjentagelser i dette skuespillet. De involverte kan si en ting og vil gjenta det samme mange ganger, og selv når man tror historien vil gå videre så gjentar de en ting de sa for mange sider siden.

 

Det er ingen synlig ”forteller” i dette dramaet, da dramaer er lagd for å sees på teatre, hvor fortellere blir overflødige siden det er skuespillernes handlinger og replikker som avslører deres tanker og følelser.

 

Fredrik er en voksen mann, som i begynnelsen antagelig sliter med alkoholproblemer, siden han bærer rundt på en pose med flasker. Men da han møter Agnes øyner han et slags håp om å forbedre seg, dette merker man siden han setter fra seg den fulle ølflaska og posen igjen i busskuret, mens han selv går bort med Agnes. Han er kjederøyker, og antagelig ganske blyg, siden med en gang Agnes sin mor kommer på besøk mister han nesten taleevnen, og svarer kun med korte ”ja” og ”nei”.

 

Agnes er en nervøs, usikker kvinne i 30-årene, som sterkt savner noen som kan gi henne kjærlighet. Hun har antagelig vært alene i flere år, og har savnet så mye kjærlighet og nærhet at hun til og med har begynt å ”glemme” lighteren for å kunne stoppe og spørre folk om de har fyr. Hun har tidligere hatt et forhold til Arvid, men da hun møter Fredrik ser hun en som er like nedfor som henne, og hun dras dermed mot ham. Sammen med Fredrik opplever hun lykke og hennes karakter blir sterkere.

 

Arvid er en mann, sykelig opptatt av å samle flasker, dette kan bety at han også sliter økonomisk. Han bryr seg antagelig ikke særlig om å ha Agnes som kjæreste, men vil allikevel utnytte henne om han kan. Dette vises siden han benekter kjennskap til henne, allikevel har han hatt et forhold til henne. Samtidig er hun redd ham, noe som kan tyde på at han behandlet henne ille.

 

Evelyn er Agnes sin mor. Hun virker som en kvinne som ikke har vært særlig flink til å vise sin kjærlighet til Agnes. I tillegg liker hun å late som om hun tilhører overklassen. Dette får man inntrykk av, siden med en gang Agnes har flyttet sammen med Fredrik, kommer hun og overøser dem med gaver, selv om hun ikke har mange penger selv.

 

Legen og sykesøsteren er bare små personer i dette stykket, men spiller allikevel en alvorlig rolle. Sykesøsteren kan symbolisere tankene, på at ungen vil leve, siden hun stadig prøver å si at ungen vil overleve samtidig som hun også kommer tilbake til risikoene. Legen blir på en måte som et symbol på skjebnen, det håpløse, eller virkeligheten, da han kommer inn og knuser deres håp om at ungen vil overleve, da det er han som avslører resultatet av prøvene.

 

Miljøet som skildres er en småby, med antagelig få innbyggere, da man ikke får vite om flere enn de seks personene. Miljøet brukes ikke i noe særlig grad til å styrke, eller svekke stemningen i historien, og har ikke noe å si for forklaringen av temaet.

 

Det er ikke brukt noe særlig virkemidler. Dramaet er preget av replikker uten særlig humor, sammenlikninger, bilder eller metaforer. Replikkene er oftest korte, enkelte ganger bare tre-fire ord.

 

Temaet kan være at selv om ting ser mørkt ut, vil det nok gå bra til sist. Agnes og Fredrik levde et ulykkelig liv, til de traff hverandre, og selv om ungens død er sorgfull, får det dem til å verdsette hverandre enda mer, og får dem til å tenke på de gode stundene. Sorgen etterfølges av lykke.

 

Mor og barn:

I mor og barn møter vi en mor og hennes sønn. Han har kommet til Oslo, og mens han er der bestemmer han seg for å besøke moren sin. Han har studert i Irland i et par år. Han har riktignok vært på besøk hos sin far, som har skaffet seg en ny kjæreste og bor på Vestlandet, før han dro til Oslo, uten at moren bryr seg noe videre om det. Hun er mer opptatt av å få vite hvordan sønnen har greid seg til eksamen, og hva slags karakterer han har fått. Han svarer bare kort på hennes spørsmål, og det virker som han ønsker å gå, men hun greier å overtale ham til å bli hver gang. Hun snakker om at hun er for likestilling, men at hun likevel ikke liker kvinner noe særlig. De kommer i snakk om bestemorens død, og hun snakker om hvordan hennes mor var kristen, mens hun derfor på trass nesten gjorde alt det kristendommen ikke sto for.

