"Djevelen holder lyset" er en "psykologisk kriminal roman". "psykologisk" sier jeg, fordi boken leker litt med de innerste følelsene til folk. Den tar for seg hvordan mennesker kan være noe helt annet, enn det virker som. Og at alle har noen sider ved seg, som man kanskje ikke vet selv. Selvsagt blir det en krim roman, p.g.a mordsaken.
Motivet er ungdommer som ikke ser helt klart i forholdt til grenser og lover. De reagere straks, etter hva impulsene deres forteller dem. Ingenting forteller dem, at impulsene er feil. Det er derfor "ulykken" med Andreas skjer. Det er det som er årsaken til at Irma handler slik hun gjør.
For eksempel Zipp og Andreas trenger penger til en tur på puben. De finner ei kjerring og raner henne. De ser ikke helt konsekvensene av det, de tenker bare på øllet. Ingen av dem har satt seg en grense, eller gjort seg opp en mening om hva som er riktig og galt

"Djevelen holder lyset" har en utspekulert struktur. Den er en vanlig tredjepersonsfortelling som skifter fokus mellom de to ungguttene Andreas og Zipp og politiet med Sejer og Skarre, men den er også i store deler en intens, svart og intens meddelelse fra Irma Funder til en verden som aldri har forstått henne. Irma forteller i førsteperson. Mye av det som skal skje i romanens "viktige" historier, har allerede hendt da vi møter henne første gang. F.eks Mordet på Andreas, det får vi vite med en gang, likevel holdes spenningen ved like.
Det er også en litt mindre historie, om betjent Sejer, om kjærlighteslivet og yrkeslivet hans. Dette vi si at det er to "hovedfortellinger", den ene i første-person, og den andre i tredje-person
De to "hoved" historiene krysser hverandre første September, kveldstid. Etter det, holder begge historiene en "paralell linje". Handlingen foregår i Drammen, slik som alle Karin Fossum bøker gjør. Historiens klimaks forekommer i kirkegården, da Andreas kommer ut av skapet og forteller Zipp at han er homofil. Andreas sin "utbrudd" gjør Zipp litt skremt, og Andreas føler nok at han har noe å bevise ovenfor Zipp. Andreas sin usikkerhet blir spilt ut, ved å forsøke og rane ei dame som tilfeldigvis gikk forbi. Til da har alt gått "helt vanlig", det har ikke skjedd noe av stor betydning for vennskapet, men da blir alt annerledes.
De mest uthevede konfrontasjonene er nok de mellom Andreas og Zipp. Skal de holde kjeft om babyen eller skal de fortelle alt? Andreas forteller at han er homo, det er en viktig konforntasjon/hendelse. Sejer og Sara, problemet med hasj bruket hennes kommer tydelig frem. Synes også at da Andreas sier til Irma at hun er syk og har problemer, er veldig intens. Ble litt redd da han bablet i vei, Irma klarte ikke mer, og drepte han.
Kronologien er brutt i historien. Fortelleren tar oss først med til en tid etter selve hendelsene det skal fortelles om. Så hopper fortellingen til starten av handlingsrekka.
Vendepunktet er når Andreas bryter seg inn i Irma’s hus, fordi det er da Irma viser hvordan hun egentlig er. Han entret løvenes hule, han hadde ingen sjans til å komme ut igjen.En veldig viktig hendelse, er da Irma finner ut at Andreas er sønnen til veninnen hennes "Runi". Hun tar vekk sløret foran ansiktet hans, skriker, og løper opp. Andreas blir drept av Irma, han ligger i kjelleren en stund og har det vondt. Dagen etter blir han meldt savnet, og da de finner han død, starter på en måte avslutningen. Avslutningen topper seg når Ingemar, kommer inn i historien. Det røpes såpass mye at man kan spekulere litt på at det kanskje var han, som drepte faren, for penger??. Han røper at han bare har 4 år til saken blir foreldret. Alt slutter i et helt åpent spørsmål om hvor det har blitt av Zipp og hva som skjedde med mannen til Irma.
Handlingen strekker seg fra et sted på tidslinjen, ikke så lenge før 1/9 (avhør hos Sejer), til 10/9.

