1. a) Anslag.

Vi befinner oss på ei slette med høyt gress. Inni mellom gresstråene får vi et glimt av noe som beveger seg. Vi hører ikke prat eller løpende føtter, bare en slags endeløs summing av ekko. Etter hvert får vi se mer av det som skjer i gresset. Det er en gjeng med bønder, væpnet med høygafler. Man får inntrykk av at noe er utrolig galt, især etter at en av mennene finner en flik av noe lysegult tøy.

Jeg synes anslaget var en bra scene. Uten å bruke ord og for mye bilder klarte filmskaperen og få frem et budskap at noe ikke var som det skulle.

b) Presentasjon.

Fra denne ”vakre” scenen på enga går det rett til et gamlehjem. Der bor den gamle mannen Paul, og vi møter i hans hverdagsliv på gamlehjemmet. Selv om han er gammel er han en sprek mann. I tillegg til at han ser etter de andre, går han hver dag lange turer i skogen. Selv om dette i og for seg ikke virker uvanlig får man etter hvert følelsen av at denne mannen bærer på en stor hemmelighet.

c) Første vendepunkt.

En av de gamle damene på gamlehjemmet skjønner etter hvert at Paul bærer på noe som er vanskelig for ham, og hun får han til å åpne seg for henne. Detter er det første vendepunktet i fortellingen, og det fører oss tilbake til 30-tallet.

d) Utdyping.

Vi befinner oss i USA rundt år 1930. I fengselet Cold Mountain, som ligger i Main, møter vi fengselsvakten Paul. Han er vokter på ei blokk som kalles E blokka. Her ”oppbevares” fangene som er blitt dømt til døden og det gjør at hele filmen får et preg av en spydig ironi. Men hva skal man gjøre? Man må jo forsøke å gjøre det beste ut av det.

e) Midtpunkt/ the point of no return.

Etter å ha oppdaget John Coffeys spesielle evner vokser det opp en ide inne i hodet til Paul: ”vil det være mulig å bruke hans krefter til å gjøre Hals kone Melinda frisk igjen? ”

Utrolig nok får han med seg alle de andre vokterne på blokk E (untatt Percy). Det er en stor risk å ta John ut av fengselet, og Paul er i tvil mange ganger. Skal de snu? Men da de står utenfor Hals og Melindas hus oppdager Hal dem nesten med det samme, og da er det for sent. Uten å høre på Hals protester tar de med John inn i huset.

f) Konfliktopptrapping og andre vendepunkt.

Etter å ha helbredet Melinda ”klarer” ikke John å hoste opp det onde, noe som bekymrer vokterne. Men det viser seg at han har holdt det igjen som en liten gave til Percy. Til alles lykke resulterer det i at de blir kvitt både Wild Bill og Percy.

g) Konfliktløsning.

At det er noen løsning på problemet i denne filmen vil jeg ikke si meg enig i. Men Paul får i alle fall ryddet opp i den personilge konflikten som raser rundt inni han. Det hele løser seg ved at han prater med John Coffey, som sier det bare er dumt å prøve å redde han.

h) Avtoning.

Etter en dramatisk henrettelse er vi tilbake hos gamle Paul. Og nå får vi forklaringen på hvorfor han fortsatt er i så god form og hvorfor han går de lange turene sine.

Hele hemmeligheten er at John gav Paul litt av sin kraft før han døde, derfor har Paul levd unormalt lenge. Mange ønsker seg et langt liv, men stakkars Paul som har det lengter bare etter å dø. Han må fortsette å leve mens alle vennene hans går bort, hans grønne mil er lang.

1. Personskildriner.

John Coffey: En ny svart fange ankommer fengselet. Han er diger som en bjørn, kroppen er usannsynlig stor og musklene buler. Ikke rart at han har voldtatt og drept to små jenter. Allikevel er det noe ved personligheten hans som gjør at du får sympati for han. I stedet for å virke som en brutal gorilla får du inntrykk av at han er en stor trist bamse. Han gråter mye og er redd for mørket, ofte sier han: ”Skulle ønske jeg kunne ta det tilbake, men jeg klarte det ikke.”

