Novellen, Den grøne kommoden, er skrevet av Selma Lønning Aarø. Den er hentet fra antologien Signaler, som ble utgitt i 1995. Temaet er kjærlighet og hvordan menn og kvinner reagerer ulikt på samlivsbrudd.

"Den grøne kommoden" handler om en konflikt mellom henne og ham. Han er hovedperson og det er gjennom hans tanker og synsvinkel vi følger denne konflikten. Novellen starter med at hun nettopp har proklamert at det er slutt mellom dem. Hun har ikke lenger kjærlige følelser for ham. Hun ser ham kun som en god venn. Hans største bekymring er om han får den grønne kommoden. Kommoden som er plassert i deres felles hjem. Han tenker litt over hvordan han skal angripe situasjonen og sier til slutt han vil ha kommoden. Hun begynner å gråte og sier at han bare kan ta den. Novellen slutter med at han innser sin seier og hun innser at slaget er tapt.

Denne novellen starter in medias res, det vil si rett på, i nåtid. De tre første setningene blir fortalt med jeg – forteller. Dette er guttens synsvinkel, fortalt av gutten selv. Disse tre setningene oppsummerer også kort den overfladiske handlingen i novellen, det konflikten dreier seg om. "Kven snakkar om kjærleik? Ikkje eg. Eg snakkar om valet mellom ei jente og en grøn kommode.". Den resterende handlingen foregår i tredje – forteller, men fremdeles fra guttens synsvinkel.  Vi får se hvordan han tenker hovedsaklig gjennom stillestående beskrivelser og tankereferat, kun tre replikker bryter med mønsteret.

Spenningskurven stiger gradvis til høydepunktet i setningen "Så seier han det høgt", med det etterfølgende vendepunktet hvor han sier at han vil ha kommoden. Dette er den første replikken i novellen og sammenfaller med vendepunktet. Spenningen har bygget seg opp og klimaks er blitt nådd, ved bruk av en replikk. Før vendepunktet var det hun som satt med makten, hun som demonstrativt satt på kommoden. Kommoden som han ville ha. Nå er det han som har makten. Situasjonen har snudd.

Forfatteren bruker nynorsk som skriftspråk. Novellen består av en blanding av korte og lange setninger. Replikkene er ikke på dialekt, men på samme skriftspråk som resten av novellen. Det er fem relativt små og et langt avsnitt. Stilen er moderne. Grunntonen er humoristisk, men alvorlig på samme tid. Det er kun tre replikker og språket er billedlig. Forfatteren benytter seg av metafor og besjeling som virkemiddel. "Hav av tårer" er et eksempel på en metafor, mens "dei skuffa stemmebånda" er et eksempel på besjeling. Disse virkemidlene blir brukt til å beskrive hennes følelser i novellen.

Miljøet de befinner seg i er deres felles leilighet. Men miljøet kommer i bakgrunnen, det som blir beskrevet er stemningen og spenningen mellom de to. Det psykososiale miljøet. Vi får vite i en bisetning at det befinner seg gardiner, sofa og bokhyller der, samt den grønne kommoden, som er konfliktens sentrum. Når miljøet kommer i bakgrunnen, slik som i denne novellen, ser vi at konflikten kommer tydeligere fram.

Det er kun to personer vi blir kjent med i denne novellen. Hun og ham. Det er ingen konkret beskrivelse av dem. Vi får ikke vite hva de heter eller hvor gamle de er. Utseendet deres blir heller ikke beskrevet, verken av forteller eller gjennom gutten. Bortsett fra i en setning hvor vi får vite at hun har malt munnen sin rød for en annen, gjennom et helt år. Det er en indirekte personskildring i denne novellen, gjennom det som tenkes av ham og det som blir sagt av begge to, samt hva fortelleren lar oss få vite.  

Han er hovedpersonen i novellen og virker ved første øyekast som nokså følelseskald. Det virker absurd, at han i det hele tatt tenker tanken på, å velge mellom en kommode og ei jente. Men det er før man graver under overflaten. Han blir ikke beskrevet fysisk, men gjennom ham vi får vite om konflikten dem i mellom. Vi får vite hva han tenker og mener, men vi får i liten grad vite hva han føler. Vi får vite at han blir kvalm ved tanken på at hun snoker i tingene hans. Dette er den eneste fysiske reaksjon og følelse vi får vite at han åpenlyst har. Han kan tolke som en som verdsetter privatlivet, en som har vanskeligheter for å åpne seg. Men samtidig ligger det ting under overflaten som får oss til å skifte mening.  

