Diktet «Holdeplass» er skrevet av Kjersti Ericsson. Det ble gitt ut i en samlingen «Drømmen og kompasset» i 1981. Temaet i diktet kan være «ubeskyttet» fordi det gjennom hele diktet beskrives hvordan disse jentene er ubeskyttet for kulden.

Motivet i diktet er jenter med lite klær i vinterkulda. Ericsson har valgt å skrive et tradisjonelt dikt uten rim, men med rytme i de korte linjene. Det er et såkalt modernistisk dikt. 

I teksten finnes det flere gode virkemidler som gjentagelser, ved at ordet «jenter» blir tatt i bruk flere ganger synliggjør dette at budskapet i hovedsak gjelder det kvinnelige kjønn i en viss alder. Da det gjentas «for noen skal jo se» får vi en følelse av at disse jentene hun snakker om, gjør alt det de gjør for andre, fordi de tenker at det er slik en jente skal kle seg i dag. Kanskje det forfatteren prøver å få frem ved dette er at vi ikke skal rette oss så mye etter andre, men heller sette våre egne behov foran andres nytelse.

Et annet virkemiddel er ordvalgene. Hun har i diktet valgt å bruke ord som får oss til å føle at det er en kald og litt trist atmosfære når vi leser diktet. Hun skaper også kontakt med leseren og vi føler at hun snakker direkte til oss da hun bruker ord som «dere».

Budskapet Ericsson kommer med i diktet sitt, er at vi jenter burde beskytte oss mer mot kulda. Eller kanskje heller beskytte oss mot verden, slik at vi kan være mer klar for det som kommer, fordi verden kan være et kaldt sted for unge jenter.

Virkemidlene fungerer godt i å få fram budskapet på en god måte og er med på å påvirke følelsene til leser. Det som teksten tar for seg er et tema og budskap kan fortsatt være relevant i dag.