Det er brukt to synsvinkler i boken. En når Irma forteller, det er jeg-synsvinkel, og en annen når handlingen foregår, da er det 3. Persons-synsvinkel. Jeg tror forfattteren har gjort det på denne måten fordi:
-Jeg-synsvinkel hos Irma: Jeg-synsvinkel brukes vanligvis om hovedpersonen, men man kan fundere litt på om Irma er hovedpersonen. Ved bruk av jeg-synsvinkel blir man veldig godt kjent med personen. Man får et "tettere" forhold til personen. Man danner et ganske tydelig bilde av Irma. Man analyserer henne, og da er man over i psykologien. Irma fremstilles ensidig. Hun inrømmer ikke at hun er sinnsyk, men det skjønner man lett ut fra det hun gjør, og sier. Men man kan være kritisk til det hun sier om seg selv, jeg tror ikke hun er så "normal" som hun vil ha det til. Dette er fine sider ved jeg-synsvinkel.
-3. Persons-synsvinkel: Det er mye lettere å skrive en spennende og artig historie, når man bruker denne vinkelen. Det blir litt lettere å lese, og man lever seg mer inn i historien. Når man skriver i en -3.Persons-synsvinkel er det viktig å beskrive steder, folk osv. Slik at leseren kan leve seg inn i nettopp det som blir skrevet.. -Jeg-synsvinkelen, er ganske ensformig, nesten tragisk. Mens 3.person-synsvinkel er morsom og forholdsvis lett skrevet, med noen unntak.
Med hyppig bruk av vekslende synsvinkler, skildrer Fossum livet til Irma, og alt som skjer rundt henne. Ikke bare fra hennes synspunkt, men fra Andreas sitt også. Man får kanskje flere versjoner av Irma. En fra henne, en annen fra folk rundt. Vekslende synsvinkler gjør det artigere å lese.

Andreas og Zipp har ikke gått noe særlig på skole, og antageligvis ikke foreldrene heller. De har lite med penger, og Zipp er arbeidsløs. Vi befinner oss i et middelklasse samfunn i Drammen. Det er ganske lite med folk der, Irma har få naboer.

Det er store kontraster i det sosiale miljøet. Irma er ei gammel dame, som bor alene i en villa utenfor byen. Hun har ikke noe særlig med venner, men trives best slik. Sejer derimot, er utadvendt, liker å gå ut, og er sammen med Sara. Man finner også flere kontraster, som F.eks Irma og Andreas/Zipp. Irma er et ordensmenneske, mens Andreas og Zipp er to "rotehoder". Så når de kommer inn og ødelegger Irma’s kontroll, klikker det helt for henne. Ingen synes å ha noe spesielt med penger, men samtidig er det ingen som ikke har noe. Det er vel det jeg legger i middelklassen.
Drammens-elva renner gjennom, det er akkurat på kanten til at den fryser. Man skulle tro at det var et lite, koselig sted, men det er mer som et ganske grått og kaldt miljø. Boligområdet består av flere gamle hus, som kunne trengt og blitt pusset litt opp.
Tåken ligger i lav høyde, den preger humøret til de som bor der. Det er en depressiv bølge som rammer Drammen, en middels kald september måned. Folk går med hode bøyd litt ned mot bakken, mens de går bortover og gjør de dagligdagse tingene. Løv bladene letter noen par cm I ny og ne, rett utenfor den gamle kirken. Løvene ligger der forstyrret bare av vinden, helt til to unge gutter slenger seg over de, og sender de vekk fra den gamle kirken……..

Andreas Winther er en vedlig sentral person, og sammen med Irma er de to "hovedpersonene". Han en veldig pen gutt, kanskje for pen til å være gutt!? Han har et perfekt ytre, og er selvsagt populær hos jentene. Men folk ser på han med rare øyne, fordi han viker spesielt femi. Han er nemlig homofil, men det vet ingen om. Ikke før han kommer ut med alt på kirkegården. Han kan ikke være mer enn 18-20 år, har antageligvis nettopp fått lappen. Andreas bruker lyse og vide klær, noe som kanskje representerer Andreas som en person. Han er godhertet, men har et problem med å se grenser og lover. Andreas er helt klart overlegen i forholdet hans med Zipp. Han bestemmer hva de skal gjøre, og han bestemmer at de ikke skal få noen flere folk inn i "gjengen" deres. Sikkert fordi han liker å ha kontroll, og det at han er homofil. Han vil sikkert ikke at flere enn Zipp skal finne det ut, ialfall ikke rundt der i traktene. Han har levd i skapet en god stund, men kommer ut med det i kirkegården. Han har hele tiden brukt Anna Fehn som alibi for at han er hetero. Andreas er ikke veldig sosial, han bor hjemme hos fortsatt hjemme. Han liker å bare "cruise" rundt med Zipp, ta noen øl og se på TV. Han har en enkel livsstil, men jeg synes ikke han virker som en særlig enkel person.