Hun begynner deretter å snakke om hvordan hun syntes sin sønn var så flink til å synge, og ønsker at han skal synge og danse med henne, men han vil ikke og går. Hun prøver å stoppe ham, og rekker å spørre ham før han går:

”Fortel meg kva du skulle i Oslo”

”Eg skulle besøke deg”, svarer han

 

Historien begynner ”In-medias-res”, rett i handlingen, hvor vi møter moren som snakker med sønnen, og den blir deretter kronologisk forklart.

 

Høydepunktet vil jeg mene er ved slutten av historien, da han går mot døren og vi får vite hvorfor han har dratt til Oslo.

 

Dramaet/skuespillet er formet som en lang samtale mellom en mor og hennes sønn. Som i det forrige stykket er dette preget av gjentagelser, og karakterene gjentar seg mange ganger, og tar opp igjen temaer en lang stund etter at de først sa det.

 

Slutten er ”lukket”, det ender med at sønnen sier at han kom for å besøke moren, noe som ”avrunder” handlingen.

 

Det er ingen ”forteller”, da skuespill egentlig er ment for å sees, ikke leses, og derfor vil karakterenes handlinger og replikker avsløre deres personlighet og tanker. Det er en forklaring over hvordan scenen ser ut, så slik sett er det i begynnelsen en refererende forteller, men samtidig kan man si at alle de ulike personene i stykket er fortellerne. En slags han/hun-fortellermåte, men uten at vi får vite tankene deres.

 

Moren er en snakkesalig kvinne, som strever etter å virke klok. Hun snakker og diskuterer om alt mulig. Kanskje er hun nervøs på grunn av sønnens besøk og at det er derfor hun prater i ett kjør. Sønnen har studert i utlandet og hun strever etter å virke klok, for at han skal få respekt for henne. Hun gjør også alt hun kan for å bygge opp et godt forhold til sønnen, som hun er veldig stolt av.

 

Guten er en person av få ord. Han er antagelig ganske smart, da han har fått seg en studieplass på en skole i Irland. Samtidig kan det være han valgte denne skolen for å komme seg lengst unna sine to skilte foreldre. Kanskje har skilsmissen deres preget ham mer enn foreldrene tror. Hans forhold til sin mor er en smule anspent, det virker ikke helt som han liker henne, noe som kan forklare hvorfor han så sjelden besøker henne.

 

Miljøet er en leilighet eller et hus i Oslo, hvor Moren i fortellingen bor. Den har ikke noe særlig å bety for stemningen i historien, men den trange stua kan samtidig være med på å øke den trykkende stemningen mellom mor og sønn.

 

Det er lite virkemidler i denne historien. Det eneste er noe besjeling:

”Frå fjord og fjell

og inn til maktas sentrum”

 

Hun betegner Oslo by som maktens sentrum, men makt er noe mennesker, ikke en by, får. Og som sagt er det mye gjentagelse. Jon Fosse som skrev denne er minimallist og lar derfor karakterene gjenta seg selv veldig ofte. Blant annet så spør moren sønnen mange ganger om hvordan det gikk på eksamen, enda han svarer flere ganger, om en med korte ord.

 

Temaet i boken kan være hvordan ungen, som har skilte foreldre, har det. Sønnens forhold til moren er ikke særlig sterkt etter at hun skilte seg fra faren. Samtidig kan temaet være ensomhet. Moren bor alene og så fort sønnen dukker opp begynner hun å prate i vei, og stille ham spørsmål.

 

Sonen:

Vi møter Faren og Moren som bor i en liten bygd, hvor det bor svært få andre. Faren synes det er mørkt i bygda. Bortsett fra dem selv er det bare i huset hos Naboen det lyser. Han er i byen, og hver gang han er der kommer han igjen full. Faren og Moren snakker om hvordan det bare er dem selv, og gamle folk som blir boende igjen i bygda, mens alle ungdommene flytter. De kommer dermed i snakk om deres egen sønn og lurer på hvor han befinner seg. De ønsker å vite hvor han er, likevel ønsker de ikke at han skal komme hjem.

 

Men da naboen kommer hjem, ser de at det går to personer av bussen. Sønnen deres har kommet hjem, fra hvor vet de ikke. Naboen har sagt at sønnen deres har vært i fengsel.

 

Da sønnen hører at Naboen har spredt rykter om ham, begynner han å krangle med Naboen og dytter til ham. Naboen faller bakover og hans allerede dårlige helse fører til at han dør. Faren orker ikke å slukke lysene i Naboens hus. Sønnen forklarer senere at han ikke har vært i fengsel, han har dratt rundt og spilt musikk til fester. Han drar, og Faren og Moren sitter igjen alene i huset, og bygda synes å bli enda mørkere enn før.

