Beatles analyse av Jacob S Kvanvig.

Romanen Beatles er skrevet av Lars Saabye Christensen og ble utgitt i 1984 av Cappelen Dam forlag.  Boken er i sjangeren oppvekstroman. I romanen følger vi oppveksten til en guttegjeng på fire som bor i Oslo på 1960-tallet. Temaet i boken er i hovedsak vennskap og overgangen fra ungdom til å bli voksen. 

Historien starter i familien Karlsens sommerhytte på Nesodden. Hovedpersonen Kim sitter som voksen inne i hytta og mimrer tilbake på livet sitt som ung. Herfra blir historien kronologisk fortalt, utenom et par korte blikk tilbake i Kims liv som barn.

Boken består av historier som Kim og hans tre beste venner opplever. Utover i boken blir historiene mer alvorlige. Dette er historier som viser til alvoret med å bli voksen. Et eksempel er når deres felles venn, Fred Hansen drukner, politisk oppvåkning av Vietnam krigen eller når en av guttene i gruppa blir avhengig av narkotika

Spenningskurven er på sitt høyeste mot slutten av boken, men det er også store høydepunkt igjennom hele boken. For eksempel når Kim Karlsen bestemmer seg å balansere på et tak imens han er full, midt i boken. Boken er fortalt i fortid fra Kim Karlsens jeg-perspektiv. Skildringene brukt i boken er veldig levende. « Lukten slo mot meg som en mjuk vegg, fukt, jord, tre, jeg løp gjennom den, hoppa opp og fanga et eple. Og satt tennene i det, da var Nina der, da kjente jeg pusten hennes gjennom det saftige, rennende kjøttet.»(s.104) De språklige bildene gir rom for leseren å fylle inn hva som skjer med egne bilder, men det blir aldri vanskelig å forstå hvordan det er eller hva som skjer. 

Ettersom det er Kim Karlsen som forteller, er det hans ord og sammenligninger som blir brukt i fortellingen.  Dette fører til at språket i boken er veldig enkelt, men det er uansett svært utdypende og rikt, ettersom vi får høre historien han forteller med hans egne ord. Vi bygger altså et bånd med Kim og lærer hvordan er gjennom språket og sammenligninger. 

Guttegjengen til Kim har en ting til felles, alle elsker gruppen The Beatles lidenskapelig. De lar håret gro ut akkurat som medlemmene i The Beatles, og hver gang det kommer en ny plate hører de dem for første gang sammen. De går til og med så langt til at de kaller hverandre etter medlemmene i bandet. The Beatles er forbildet for alle guttene og det som holder dem sammen.

Hovedpersonen Kim Karlsen, også kjent som Paul McCartney, er glad i å feste og han setter ofte ikke grenser for seg selv, det fører til at han iblant drikker seg full og finner på ablegøyer som å balansere på hustak eller danse med skjeletter. Han sliter også med å bestemme seg og ta et valg over noe, for eksempel med jenter. Det er typisk for ungdom å ikke ville ta ansvar eller store valg, noe som en voksen må ta. Kim vil altså ikke bli voksen.  

Hver eneste karakter i Beatles er dynamiske, noen karakterer er mer dynamiske enn andre. Et eksempel på en karakter endring er når Kims venn Sebastian, begynner med narkotika og flytter til Paris, eller når Kims foreldre blir utilregnelige. Alle endrer seg. 

Dette betyr nødvendigvis ikke at boken bruker direkte personskildringer. Personskildringene er indirekte, men endringer og følelser til karakterene går ikke ubemerket forbi. «Han stirra på oss, skjønte liksom ingenting, mens tårene strifossa nedover kinnene mot det røde krateret.» (s.61) Med å beskrive det, blir vi satt mer inn i situasjonene. Selv om Kim ikke sier det direkte, får vi stor innsikt i hvordan folk føler og har det med hjelp av hans beskrivelser.  

Boken strekker seg fra 1965 til 1972 og mesteparten av handlingen finner sted i Oslo. Kims familie bor på Frogner i Skillebekk området. Kims far er bankmann og moren hans er husmor. Etter hvert endrer miljøet seg for Kim. Hans trygghet til foreldrene forsvinner, når faren, og etter hvert moren, mister tilregneligheten. Dette får Kim til å tilbringe mindre tid hjemme.

Hver enste morsomme, triste og overaskende historie, leder opp til en stor hendelse i Kim Karlsens liv. Det eneste Kim har som alltid er der, igjennom hele boken, er hans kjærlighet for bandet The Beatles og at vennegjengen er der for han. Mot slutten av boken har Kim solgt sine The Beatles plater, og akkurat som bandet The Beatles har vennegjengen blitt splittet. Han har nå ingenting og havner på sykehuset etter et mentalt sammenbrudd. Han er lenge på sykehuset, men en dag gjenforenes vennegjengen og redder han fra sykehuset. Med ett blir språket levende. Kim har noe. Noen. Det bringer oss tilbake til hva boken prøver å fortelle. Det at ingenting er sikkert og alt endrer seg gjennom oppveksten, men så lenge du har noen som er der for deg så kommer du til å greie deg. Og i dette tilfellet er det en vennegjeng på fire.

Kilde: Lars Saabye Christensen Beatles Cappelend Damm forlag.