Når man leser eventyret, ”De tre bukkene Bruse” får en et inntrykk av at den største og da sannsynligvis eldste bukken er utrolig sterk, og har en psykisk god teknikk og taktikk når det gjelder kamp om tilværelsen. Har den egentlig det? Som Egil Eikseth så fint forteller tåler jo ikke troll sol og dagslys. Det ville ha sprukket av seg selv ved å forlate den fine plassen under brua. Hvilken som helst bukk ville da ha ”klart å drepe” trollet uten å i det hele tatt løfte et eneste horn.

Når vi snakker om beskrivelsen av trollet får jeg kontinuerlig en viss frase fra en sang repetert i hodet mitt. Trollet skal ha 25 cm store øyne og noe under 1,5 m lang nese. Brua dette trollet har søkt skyggen under må jo også ha litt størrelse. Mon tro hva som er årsaken til at: London bridge is falling down, falling down, falling down……

Da triller spørsmålene frem som gule erter er på vei ned bestemors trapp. Trollet er jo på vei hjem, og da selvfølgelig til fjellet!  Er det fjell i London?  Jeg har selv vært i London, og oppdaget ikke en gang noen antydning til fjell, annet enn småstein og større fortauskanter, noe det er lite av i Londons gater. Ja, vi kommer frem til at trollet altså er på vei ut av London da det ikke finnes fjell der. Trollet har altså vært i London og er på vei hjem etter en lang dag. Det er slettes ikke første gang jeg hører om et troll på ”shopping-tur” og muligens et lite teaterstykke. Men det ligger noe mer bak London… Bukkene! Hvorfor er de også på vei ut av London? Det er godt mulig at trollet og bukkene har utvekslet et par setninger som ikke var alt for vennlige på byen. Denne fortellingen er jo fra morgenen, etter en lang dag i Englands hjerte, så det er ikke rart trollet var noe aggresivt med litt alkohol i blodet.

Forfatteren av tolkningen får frem at den eldste bukken sannsynligvis har diktet opp historien om kampen selv, da det ikke var noen vitner der. Ikke akkurat noe geni denne bukken. Den kunne i det minste ha gjort det til en spennende fortelling. For eksempel kunne den eldste bukken Bruse kommet til brødrene sine med et morsk ansikt og fortalt historien slik: trollet lurte på hvem som trampet på hans bru. Jeg svarte lynkjapt med denne frekke setningen: ”Det er den eldste, den uovervinneligee, den eneste ene, den tøffeste bukken av Bruse familien”. Trollet lurte på hva  jeg gjorde på broen. Jeg fortalte sannheten, at jeg var på vei til seters for å gjøre meg enda større og sterkere. Trollet advarte meg mot å gå videre, men jeg utfordret hans trussel. Jeg trasket jevnt og trutt over brua, og der sto trollet. Med øyne så store som tinntallerkener, nese som et riveskaft og biceps som mount Everest. Jeg tok alikevel motet til meg og  gav han et horn tvers i gjennom hans venstre kne, og trollet klarte så vidt å stå på sine egne bein. Det slo etter meg med knyttet neve. Jeg dukket unna både det ene og  det andre slaget, men på det fjerde skulle det skje. Trollet satt inn en høyre hook, og jeg ble kraftig ør i hodet. Nok er nok, tenkte jeg! Et troll skulle ikke hindre meg i å bli feit.  Jeg spurtet oppover armen hans, bort langs skulderen, hele veien rundt øret og så frem foran øynene hans. Jeg tok en saftig bit av det venstre øyet og spyttet det ned på bakken, samtidig som jeg sparket av nesa hans. Trollet falt om, og jeg gikk stolt på min vei mot sætra. Resten er historie.

Men neida, bukken skulle gjøre historien liten og kjedelig. Men skulle det være på denne måten burde noen ha hoppet frem og fortalt sannheten. Sannheten er som alle vet at den tredje bukken Bruse sa: Ta ikke meg, ta heller min storebror som kommer rett rundt hjørnet her. Og den dag i dag sitter trollet å venter på den fjerde bukken Bruse under London Bridge. 

Dette hadde i hvertfall gitt små barn en god moral. Er du ikke den sterkeste innenfor fysiske krav, kan du overvinne motstanderen med psykisk styrke. Men på en annen side hadde noen barn muligens lidd av søvnproblemer. De hadde kanskje sittet oppe hele natta og vært redde for trollet som fortsatt sitter under brua i London og venter på den fjerde bukken. Mulig at ”Ryan Air” ikke hadde tjent så mye på ”billig-turene” sin til London for bare 100 kroner.

Hva med systematikken som jo Egil kommer inn på i tolkningen sin. Er det virkelig sant at alle bukkene het Bruse, og bare Bruse? Hvordan ville dette fungert med oss mennesker? Tenk deg et opprop i klasse 10c ved Nittedal ungdomsskole.

Ragiskt? - Ja.

Ragiskt? - En rekker opp hånda.

Ragiskt? Ragiskt? Ragiskt?

Nei, dette hadde vært tragisk og uforståelig. Skulle alle hatt samme navn burde de i alle fall kommet på noe bedre enn Ragiskt, som ikke er et navn nå for tiden heller…

Happy end!

For ikke å vri denne tolkningen mer på hodet, skal sant sies. Bukkene var ikke på vei til seteren for å gjøre seg fete av egen interesse. Tvert imot, denne turen var en tur som bonden hadde fortalt dem om.  Riktig som Egil sier, at det var bonden som dro nytteverdien ut av turen, fordi bukkene ble feite, og han tjente mer penger på dem etter en liten slakterivisitt noen få dager seinere. Altså var det faktisk en happy end, som sier at en skal dra mest mulig nytte av dumme dyr, ikke bli ynkelige og knyte et for nært bånd til dem. Det blir jo ikke mange pengene ut av det.  Den kenyanske studenten er et godt eksempel på de som er for glade i dyr, han forstår ikke at bonden tjener mer på en feit bukk, enn en stakkarslig skjerven, men snill en!