Boken ”Berlinerpoplene” er skrevet av forfatteren Anne B. Ragde. Den ble først utgitt i 2004. Det er den første av 3 bøker om familien Neshov. Anne B. Ragde vant Riksmålsprisen for denne boken.

Det er vanskelig å sette denne boken under en bestemt sjanger, men det er en humoristisk familiekrønike med dystre undertoner. Tittelen på boken er hentet fra en rekke trær som tyskerne plantet i Trondheim under andre verdenskrig. Dette er trær med dype røtter, og her kan man dra sammenligninger med sterke familierøtter som vi opplever i boken.

Handlingen foregår på gården Neshov på Byneset i Trondheim. Den er i all hovedsak skrevet i nåtid, men kikker tilbake på hendelser i fortiden til noen av personene i boka.

Hovedpersonene i boka er brødrene Tor, Margido og Erlend Neshov. Tor er odelsgutten som driver gården og bor der sammen med sine gamle foreldre. Margido er en ensom begravelsesagent i Trondheim. Lillebror Erlend er homofil og bor i København sammen med partneren Krumme. Der jobber han som vindusdekoratør. Her er det flere hovedpersoner og dermed også flere handlingslinjer som vi følger til de slås sammen til en actionlinje.

I beskrivelsene av disse tre brødrene er det tydelig at forfatteren har drevet grundig reseach. Hun beskriver alle hovedpersonene og miljøet rundt dem veldig detaljert, og på grunn av dette får man knapt lest seg mett om deres liv. Personene i boken er litt kulturtypisk framstilt og er lett å kjenne igjen.

Gjennom Tors datter Torunn år vi et nytt perspektiv på hovedpersonene. Torunn er et resultat av Tors første og eneste kjærlighet som han hadde i militæret. Dette forholdet ble imidlertid forkastet av Tors mor Anna Neshov. Anna framstår som en usympatisk men sterk kvinne som har styrt eller forsøkt å styre livene til alle i sin familie.

Livene til alle personene i boken er i ferd med å endres når Anna Neshov får slag og blir liggende for døden på sykehus. De tre brødrene må samles igjen etter at de av forskjellige grunner ikke har snakket sammen på flere år. I tillegg ringer Tor til Torunn, som han kun har hatt sporadisk kontakt med, og ber henne komme.

Når moren dør får Tor et sammenbrudd, og Torunn og Erlend blir med han og faren hjem til den falleferdige og skitne hjemgården for å feire jul der. Margido og Krumme kommer også, og for første gang på mange år er familien samlet igjen.

Under julemiddagen bryter faren sammen og forteller den dystre familiehemmeligheten om at han er homofil og egentlig er storebroren til Tor, Margido og Erlend. At bestefar Tallak egentlig er deres far, og at Anna hadde et forhold til ham og fødte hans barn.

At handlingen i boka er lagt til juletiden kan en vel tolke dit hen at mang et familiært bånd er knytt eller revet av i disse tider. Eller kanskje det er et salgsknep? En super julegave…

Hovedtema i boken er hva som skjer med mennesker som ikke er vant til å vise følelser når de plutselig konfronteres med spørsmål som krever forståelse og medmenneskelighet. Herunder har vi menneskers ulike syn på livet, og den kollisjonen det fører med seg. Homoseksualitet og selvmord er hyppige temaer i flere forskjellige episoder i boka. Andre tema er familiære forhold og smågårdsdrift i dagens samfunn. Her finner vi også kulturkontraster mellom by og land. Dette er lystig skildret som innsnevret ”bonderomantikk” og storbyens urbanisme som blomstrer i møte med hverandre. Samtidlig liggerer tragedien og murrer i bakgrunnen.

Boka slutter med å fortelle om det sterke kjærlighetsbåndet mellom Anna og Tallak. Den slutter ganske uventet, og her forventes kanskje en oppfølger. Den kommer og heter ”Eremittkrepsene”.

Dette er en lettlest bok med et veldig dagligdags språk. Den er kanskje uten den helt store dramatikken og spenningen, men skildringene av personene og miljøet gjør likevel denne boken verdt å lese. Anne B. Ragdes evne til å male ut mennesker og deres liv gjør at bøkene slukes med hud og hår. Man føler nesten at man kjenner menneskene i boka. Det er ikke så lett å slutte å lese når man først har begynt!