”Bundet til et tre i skogen” er en novelle fra samlingen Døtre som ble utgitt i 1980 av Karin Sveen. Den handler om en gutt og ei jente som er ute i skogen for å plukke en spesiell blomst til mødrene sine, mogopen, men som på hjemveien nærmest bli angrepet av to eldre gutter. Temaet i denne teksten er mobbing.

 

Satsen i novellen er fortellende, og presenterer hvor de er og hva de skal gjøre. Hele novella er også kronologisk fortalt, uten noen som helst form for brudd som frempek eller tilbakeblikk. Historien går over kort tid, kanskje en time, men vi leser den på et par minutter. Spenningen er bygget opp helt fra starten, fordi vi får vite at de synes skogen er skummel;
 ”de gikk stivt og rolig og så rett fram. Hvis de begynte å løpe, kunne noen ta dem.”
Dette gjør at vi får vite at skogen er en liten trussel, og at noe skummelt kan skje der.

 

Overskriften på novella forteller oss også litt om hva som skjer, men det gjør den ikke mindre spennende, nemlig fordi vi ikke får vite slutten før vi har lest hele novella.

 

Høydepunktet er da de to eldre guttene begynner å jage og får tak i de to yngre barna.

 

Novella er skrevet veldig skildrende, og den er skrevet i 3. person med innsyn i jentas tanker. Dette gjør at vi ikke får vite hva gutten føler, men bare jenta og hvordan hun opplever det. Det er gutten som blir utsatt for den groveste fysiske volden, og siden vi ser det fra hennes synsvinkel så får vi en beskrivelse av hvordan han ser ut. Dette gir igjen inntrykk av hvordan han har det inni seg, og hvor vondt han har det. ”Han leet ikke på seg, men tårene begynte å trille og munnen vred seg og han gren uten en lyd”. Dersom vi skulle sett det gjennom han, ville nok ikke beskrivelsene vært så sterke. Novella har en åpen slutt. ”Og hun hektet ham opp på ryggen sin og han hang med hodet mot ørene hennes og tutet som et dyr”, slik slutter den. Det sier ingenting om hvordan det går med de to barna, vi må tenke oss til det.

Hovedpersonene er jenta og gutten. Allikevel får vi inntrykk av at jenta er den viktigste, ettersom vi har innsyn i hennes tanker og ikke guttens. Det er vanskelig å si noe om dem, fordi de ikke blir beskrevet noe særlig. Den eneste beskrivelsen vi får av jenta, er at hun har på seg lusekofte, foldeskjørt og spenner i håret. Det enste vi får vite om gutten er at han har blå kjeledress og votter. Resten av beskrivelsene får vi gjennom indirekte personskildring, spesielt gjennom hva jenta tenker og gjør. Forholdet mellom de to er at de er gode venner, eller kanskje litt småkjærester. Vi får også et inntrykk av at de er unge personer, ettersom jenta ”hadde slutta med lue”. Eldre personer ville heller ikke gått inn i skogen for å plukke blomster til mødrene sine. Personene er statiske, for novellen går over kort tid. Men på langsiktig vis, så er de kanskje dynamiske fordi hendelsen som oppleves traumatisk gjorde noe med dem i etterkant. I novella er gutten og jenta i skogen, og vi får ikke vite noe særlig mer enn det om miljøet. Naturen blir skildret grundig, både med lukt, lys og innhold.

 

Forfatteren skriver med variert språk, og bruker både lange og korte setninger. Teksten er skrevet på bokmål, og inneholder mange skildringer og adjektiv. ”Der skrek ei kråke. Så gynget det i ei gren. Kornsnøen raslet rundt støvlene deres”. Det blir også brukt veldig mange språklige bilder, som ”de hvite øynene lyste som lommelykter”, ”han var rød som blod og øynene hvite som snø” og ”han tutet som et dyr”. Dette er med på å forsterke teksten for leseren, og gir gode inntrykk på hva som skjer. At øynene hans lyste som lommelykter, kan for eksempel bety at de lyste av redsel. Gjentakelser som blir brukt er trusselen om å ikke sladre fra de to guttene, og ordet ”Gud” som jenta tenker tre ganger da en av guttene fanger henne. Gjentakelsene til jenta viser hvor redd hun er. En annen ting er at på starten av novellen forteller jenta at hun og gutten hadde en hemmelighet sammen, og det var ganske spennende. På slutten av novellen blir de truet med å ikke fortelle hva som skjedde til noen, ellers skal guttene drepe dem. Dette betyr at de får en ny hemmelighet, bare de to.

 

Rett før de blir angrepet, er det også to kråker som ”sloss”. Dette kan være et lite forvarsel av hva som kommer til å skje. På veien inn i skogen, ble det også nevnt en Bekkegubbe som holdt kona si innestengt. Å holde noen innestengt er også vold, bare psykisk. Dette viser historiens tema enda tydeligere.

Jeg synes novella sitt tema er mobbing, og den sentrale meningen i teksten er hvor slemme barn og unge kan være med hverandre uten å vite konsekvensene av det. Slik som jeg forstod det, hadde de gutten og jenta ingen grunn til å bli behandlet slik som de ble. Det var bare et lite gjennomtenkt pek fra eldre gutter som ønsket å bølle, og det hele ble et mareritt fullt av vold og terror for de to uskyldige, yngre barna.