 

Dette skuespillet begynner ikke ”In-medias-res”, vi får vite om hva foreldrene mener om sønnen, og hva slags rykter Naboen har sagt om ham, før han kommer, vi lærer personene å kjenne og hvordan miljøet de lever i er, istedenfor å bli kastet rett inn i handlinga.

 

Skuespillet er delt i to akter, det første går til Sonens konfrontasjon med Naboen, deres krangel og Naboens død, andre akt er om Sonens forklaring av hvor han har vært og hans avskjed. Det er et lite frampek i dette skuespillet, Faren sier nemlig om Naboen at:

”Han kan ikkje leve lenge

så tungt han pustar”

 

Høydepunktet i dette skuespillet er da Sonen krangler med Naboen og dytter til ham, som fører til Naboens dødsfall.

 

Avslutningen er på en måte avrundende, siden Faren avslutter med det med å si:

”Nei dette mørket

Mørkt og svart

Aldri skikkelig lyst”

 

Lyset snakket han om i begynnelsen også, slik at det hele får en sirkelkomposisjon. Samtidig er slutten åpen, da vi ikke får vite hvordan Sonen greier seg videre etter at han har dratt igjen med bussen. Vi må lage vår egen teori.

 

Det er heller ingen forteller i dette skuespillet, da det som sagt er overflødig med en forteller i et skuespill, som bør sees og ikke leses.

 

Faren og Moren er et godt voksent ektepar. De har antagelig bodd i bygda i lang tid, siden de kjenner folkene som tidligere har bodd der, og ser sørgmodig på at den begynner å bli øde. Kanskje har de mange gode minner derfra. De har oppdratt Sonen så godt de kan, men noe har allikevel ført til en distanse mellom dem, og nå ønsker de knapt å møte ham, da de har hørt om at han har vært i fengsel, og de vet at han er en stordrikker. Faren prøver fremdeles å oppdra Sonen, mens Moren lar Sonen være mer i fred, noe som kan være grunnen til at han avslører hvor han har vært til henne, fordi hun behandler ham mer voksen.

 

Sonen er en ungdomsopprører, som, ifølge hans foreldre, har sløst bort livet sitt. Han er glad i fest og drikking, noe som antagelig har ført til hans jobb, som musikker på fester. Han har ett dårlig temperament, og liker ikke at folk sier ting om ham. Han ønsker antagelig å bli behandlet som voksen, for når Moren behandler ham mer som en voksen, blir han roligere og er villig til å si mer om hvor han har vært.

 

Naboen er enkemann, og tidligere stordrikker. Dette har ført til hans dårlige helse. Han er stor og fet. Han liker å skryte om seg selv, og liker også å både spre og høre på rykter. Han er en av de få som fortsatt bor i bygda.

 

Miljøet er antagelig en bygd, og i den bor det veldig få personer. Vi får kun vite om tre:

Faren og Moren, som bor sammen, og Naboen. Miljøet mener jeg har mye å si for temaet i skuespillet. Dette vil jeg forklare senere da jeg tar for meg temaet.

 

I dette skuespillet er det brukt få virkemidler, i stedet fokuseres det på et emne og han går sterkt inn på dette. Det er imidlertid brukt symbolikk. Mørket i bygda blir brukt som et symbol på ensomhet og død. Når noen i bygden dør, blir bygda mørkere, som et slags symbol på at bygda selv er i ferd med å dø.

 

I tillegg gjentar karakterene noe de har sagt veldig ofte, slik at man skal få med seg temaet, skjønne hva forfatteren vil si oss.

 

Temaet i dette skuespillet kan være sentraliseringen, og dens følger. Kun de som har bodd i bygda i en lang stund velger å bli boende, mens de unge vil oppleve verden og flytter så fort de kan vekk fra bygda. Samtidig kan temaet være om rykter, og hvordan de kan ødelegge for en person. Faren og Moren trodde nesten fullt på hva Naboen hadde sagt om at Sonen var i fengsel, i stedet for at de forhørte seg med Sonen. Og da Sonen får vite hva Naboen har sagt om ham, blir han rasende og angriper Naboen.

 

Jeg syntes alle de tre skuespillene var ganske greie, men samtidig ble jeg litt irritert over at karakterene aldri helt kom videre i handlingen, men gjentok seg selv om og om igjen. Allikevel ga denne gjentakelsen en form for rytme i skrivemåten, slik at de var raske å lese. For akkurat idet man tror at handlingen skal gå videre, sier en eller annen noe han/hun sa en stund tilbake, og vi blir dermed ”dyttet” litt tilbake i handlingen.