"Den nye døden" er skrevet av Hans Børli. Diktet kom ut i diktsamlingen "Likevel må du leve", i 1952.

Børli kom fra Eidskog i Hedmark hvor han ble født i 1918. Han var skogsarbeider av yrke, og mange av diktene hans bærer preg av dette. Børli mottok også mange litterære priser.

Dette diktet er utradisjonelt oppbygd. Det har ingen fast form eller rytme. Dette er også et av de diktene hvor han ikke trekker inn spesielle erfaringer fra skogsarbeider-yrket. Diktet bærer sterkt preg av teknologisk nyvinning og av hendelsene som fant sted under andre verdenskrig. Som eksempler kan nevnes: "han griper med nikotingule fingre rundt rattet i panservognen (...), "han stirrer med iskalde fiskeøyne ned på formelen i koden som avslører de siste forbedringer av H-bomben." Børli avslører her sin frykt for de nye drapsmaskinene som ble utviklet under og etter den andre verdenskrig.

Til tross for Hans Børlis bakgrunn som skogsarbeider, bærer diktet preg av klassisk dannelse. Det er et meget gammelt dikterisk trekk å dra inn Karon, ferjemannen i gresk mytologi, han som frakter de dødes sjeler over elva til dødsriket, Hades. Men nå sitter Karon og ønsker seg et Spello-Gyro styrte skip i stedet for den gamle prammen sin.

Her bruker dikteren ironi, et gammelt, velkjent lyrisk virkemiddel.

Et av de viktigste momentene i "Den nye døden" er motsetningene mellom den "gamle" og "nye" døden. "Den gamle døden han med ljå og timeglass og klemt i kirkeklokker, han kan simpelthen legge seg til å dø sin egen gammeldagse død." Børli beskriver her den gamle døden som primitiv og enkel i forhold til den nye dødens kirurgiske presisjon: "Han sitter i messen på flyplassen og drikker en halv coca-cola før han starter opp superfestningen med kurs for en fjern by, han disser i mordets orgasme bak mitraljøsen som spyr ut to tusen kuler i minuttet(...)"

Superfestning er forøvrig en direkte norsk oversettelse av den amerikanske flytypen Superfortress som ble utviklet etter andre verdenskrig og brukt bl.a. i Koreakrigen som startet omtrent da diktet kom ut.

Innholdet i diktet er dypt pessimistisk. Teknologien har tatt overhånd. Menneskene har alltid slått hverandre i hjel, men mens de tidligere hadde bare klubber og nevene å drepe med, har den nye teknologien gitt dem helt uante muligheter: "Han sprøyter lidenskapsløst brennende fosfor inn i barneansikter(...)"

Mot slutten av diktet sier Børli at Karon snart skal evakuere livets slagne divisjoner bort fra det siste brennende Dunkerque. Under andre verdenskrig led England og Frankrike et stort nederlag ved den belgiske byen Dunkerque. Ved hjelp av nær sagt alt som kunne flyte greide imidlertid engelskmennene å evakuere sine tropper tilbake til England mens Dunkerque sto i brann.

Når Børli bruker uttrykket "det siste brennende Dunkerque", får man en følelse av at han mener menneskene er i ferd med å ødelegge hele kloden med sine kriger.

Siden Børli skrev diktet "Den nye døden", har drapsteknologien gjort "framskritt" Børli sikkert aldri hadde drømt om. "Smarte" bomber og datastyrt krigføring lå nok langt fra hans tenkning. Likevel har diktet "Den nye døden" kanskje enda større aktualitet i dag enn da Hans Børli skrev det i 1952.