Hele personen John Coffey lager en nerve i filmen som av og til ikke er til å holde ut. Du vil gjerne tro at han er snill, men han sitter tross alt inne for å ha voldtatt og drept to små jenter.

Percy Wetmore: På blokk e i fengselet jobber det fem betjenter. En av disse er en blond, ufyselig ekling som aldri skulle jobbet på en plass som det. Mens de andre er rolig og sympatiske overfor fangene, er Percy bar opptatt av å vise makt. Han unner dem ingen gleder, og er ofte unødvendig brutal. Begeret renner over når han unnlater å sette på svampen på en av fangene.

Grunnen til at han kan gå rundt å briljere som han vil er at han har meget gode kontakter i familien som kan få de andre betjentene sparket. Men den som graver en grav for ndre falles selv oppi, og Percy er intet unntak…

Paul Edgekomb: Tett, kort mørkt hår, et stramt ansikt og en sterk kropp, det er Paul Edgekomb slik vi møter han som fengselsvakt på E-blokka. Det jeg liker så godt med han og de andre som jobber der, untatt Percy, er at de respekterer fangene som sine medmennesker, så langt det er mulig da. Paul Edgekomb snakker også personlig til fangene inne i cellene, i alle fall John Coffey, og med det viser han dem hvem som har makten. Husk den gamle.

”Wild Bill”: Du ser det i øynene hans at han heter Wild Bill. Det lyser rett og slett råskap, brutalitet og ertelyst av dem. Jeg synes personlig han var ganske morsom i begynnelsen på grunn av all den kvalmen han lagde for betjentene, men etter jeg fikk vite hva han hadde gjort fikk jeg lyst til å kverke han. At voksne mannfolk har ”gøy” med småjenter på den måten, er noe som får det til å boble over inni meg. Og det at han drepte dem med deres egen kjærlighet til hverandre er… jeg har ikke ord.

2. Kameraføringa.

Jeg synes ikke kameraføringa i denne filmen utpekte seg på noen spesiell måte fra andre filmer jeg har sett. Allikevel var det to scener jeg merket meg på grunn av måten de filmet. Det ene var helt i begynnelsen, hvor filmingen forgår i det høye gresset. Det andre var måten de i første gang presenterte John Coffey. Man fikk inntrykk av en mektig personlighet.

3. På samme side som kameraføringa synes jeg lyden utpeker seg i begynnelsen. Man fikk med en gang inntrykk av at noe var galt. Noe knøt seg inni meg. Det var som høre lydene i farens hode der han gikk å lette, etter noe som jeg sener fikk vite var de to små jentene hans. Lyden var som en slags summing med spor av stemmer og hundeglam i et slags ekko, jeg synes det var kjempebra laga.

Musikken ellers var mye fra den tiden det hele foregikk. Det skyldes nok at Paul hørte en god del på radio. Ellers la jeg ikke noe særskilt merke til musikken, har fått høre i ettertid at det var en spesiell musikk når Mr. Jingles var i bildet, men det fikk jeg ikke med meg.

4. The point of no return.

Jeg er litt usikker på akkurat hvor “the point of no return” skal være. Men det er selvfølgelig i forbindelse med at de frakter John Coffey til Hal og Melindas hus. Det punktet der det i alle fall er for sent å snu er når Hal har oppdaget dem utenfor huset sitt. Da er det barre å fullføre og satse på at det går bra. Men de har før dette punktet også tatt mange valg som vil gjøre det serdelses problemfylt å snu på halvveien.

5. Moralen/ budskapet i filmen.

Det filmen setter fokus på er hvordan man skal behandle sine medmennesker uansett hudfarge eller bakgrunn. Det å lytte til et annet menneske uten å tenke på fordommer.Filmen viser at alle mennesker kan forbedre seg. Jeg synes det er et like aktuelt tema i dag som det var den gangen. Det er slettes ikke slutt på rasismen her i verden.

Denne filmen tar også opp et tema som har vært diskutert mye i mediene i det siste, dødsstraff. Er det riktig å avslutte et menneskeliv på denne måten? Hva om man i ettertid finner ut at vedkommende var uskyldig!