Sivert Skorpe (Zipp) er en veldig enkel fyr. Han er litt lubben, men har har fortsatt draget på damene. Han er arbeidsløs, han og Andreas deler pengene Andreas tjener på "Cash ’n’ Carry". Det sier seg selv at det blir litt lite. Han er fremstilt som en blid kar, kanskje en litt latterlig figur. Zipp ønsker nok å få med noen par folk til med i "gjengen" deres, men Andreas nekter de. Zipp er ikke en sterk person, det merker man lett. Han er kanskje litt lett påvirkelig, og han vil gjøre det meste man ber han om. Under ranet av kjerringa, stivner han av skrekk da han ser barnevogna gå mot kanten, og han prøver å redde vogna fra å kjøre utfor stupet. Jeg tror det betyr at han kanskje ikke er helt med på hva de driver med. Han gjør det vel mest p.g.a Andreas.


Irma fremstår som en stygg, gammel og ensom dame. Hun har hatt en tøff fortid, men den virker nok litt tøffere inn på henne, fordi hun tåler ikke mas eller stress. Irma er asosial uten tvil, men prøver å virke litt normal ved å gå sammen Runi, moren til Andreas. Irma hadde en mann, og har en sønn som heter Ingemar. Hun prøver å virke så feilfri som mulig. Hun har en jobb som sekretær eller noe lignende. Da hun blit utsatt for den episoden med Andreas, blir hun gal. Mørke krefter tar overhånd i henne. Hun har psykiske problemer, og hun bærer på en kunstig tarm som henger utenfor. Desto mer jeg leste, jo mere skjønnte jeg hvor rar hun var. Blir nesten litt oppgitt over henne.

Sejer er en enkemann, han har en datter og et barnebarn. Han er sammen med Sara, som er mye yngre enn han. Han føler at han kanskje er litt for gammel og grå for henne. Sejer blir beskrevet som en rolig, men utadvendt mann. Han tar helt klart yrket sitt alvorlig, og bruker masse tid på det. Han vet ikke helt hva han skal gjøre med at Sara røyker hasj, skal han anmelde det? Sejer virker overraskende normal vil jeg si, og det føles nesten godt å lese om han, etter å ha lest om Irma. Han lever et fint liv med dame, hund, allright hus, og stabil økonomi.

Det er mange temaer i stykket, noen mer omfattende enn andre. Robert skyter Anita, han mener ikke å drepe henne, men han vil bare ha oppmerksomheten. Han liker ikke at andre klår på drømmedamen hans. Han blir misunnelig. Irma er kanskje også misunnelig på andre som ikke har kunstig tarm, og som ser bra ut. Hun kommenterer stadig utseende til Andreas.
Jeg tror ikke det er tilfeldig at episoden hvor Andreas forteller alt, skjer på kirkegården.Dette gir oss et bilde av hvordan kirken ser på homofili, og at kanskje er forandringer rundt hjørne?. Det er tilfeldighetenes spill, impulser som inntreffer, og som man følger. Andreas og Zipp lever på plutselige impulser, de får et kick av det, eller så trenger de penger. Ensomhet. Irma er ensom, men hun liker det. Andreas er ensom på den måten at han lever alene med sannheten sin, helt til han gjør Zipp oppmerksom på det.
Zipp strever med seg selv etter at han har tystet på Andreas. Han sa i avhøret at Andreas var homofil. Og han føler derfor at han har sviktet vennskapet, og Andreas. Vennskapet er også temaet på kirkegården. Hvordan skal det gå mellom Andreas og Zipp nå? Vil alt bli annerledes? For å glemme hele episoden, for å redde vennskapet, raner de Irma.
Det er også lagt vekt på lys og mørke. Irma er mørke i romanen, den slemme, fæle personen. Andreas blir liggende i mørket i kjelleren. Sejer er det lyse, den hyggelige, snille personen.
Alibi står også sentralt. Andreas bruker Anna Fehn som alibi for at han er homofil, mens Irma bruker Runi som alibi for at hun er normal. Irma klarer ikke å finne en vei ut av mørket, fordi djevelen holder lyset. Og djevelen misleder henne.

Jeg synes romanen var veldig fint satt opp, og har en veldig bra historie som man kan gruble litt på. Men jeg synes også at den var litt kjedelig til tider, litt vanskelig skrevet for en som meg kanskje. Føler at jeg fikk med meg de viktigste tingene. Jeg skjønner at den har fått utrolig bra kritikk, men jeg synes den var litt for vanskelig for oss, ialfall når vi får slike spørsmål. Boken tar opp veldig mange temaer, temaer som man kommer på en uke etter man har lest boken. Karin Fossum legger litt opp til hver enkelt som leser boken, og det synes jeg er mystisk og fint. Jeg sier ikke at det var uoverkommelig, men vanskelig og tidskrevende. Boken var ganske spennde satt opp, og hun kom med mange fine bilder.