Dette er en reklame for den norske iskremprodusenten Diplom-Is, og inngikk i en stor reklamekampanje i 1998. Hensikten med kampanjen var å ta opp kampen med den svenske iskremprodusenten GB-is som prøvde å ta en del av det norske iskremmarkedet. Man kan nesten kalle det en iskremkrig mellom Norge og Sverige. Denne annonsen vakte stor oppsikt når den ble lansert (ut i fra teksten å dømme sannsynligvis en gang rett før 17. mai.) og er Diplom-Is sin hevn mot svenskene. Det ble sterke reaksjoner fra svenskene og det endte i rettssak. Målgruppen for denne reklamen er foreldregenerasjonen, av den grunn att den inneholder mange henvisninger til historien, som de unge kanskje ikke har hørt så mye om. Det er teksten som er det mest dominerende i denne reklamen, noe som gjør at reklamen appellerer mye mer til voksne enn barn. Barna vil syns det ser kjedelig ut, og vil dermed ikke lese en slik reklame. Diplom-Is vil rette seg mot de voksne, voksne med ett kunnskapsgrunnlag i historie som gjør at de forstår reklamen, fordi det er de som kjøper is til familien og til ungene på nasjonaldagen. De som har lagd reklamen spiller bevisst og uten hemninger på den norske nasjonalfølelsen og det at nordmenn vil ha det ekte norske når det er 17. mai. Dette kan være på grensen til det nasjonalistiske, innvandrere i Norge kan føle seg diskriminert og sett på som mindreverdige av en så dirrekte annonse. Den sier jo ganske klart at det som ikke er norsk, er dårligere enn det som er det.

Bjørnstjerne Bjørnson er brukt som en fiktiv sender i de såkalte ”sitatene”. Det er ikke sitater av ham direkte, man kan bare oppfatte det slik. Det står ”fritt etter” og ”eller som Bjørnson ville ha sagt”, de som har laget reklamen har altså bare vridd på det Bjørnstjerne Bjørnson sa. Ved å bruke ham som fiktiv sender får de nordmenn til å tenke på den norske nasjonalsangen som han har skrevet og det ”urnorske” riksmålet han brukte. Overskriften til denne reklamen er ett sitat fritt etter Bjørnstjerne Bjørnson sin tale på Stiklestad i 1882. ”Landsmænd! Det er på høi Tid at give svenskerne en ny Lektion i hvad norsk Selvstendighed er.” Dette vil med en gang få oss til å tenke; ”Hvilken leksjon? Om hva?” Overskriften skaper engasjement hos leseren, og han eller hun blir nysgjerrig på å lese resten. Diplom-Is har brukt språket som hovedsender til å formidle budskapet sitt, men midt i all teksten er det ett bilde av en båtis med det norsk flagg oppi. Bildet er egentlig lite i forhold til mengden med skrift, men bildet viser likevel godt igjen med fargene sine rødt, hvitt og blått som står i kontrast til resten av annonsen. Denne fargeklatten midt på siden fungerer som ett blikkfang, da den med sine sterke farger skiller seg tydelig ut fra resten av siden. Under bildet av båtisen er det noen linjer med informativ tekst; ”Hvert år spiser nordmenn ca. 103 millioner småis fra Diplom-Is. Derfor blir vi ikke overasket når de aller fleste sier de foretrekker norsk fløteis.” Nederst er det skrevet en slags appell for hele anonnsen; ”Lad et rungende Nei til svensk Margarin-Is gjennlyde den 17de Maj.”