Hun er den andre personen i novellen. Vi får vite at hun ikke har følelser for ham lenger. Hun slår opp, hun sier hun har vært utro og blir gjennom ham beskrevet som moderne. Man ser og at det er hun som har overtaket i og med at hun spenner trassig i kommoden hun har satt seg på og ser utfordrende på ham. Hun forventer en reaksjon på det hun har sagt. På det hun har gjort. Hun er stolt og når hun ikke får den bekreftelsen hun er ute etter, kommer følelsene hennes mer fram. Disse kommer fram ved bruk av virkemidler som metafor og besjeling. Disse følelsene kan tolkes som krokodilletårer, som om hun kun bruker disse som pressmiddel for å oppnå det hun ønsker. Men det kan og tolkes som anger. Måten hun sier og gjør ting på viser at hun opponerer. Hun opponerer for å få fram følelser hos ham, noe han ikke viser og hun skjønner at opposisjonen var nyttesløs. Som om hun egentlig var glad i ham og egentlig ville bli hos ham.

I tillegg til metafor og besjeling benytter forfatteren seg av symbolikk. Det største symbolet i denne novellen er den grønne kommoden, som også er overskriften på novellen.

Den grønne kommoden er et symbol på ham. Den er blitt grønn, før var den syrinlilla og ikke noe å ha. Samtidig malte han den selv. Fargen skifter fra en feminin til en maskulin farge. Denne endringen kan tolkes som at han før var en sårbar gutt, ikke nødvendigvis feminin, men med følelsene sine utenpå. Han ble forelsket. Når han maler den selv viser det at han har jobbet med seg selv, den er blitt grønn, han har blitt en ung mann. Tøffere og sterkere. Når den nå har blitt grønn stiller alt seg annerledes. Han har funnet seg selv, eller med andre ord, funnet masken sin. Men kommoden ble kjøpt i felles eie, så hun har ikke vært uten medvirkning i hans transformasjon. Som nok muligens også er et resultat av hennes handlinger. Dette sees tydelig i setningen, "I eit år har ho måla munnen raud for hans skuld". Ho har vært interessert i en annen og han har visst om det i et år. Men fargeendringen på kommoden er kun hans fasade. Det viktige ved kommoden er at den har tre skuffer. Disse skuffene symboliserer hans indre liv. Ham i egen person uten malingen over.

I den første skuffen, den øverste, har han underbuksene sine. Dette symboliserer det nære og intime. Når han da tenker det vil være grusomt om hun tømmer de på golvet, forteller dette oss at han frykter at hun skal tråkke på dette. Tråkke på ham. Det nære og intime han skjuler under fasaden. Den andre skuffen, den midterste, inneholder bildene fra interrailturen i 89 og papirarkene med hans skrift på. Dette viser at han hadde et liv før henne. Minner fra før de ble sammen. Et symbol på hvordan han var før. Skriften på papirarkene, som er hans, viser oss at hans minner og det han har opplevd, samt hans følelser og tanker, har hans stempel på seg. De er kun hans. Når tanken på at hun har snoket gjør ham kvalm, viser dette oss at det som er innenfor skuffene, det er privat. Den siste skuffen, den nederste, som for øvrig og kan tolkes som det innerste i ham, inneholder kjærlighetsbrevene, passet hans og ringen han har tenkt å gi henne. Dette er et godt eksempel på at selv om han på overflaten virker følelsesløs, så har han innerst inne følelser for henne. Ringen er det tydeligste symbolet. Han har tenkt å gi henne en ring, dette antyder at han har planlagt en fremtid med henne og investert i forholdet dem i mellom. Kjærlighetsbrevene er bevis på deres fordums kjærlighet. Han har tatt vare på dem som noe verdifullt, noe som betyr umåtelig mye for ham. Passet symboliserer reise og det at han var forberedt til å reise inn i fremtiden med henne. Noe som også tyder på en planlagt fremtid med henne.

Kommoden står derfor som en forklaring på ham. Det som ikke blir sagt eller fortalt om ham finner vi svar på gjennom det som blir fortalt om kommoden. Kommoden er like komplekst som et hvert menneske og viser at det er to sider ved ham. Den viser at alt ikke er svart og hvitt, selv om det kan virke sånn.

Den grønne kommoden er en novelle som er basert på hvordan et samlivsbrudd oppleves. Gjennom denne jenta og denne gutten klarer forfatteren å formidle hvor forskjellig menn og kvinner takler et samlivsbrudd, og hvordan måten vi takler det på påvirker vår atferd. Jeg syntes dette var et interessant tema som fenget meg. Novellen er godt skrevet og jeg synes forfatteren har formidlet dette budskapet på en god måte. Aarø bruker symbolikk som det mest tungveiende virkemiddelet i novellen og det fungerer godt. Ting blir ikke sagt rett ut, men man må lese mellom linjene. Dette får oss til å tenke.

Novellen omhandler kanskje ikke de store katastrofene og konfliktene i verden selv om et brudd for noen, nok kan virke som verdens undergang, er det viktig ikke å miste seg selv i det. Selv om et brudd er slutten på et forhold, behøver det ikke bety at det er slutten på deg, slik som du kjenner deg selv. Jeg tolker det som at forfatteren, gjennom kommoden som symbol, prøver å fortelle oss at man ikke må miste seg selv helt i den andre. At det innerste i deg selv, dine tanker og følelser, er det kun du som eier og ingen andre.