Diktet ”Bergmannen” av Henrik Ibsen, tolker jeg handler om en ensom gruvearbeider som leter etter rikdom og veien til lykke. Han jobber og jobber men får ingen ting ut av det. Han glemmer alt det positive i hverdagen og synes alt er håpløst. Han begynner etter hvert å tenke på om han har gjort feil valg, og om han burde endre kurs for å komme seg på den veien han egentlig ønsker å gå. Men gruvearbeideren finner fort ut at det er altfor sent, og bestemmer seg for å ende sine dager nede i gruven, og eventuelt starte et nytt liv etter det.

Temaet har noe med å finne den riktige veien å gå her i livet.

Diktet består av ti strofer hvor hver strofe inneholder fire verselinjer. Diktet har en litt tung og enstonig rytme. Det har enderim hvor siste ord i første og andre verselinje rimer på hverandre, og siste ord i tredje og fjerde. Det har også bokstavrim. Alt bygger opp under den dystre og ganske ensformige stemningen i diktet.

Diktet har en trokeisk rytme (lett-tung-lett-tung...…), dette er ett virkemiddel Ibsen bruker. ”Hammerslag” har en sentral plass i diktet, og rytmen i diktet er som hammerslag.

Gjentakelse er også ett virkemiddel. Ordet ”dype” går stadig igjen, og de to verselinjene ”Bryt meg veien tunge hammer, til det dulgtes hjertekammer” hører vi to ganger, en gang tidlig i diktet, og en gang mot slutten.

Motsetninger blir også brukt. Noen eksempler på dette er himmelens stjernerad og midnattsmørke sjakt, det lyse og det mørke, det høye og det dype, klarhet og uklarhet.

Bilder og symboler er brukt gjennom hele diktet. Hammerslag symboliserer arbeid mens bergvegg symboliserer ett hinder man må komme seg gjennom eller forbi. ”Bergvegg, brist med drønn og brag, for mitt tunge hammerslag” tolker jeg som at tungt, eller hardt arbeid må til for å komme seg gjennom hindrene som dukker opp i løpet av livet.

”Dypt i fjellets øde natt” er arbeidsplassen hvor han jobber og sliter i all evighet. Han vil bryte veien, eller endre kurs for å oppnå det han egentlig ønsker, som er et bilde på hans ”hjertekammer”.

”Den midnattsmørke sjakt” er hans hverdag. Han glemmer altså alt det som er fint i hverdagen, og klarer ikke å se det positive i livet.

Åndene som nevnes i diktet symboliserer sjefer eller noe som blir sett opp til. Gruvearbeideren ventet seg svar på hva som var rett og galt når han begynte i jobben sin som ung og uerfaren. Men noe svar fikk han aldri. ”Enn er ingen stråle runnen, som kan lyse opp fra grunnen”, forteller at det ikke er kommet noe positivt ut av alt det arbeidet han har gjort hittil.

Han lurer på om han har gjort et feil valg, men det klarer han ikke å se. Han er blindet på grådighet og ønske og jaget etter rikdom som han tror vil føre til lykke. Han føler at det er for sent å endre kurs og velger å gå tilbake ned i dypet, som er hans arbeidsplass/tilværelse og hvor han skal fortsette å arbeide til han ender sine dager og når sitt ”dulgtes hjertekammer”.  

”Hammerslag på hammerslag, inntil livets siste dag” han arbeider og arbeider til livets ende. ”Ingen morgenstråle skinner”, han ser ingen ny dag med nye muligheter, altså ikke noe positivt syn på resten av livet.

Motivet i diktet er en gruvearbeiders tunge hverdag, og det sterke ønske om rikdom og lykke. Mens temaet er alle arbeidere som har satt seg så høye mål, at de krever så altfor mye av seg selv, så hva er den riktige veien å gå for å løse livets endeløse gåte?

Budskapet diktet kommer med er: Stopp opp og tenk! Er du på riktig vei, eller burde du endre kurs før det er for seint? Se det positive i det du har og har hatt, og ikke slit deg ut på noe som er uoppnåelig.