Det er ikke mye saklig, informativ informasjon i denne teksten, kun det lille som står under bildet. Hoveddelen begynner med å prøve å provosere leseren. ”Det er ingen tvil. Frekkheten må være en svensk oppfinnelse! Først kjøper de Vegard Ulvang og Bjørn Dæhlie. Og nå prøver de å få oss til å kjøpe svensk GB-is på selveste 17. mai. Jo, du hørte riktig. Svensk is på syttende mai!” De får frem provokasjon ved å bruke navnene til nasjonalheltene og skikongene våre Vegard Ulvang og Bjørn Dæhlie. Tenk dem tok svenskene fra oss og fikk dem til å bære svensk reklame. Noe så grusomt! Og om ikke det var nok så skal de ta fra oss det siste vi har av nasjonal stolthet (høres det ut som), nasjonaldagen! Det får da være grenser til frekkhet. Nå har de fleste nordmenn alle sanser klar og bare venter på å få høre mer om disse grusomme svenskene. Da setter Diplom-Is inn ett nådestøt, de kommer med ett retorisk spørsmål. ”Er det ikke på tide at vi minner om hva som skjedde i 1905? Om at vår selvstendighet er urokkelig, både når det gjelder Norge som nasjon og som iskrem nasjon?” Svaret blir lagt i munnen på oss; ”Selvfølgelig skal vi ikke la svenskene få makten over oss igjen.” Det å spise svensk is blir nesten fremstilt som landssvik og synonymt med å la svenskene få kontrollen i Norge igjen, Diplom-Is gjør produktet til et nasjonalsymbol.

Videre hagler det med negative ord om den svenske ”margarin-isen”, imens lovordene om den norske fløteisen sitter løst. Det svenske isen blir i hele reklamen sett på noe mindreverdig enn det norske. Den er ikke laget av fløte, men derimot olje! Nå trekker de frem OL i Albertville, der nordmennene gjorde det mye bedre enn svenskene. De skriver det at kvaliteten på den svenske iskremen ligger like langt bak deres, som resultatene gjorde i Albertville. Diplom-Is forteller også det at de lenge har laget is for ett av verdens mest anerkjente iskremmerker, og at dette skyldes den rene norske fløten som deres is blir laget av og de andre naturlige råvarene de bruker. Det er ikke måte på bruk av plussord når de snakker om den norske fløteisen. Nå som de har prist sitt eget produkt begynner de å rakke ned på den svenske iskremen, og kommer med en ”sjokkavsløring” om den svenske GB-isen. Her bruker den norske iskremprodusenten minusord for å beskrive svenskene sitt produkt. ”Mesteparten av den svenske iskremen er laget av margarin, som er mye billigere, som igjen er laget av olje!” ”Hvis vi nordmenn ville spise is laget av olje, skulle vi vel ha visse forutsetninger for å lage den selv. Uten å ha svensker til å gjøre det for oss!” Med dette hinter de til at vi i Norge har da hele Nordsjøen full av olje hvis vi vil lage is av det, selv om jeg tviler sterkt på at det er samme type olje svenskene i alle tilfelle har brukt!

”Nei, vi som lager norsk iskrem er ikke redde for den svenske isen,” påstår de så. Men si meg da; hva er da grunnen til denne annonsen? Den er jo ett tydelig tegn på att norske Diplom-Is føler svenske GB-is som en trussel. De forteller videre om en stor, såkalt smakstest som de har gjennomført, der de aller fleste svarte at den norske fløteisen var absolutt best. Hvordan denne testen ble gjennomført sier de ikke noen ting om, noen konkrete, dokumenterte resultater kan de heller ikke vise til. Så sier de det at de ikke skal hindre deg i å prøve den svenske isen hvis du har lyst til det. Mellom linjene forstår man at de mener du kan da det, hvis du enda ikke har forstått at vår is er mye bedre en svenskenes! Bare ikke synk så lavt at du spiser svensk is på nasjonaldagen. ”La oss bruke denne dagen til å markere vår suverenitet, ikke bare som nasjon, men i høyeste grad også som iskremnasjon.” sier de. Før de på ny ”siterer” Bjørnson: ”Hold den herlige norske Iskrem højt på denne Dag, thi også den er et Symbol på selvstendighed for Landet.” Her blir fløteisen brukt som ett symbol på det norske flagget, man skal holde den høyt og vinke med en akkurat som med ett flagg.

Norske Diplom-Is har oppnådd akkurat det de ville; provosere og få en reaksjon fra svenskene. De har skaffet seg mye oppmerksomhet gjennom media på grunn av at svenskene tok saken til retten. ”All PR er god PR” sies det, så i mine øyne har denne annonsen vert svært vellykket for Diplom-Is