6. Konflikter.

Den ytre konflikten: For Paul, og også de andre vaktene, er nok Wild Bill og Percy de personene de plages mest med. Selv om Wild Bill er både uforskammet og frekk synes jeg at Percy er det største problemet de har, Wild Bill sitter tross alt bak lås og slå og kan ikke gjøre annen skade enn å være motbydelig. Percy kan derimot føre til at Paul og de andre mister jobben.

Den indre konflikten: John Coffey sitter i fengsel for noe han ikke har gjort, i tillegg hjelper han mange med sine spesielle evner. Dagen for henrettelsen nærmer seg. Paul fortviler. Hva skal han gjøre? Han finner ikke på noe fornuftig. Til slutt snakker han med John selv som sier at det bare er dumt å prøve å redde ham.

7. Musas rolle.

Den lille musa mr. Jingles er et bilde på at selv om man er liten så kan man være til stor glede for andre. En trenger ikke å være stor for å utrette store ting.

Kanskje er den lille musa et tegn på håp? Hver gang det ser ut som at nå har den ikke sjangs klarer den allikevel å lure seg unna.

8. John Coffeys evner.

Jeg er glad ikke alle går rundt med slike evner som John har, jeg så selv i filmen at han kunne bruke dem på mange forskjellige måter. John brukte kreftene sine til å gjøre det rette, ifølge meg, men hva ville hendt hvis Wild Bill hadde hatt disse evnene. Han kunne gått rundt og smittet folk i hytt og vær.

Det å ha slike evner trenger ikke å være en positiv ting selv om du kan utrette mye godt. Jeg vil heller si at det er en byrde enn en gave. I tillegg til denne byrden John var alene om å bære var havnet han også på grunn av sine krefter i ei knipe som kostet ham livet.

Det er egentlig ikke til å unngå å nevne Jesus når jeg er i gang med John Coffeys evner. Akkurat som Jesus, brukte John sine krefter til å helbrede. Han vekket til og med musa opp av døde, og det er virkelig et tegn på at kreftene hans er mektige. En annen ting som John og Jesus har felles er at de begge ble henrettet uten egentlig å ha gjort noe galt. (Nevner bare til slutt at de har de samme initialene.)

9. Debatten om dødsstraff.

Denne filmen kan ses som et innlegg i debatten om dødsstraff fordi det er dødsstraff den handler om. Tenk at uskyldige mennesker kan miste livet for noe en annen har gjort! Man kan også diskutere om dødsstraff er en straff for skyldige.

Det jeg synes er det verste med dødsstraff er at noen har som jobb å avlive et annet menneske. For det første tror jeg ingen har godt av å se noen død, det gjør noe med deg. For det andre kan det gå til hodet på folk. Se bare på Percy som ikke ville slutte før han hadde fått lede en sermoni, og på de andre mennene da de flirte av fangen som sa han skulle bli stekt kylling.

En av de tingene som jeg reagerte på i filmen var hvor lenge og detaljert de viste selve henrettelsen. Jeg tror folk kan ta skade av å se på slikt. Det har det vært snakk om i nyhetene etter at barn i USA hengte seg etter å ha sett henrettelsen av Saddam Hussein.

10. USA på 30-tallet.

Det første vi ser av fangeleiren er en stor mengde fanger som står og hakker i jorda. Alle er svarte. Jeg kan ikke se en eneste hvit mann i mengden. Var det ingen av de hvite som gjorde noe galt i USA på 30-tallet?

Fakta er at de hvite styrte over de svarte. De eide ingen respekt for dem som medmennesker. Et godt eksempel fra filmen er advokaten som sammenligner John Coffey med en hund! Etter min mening var det de hvite som skulle stått der og hakket i grava, det er i hvert fall det jeg tenker når jeg ser de stakkars mennene står der og hakker i jorda til nesten ingen nytte.

På en måte kan man etter å ha sett denne filmen si at USA var preget av undertrykkelse på denne tiden. For i tillegg til at de svarte var under de hvite var konene under mennene. Ingen av damene som vi møtte i filmen gjorde noe annet enn å stelle hjemme for mann og barn.